På mange måter gikk det kristne synet helt på tvers av det som de antikke, greske filosofene hadde hevdet. For de kristne var det ikke den materielle, sanselige verden som var av betydning, men "Guds rike", som man bare kunne komme inn i gjennom åpenbaringen, der Bibelen, kirkefedrenes skrifter (først og fremst Augustins) og kirkens egen inspirasjon var de eneste pålitelige veiviserne. Troen på at det eksisterte en fast og uforanderlig naturlov vek plassen for troen på en tilværelse som hele tida var gjenstand for Guds mirakuløse inngripen på vegne av Hans helgener. Ja, noen mente til og med at naturvitenskapen var en fristelse utpønsket av djevelen for å lede de troende bort fra konsentrasjonen om frelsen og det evige liv. - I rettferdighetens navn må det påpekes at evangelienes Jesus aldri talte i mot vitenskap, ja, at han sjøl til og med brukte naturvitenskapelige metaforer. Det var kirken og kirkens menn som utla den som en ting av det onde.

Spesielt trange vilkår hadde biologien i Vest-Europa i tidlig middelalder (450-1000), men også her fantes noen lyspunkt. Ett av dem var engelskmannen Bede Venerabilis (Den ærverdige Bede).

Bede var født 673 i Northumbria i Nord-England. Sju år gammel ble han satt i lære i St. Peters kloster i Wearmouth. Da han var rundt 13 år, kom han til Jarrow, hvor han levde resten av livet. Jarrow var kjent i store deler av datidas Europa som et senter for kunnskap og utdannelse. Bede skrev et stort antall bøker. Han forsøkte å bevare mest mulig av den naturvitenskapen som var overlevert siden oldtida. Men det meste han samlet av biologi var brokker av Plinius' (23-79 e.Kr.) lærdom, så dette lå ikke på noe særlig høyt nivå. Han skrev mange kommentarer til Bibelen, og forfattet avhandlinger om skrivekunst, poesi og tid. Faktisk var det Bede som utarbeidet f.Kr./e.Kr.-dateringssystemet basert på Jesu fødsel, og som vi bruker den dag i dag. Han var den første viktige forfatteren som brukte Dionysios Exiguus' regnemåte for historiske årstall: anno Domini ("det Herrens år" - AD). Skapelsen tidfestet han nøyaktig til 8. mars 3952 f.Kr. Bede skrev to bøker om tidsregning, "Liber de temporibus" (703) og "De temporum ratione" (725). Den kronologiske behandlingen vekker fortsatt beundring. Bedes mest berømte verk er imidlertid "Ecclesiastical History of the English People" ("Den engelske kirkehistorien"), fullendt i 731 og som ga ham tilnavnet "Den engelske historiens far".

Kilder
Asimov, I. 1966. Biologiens utvikling. Oversatt av Brynjulf Valum.
   - Cappelens realbøker, J.W. Cappelens Forlag A/S, Oslo.
Eriksen, T.B. 1999. Tidens historie. - J.M. Stenersens Forslag A.S., Oslo.
http://www.bedesworld.co.uk/