Rhizophydium couchii
Kingdom: Fungi
Divisio: Chytridiomycota
Mitochondria: flat cristae
Cell wall: chitin
Flagellae: 1 posterior, smooth
Mating: planogamy (including also oogamy), gametangiogamy, or somatogamy
Vegetative reproduction: zoospores
Sexual reproduction: resting spores, resting sporangia
Vegetative structure: siphonal hyphae, seldom septate, some unicellular

Algesoppene er de mest primitive soppene og er de eneste ekte sopp som produserer zoosporer (dvs. sporer med flagell) og kjønnsceller med flagell. De viser slektskap med krageflagellatene. Særlig gjelder det den frittlevende, saprofyttiske slekta Spizellomyces som i enkelte celleorganeller har likhetspunkter med krageflagellatene (Barr 1981, Hibberd 1975, Leadbeater & Morton 1974). Fossiler er kjent så langt tilbake som sein prekambrium.

Soppene er meget enkelt bygd. De er enten holokarpe med en encellet, mer eller mindre kuleformet "kropp" som til slutt omgjøres til et zoosporangium, eller eukarpe med rørformete hyfer (uten tverrvegger) og egne sporangier avgrenset fra hyfene. Fruktlegemer mangler. Imidlertid, bortsett fra den enkle bygningen og zoosporene, er algesoppene meget formrike, især når det gjelder livssyklus og bygning av kjønnsceller. De fleste lever som parasitter (på alger, andre sopp, pollenkorn, smådyr) eller saprofytter i ferskvann, færre arter lever på land, noen ganske få er parasitter på høyere planter (f.eks. Synchytrium endobioticum, potetkreft), enkelte lever i havet, og ei spesialisert gruppe fins i tarmkanalen til drøvtyggere.

Riktigst bør nok algesoppene betraktes som ei gruppe holdt sammen av felles, primitive karakterer, såkalte symplesiomorfier. I kladistisk forstand er den i beste fall parafyletisk (jf. Mayr 1974) (det vil si ei systematisk gruppe hvor én eller flere nye grupper har oppstått fra den opprinnelige gruppa, men som er blitt satt i selvstendige, systematiske grupper; f.eks. er klassen krypdyr parafyletisk hvis klassen fugl holdes utafor krypdyra).

Orden Blastocladiales regnes, til tross for at mange av representantene har velutviklet mycel, som mest primitiv (Tehler 1988, Bruns et al. 1992). Dette begrunnes blant annet ved at de har planogami (befruktning ved frie gameter). Videre oppviser de noe som er nesten enestående i soppriket: generasjonsveksling mellom en diploid sporofytt og en haploid gametofytt! Sporofytten danner et hvilesporangium som minner om zygosporangiet hos enkelte av koplingssoppene. Fra dette utvikles zoosporer ved reduksjonsdeling. Orden Monoblepharidales slutter seg til Blastocladiales, men er trolig mer avansert. Representantene har oogami (unikt i soppriket) som utvikler seg til en hvilespore (oospore). Livssuklusen er haplontisk. - Disse to ordnene regnes av Tehler (1988) som morfologisk så avvikende at han oppretter en egen avdeling, Blastocladiomycota, for dem. Dette synet understøttes av molekylære data (Bruns et al. 1992, Tehler 1995)

Representanter for orden Blastocladiales: Til venstre: Blastocladiella asperosperma, sporofytt med hvilesporangium som etter reduksjonsdeling danner zoosporer; gametofytt som danner gameter. Til høyre: Allomyces macrogynus, øverst gametofytt som danner hunn- og hanngameter som smelter sammen til en zygote som utvikler seg til en sporofytt (nederst) med sporangier som danner zoosporer etter reduksjonsdeling.

Orden Chytridiales er nokså heterogen, men etter Tehlers (1988) avgrensning omfatter den former med gametangiogami eller somatogami. Til tross for at vi her finner de morfologisk sett enkleste bygningstrekkene (kan dels ha oppstått gjennom reduksjon), regnes ordenen (og den nærstående Spizellomycetales) som mer avledet innen algesoppene.

Representant for orden Chytridiales: Chytridium sexuale, hvilespore som etter reduksjonsdeling har spirt til et zoosporangium.

Orden Neocallimastigales slutter seg til Chytridiales/Spizellomycetales, men er enda mer avledet. Den omfatter anaerobe saprofytter i tarmkanalken til drøvtyggere. Mitokondriene er redusert. Neocallimastix har fått interesse innen bioteknologi fordi den produserer enzymet xylanase som bryter ned hemicellulose. Dette kan brukes til bleiking av papir istedenfor miljøfarlige klorforbindelser.

Algesoppene oppsto sannsynligvis allerede i kambrium eller sein prekambrium (jf. Berbee & Taylor 1993), siden utvilsomme fossiler er funnet i skall av sjødyr fra tidsepoken (Pirozynski 1976). Så sjøl om vi hittil har funnet få nålevende marine algesopp, var deres opprinnelse utvilsomt i havet.

Barr, D.J.S. 1981. The phylogenetic and taxonomic implications of flagellar rootlet morphology among the zoosporic fungi. - BioSystems 14: 359-370.

Berbee, M.L. & Taylor, J.W. 1993. Dating the evolutionary radiations of the true fungi. - Can. J. Bot. 71: 1114-1127.

Bruns, T.D., Vilgalys, R., Barns, S.M., Gonzalez, D., Hibbett, D.S., Lane, D.J., Simon, L., Stickel, S., Szaro, T.M., Weisburg, W.G. & Sogin, M.L. 1992. Evolutionary Relationships within the Fungi: Analyses of Nuclear Small Subunit rRNA Sequences. - Mol. Phylogenet. Evol. 1: 231-241.

Hibberd, D.J. 1975. Observations on the ultrastructure of the choanoflagellate Codosiga botrytis (Ehr.) SavilleKent, with special reference to the flagellar apparatus. - J. Cell Sci. 17: 191-219.

Leadbeater, B.S.C. & Morton, C. 1974. A microscopical study of a marine species of Codosiga James Clark (Choanoflagellata) with a special reference to the ingestion of bacteria. - Biol. J. Linn. Soc. 6: 337-347.

Mayr, E. 1974. Cladistic analysis or cladistic classification? - Z. zool. Syst. Evolut.forsch. 12: 94-128.

Pirozynski, K.A. 1976. Fossil Fungi. - Ann. Rev. Phytopat. 14: 237-246.

Tehler, A. 1988. A cladistic outline of the Eumycota. - Cladistics 4: 227-277.

Tehler, A. 1995. Morphological data, molecular data, and total evidence in phylogenetic analysis. - Can. J. Bot. 73 (Suppl. 1): S667-S676.