Biologi i 1000 år

1000-tallet

Abu Ali al-Husain ibn Abdallah ibn Sina (Avicenna) (980-1037)

Den mest kjente av de muhammedanske tenkerne i begynnelsen av tusenåret var Abu Ali al-Husain ibn Abdallah ibn Sina, som ofte brukte den latiniserte kortformen Avicenna - i dag skriver vi igjen helst kortformen ibn Sina. Fortsatt er han regnet av muslimene som en av deres største filosofer. Han ble født 980 i Kharmaithen i Bukhara (i nåværende Usbekistan) i Sentral-Asia og døde 1037 i Hamadan i nåværende Iran. Vi kjenner relativt godt til livet hans fordi han skrev en sjølbiografi som ble ytterligere supplert med detaljer fra en biografi en av studentene hans skrev. Ibn Sina skrev omkring 450 arbeid, hvor 240 har overlevd til i dag. Av disse er 150 om filosofi, mens 40 er om medisin. Han skrev også om botanikk, geologi, matematikk, astronomi, psykologi, teologi, politikk og logikk. Videre konstruerte han astronomiske instrumenter, f.eks. for å observere koordinatene til ei stjerne.

Side fra ei arabisk urtebok, "Skapelsens under".

Ibn Sina ble opplært av sin far som var guvernør i en av sultanen av Bukharas besittelser. Hjemmet var møteplass for mange lærde. Allerede som barn imponerte ibn Sina både faren og hans lærde venner. Som 10-åring hadde han lært de fleste viktigste arabiske diktene utenat, som 13-åring begynte han å studere medisin, og allerede 16 år gammel hadde han behandlet sine første pasienter. De fleste kunnskapene skaffet han seg ved sjølstudium, men han fikk også utdannelse i logikk og metafysikk fra datidas beste lærere. Etter at han hadde kurert selveste sultanen, fikk han tilgang til det kongelige biblioteket, som skulle få stor betydning for de kunnskapene han videre tilegnet seg.

Farens død og politisk uro forandret livet til ibn Sina. Han begynte en omflakkende tilværelse fra by til by, dels som lege, jurist, lærer eller administrator. Om kveldene pleide han å samle studenter rundt seg for vitenskapelige diskusjoner. Til tross for sitt turbulente liv, greide disse diskusjonene å holde ham intellektuelt oppe.

Han slo seg til ro i Hamadan i det vestlige Iran, og var ei tid hofflege for sultanen der. Men på grunn av politisk uro ble han fengslet en kort stund. Og da prinsen som han tjente døde, bestemte han seg til å flykte fra Hamadan. I 1022 dro han forkledd til Isfahan hvor han virket både som lærer i filosofi og medisin og som livlege for den lokale prinsen. Her levde han resten av sitt liv i fred og kunne konsentrere seg om vitenskapen.

Ibn Sinas to viktigste verk er "Boka om helbredelse" og "Canon medicinae". Begge ble påbegynt mens han var i Hamadan. Den første er en vitenskapelig encyklopedi som dekker logikk, naturvitenskap, psykologi, geometri, astronomi, aritmetikk og musikk. Han observerte blant annet en passasje av Venus over solskiva, og trakk den slutningen at Venus var nærmere Jorda enn Sola (over 500 år før Kopernikus!). Den andre regnes ofte som den mest berømte enkeltbok i medisinens historie. Den ble den muslimske legekunstens hellige skrift i lang tid. Canon betyr rettesnor - en systematisk sammenstilling av hele den teoretiske og praktiske medisin med alle dens spesialområder og hjelpevitenskaper. Her står blant annet inngående beskrevet hvorledes urinundersøkelser bør gjøres (og danner på en måte bakgrunnen for moderne urinprøver). Ibn Sina grunnla uroskopien og gikk systematisk til verks: Hvorledes var pasientens sinnstilstand når han skulle late vannet? Hvordan sov han om natta? Når og hva hadde han spist sist? Hvordan var hans avføring? Hvor og når hadde han hatt samleie sist? Uringlasset måtte være skikkelig rent. Urinen måtte gis mulighet for å danne bunnfall. Avicenna var dessuten klar over at pasientene kunne drive gjøn med ham, f.eks. komme med en urinprøve fra et esel, en geit eller sau. Derfor utviklet han metoder til å skille menneske- og dyreurin, og andre forfalskninger som honningvann og fruktsaft. Videre inngår detaljerte beskrivelser om innsamling og bruk av legeplanter og tillaging av medisiner. Blant annet om piller overtrukket av gull eller sølv, for på den måten å bli utsatt for Solas og Månens ekstra innflytelse. I alkymien representerte gull Sola og sølv Månen.

Ibn Sina søkte å integrere alle aspektene av vitenskap og religion til en stor metafysisk visjon. Med dette forsøkte han å forklare intet mindre enn universets dannelse så vel som å belyse problemer som ondskap, profetier, mirakler osv. Disse tankene brakte ham på kant med ortodokse muslimer. Ibn Sina benektet personlig udødelighet og at Allah skulle ha noen interesse av enkeltskjebner. Det er mulig at han ble tatt av dage av sine motstandere. Han deltok på flere militære utmarsjer, og på sin siste utmarsj - til Hamadan - døde han av en mystisk magesjukdom. Ting tyder på at han ble forgiftet.

Ibn Sinas viktigste bidrag til biologien er at han oversatte og studerte skriftene til Hippokrates, Aristoteles, Galenos osv. Han brukte elementer fra dem i sine egne teorier. Som filosof var han aristoteliker, men forsøkte, iallfall i det ytre, å bringe den i overensstemmelse med Muhammeds lære.

Ibn Sina er en av islams største tenkere. Her avbildet på et sovjetisk frimerke.

"Canon medicinae" ble en av Europas viktigste lærebøker i medisin i over 500 år, og var i bruk opp til midten av 1600-tallet. Den fikk blant annet enorm innflytelse på Salerno-skolen. For eksempel skrev Kristian III til Københavns universitet "... thi lærde læger bør ikke tåle, at Avicenna forjages fra universiteterne".

Oppkalt etter ibn Sina: Mangrovebusken Avicennia germinans.
Kilder
Asimov, I. 1966. Biologiens utvikling. Oversatt av Brynjulf Valum.
   - Cappelens realbker, J.W. Cappelens Forlag A/S, Oslo.
Bergmark, M. 1968. Lægekunst, tro og overtro. Dansk bearbejdelse:
   Harald Nielsen. - Politikens Forlag A/S, København.
Høeg, O.A. red. 1984. Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon
   og legekunst. - Det Beste A/S, Oslo.
http://encarta.msn.com/index/conciseindex/38/038C4000.htm
http://www-history.mcs.st-and.ac.uk/~history/Mathematicians/Avicenna.html
http://www-history.mcs.st-andrews.ac.uk/history/Mathematicians/Avicenna.html
http://www.muslimphilosophy.com/sina/default.htm