Halfdan Egedius, et fatalt møte med strålesoppem

Mange har vel gledet seg over det uhyggelige bildet, "Seidemennene på Skratteskjær", i Snorres kongesagaer. Det viser tre vikinger som ikke ville ta kvitekrist og som derfor ble bundet til ei påle i sjøen til floen druknet dem. Denne illustrasjonen sammen med en rekke andre tegninger i Snorre - "Bøndenes hær", "Slaget ved Helgeå", "På hver sti drev der folk" - er laget av kunstneren Halfdan Egedius. Men vi kan også nevne de ypperlige illustrasjonene i Nansens "Med Fram over pol-isen" - "Nu faar De nok skynde Dem" var Johansens legendariske utrop da han lå under isbjørnen og Nansen fomlet med kajakken for å finne fram børsa. Denne situasjonen er så ypperlig framstilt at tegningen rett og slett går en på nervene - skal aldri Nansen få somlet seg...

Egedius' tegning fra Snorres kongesagaer: "På hver sti drev der folk"

I Nasjonalgalleriet henger malerier som "Lørdagskveld" som viser to unggutter slentrende over slåttenga på veg til dans, "Drømmeren" er et monumentalt portrett av maleren Thorleiv Stadskleiv, mens "Spill og dans" viser felespillerens ekstatiske ansikt nærmest selvlysende mot en mørk, dus bakgrunn med dansende mennesker. Aldri er vel kraften og mystikken i norsk felespill blitt bedre tolket ved hjelp av penselen!

Hvem var så denne Halfdan Egedius? Som kunstner var han allsidig og produktiv, men som person bare en guttunge! Og her mener vi en gutt, eller til nød en ung mann, som så vidt rakk å bli 21 år før det var slutt. Den aller yngste av våre unge døde. Lite ante han da han i 16 års alderen malte "Lørdagskveld" at den stemningsfulle slåttenga med blomster og strå indirekte skulle bli hans bane!

Halfdan Egedius ble født i 1877 og vokste opp i omegnen av Kristiania. Allerede fra 5 års alderen viste han stor interesse for tegning og maling, spesielt av dyr. Var han inne i Kristiania gikk turen alltid opp til slottet hvor han satte seg ned en lang stund og betraktet hestene nøye. Slik lærte han seg de anatomiske detaljene som er så viktige for å kunne avbilde dyr på en naturtro måte. Dette kom jo seinere godt med i arbeidet med å illustrere Snorre. Han kom tidlig på kunstskole og utviklet snart evner for maleri og tegninger. Særlig var han opptatt med å illustrere sagaene, men også andre perioder av historien, f.eks. Napoleonskrigene.

Av stor betydning ble hans opphold i Telemark. Hit kom han som 15-åring. Og det fortelles at naturen bergtok ham, "det var sagn og trolldom i lufta, han opplevde det virkelige liv, hva barnet hadde drømt om...". Det er da også fra Telemark at alle hans større, kjente malerier stammer fra, blant annet "Lørdagskveld", "Opptrekkende uvær" og "Sommer". Etter at han hadde blitt kjent som kunstner, fikk han flere oppdrag. Her kan vi nevne illustrasjonene til "Med Fram over pol-isen" og "Snorres kongesagaer", det siste oppdraget fikk han aldri sluttført.

Vi skal ikke gå videre inn på Halfdan Egedius' liv som kunstner. Det er skrevet flere gode norske bøker om dette, og interesserte lesere henvises til disse. Vi skal derimot omtale kunstnerens tragiske slutt.

Som barn fikk vi høre at det er farlig å tygge på strå. Det kunne sitte en livsfarlig sopp i strået. Er dette egentlig tilfelle? Jo, soppen er virkelig nok, men det hører heldigvis til de store medisinske sjeldenhetene å pådra seg angrep. Sannsynligheten for å bli påkjørt av bil er mange ganger større. At soppen likevel kan være fatal, viser tilfellet Halfdan Egedius oss. Den aktuelle soppen, Actinomyces bovis (samt nærstående arter), tilhører strålesoppene som faktisk ikke er sopp, men bakterier. Selv om strålesoppene i ytre bygning har trådtynne forgreinete hyfer og til forveksling likner på de ekte soppene, viser indre bygning at de er bakterier (blant annet mangler cellekjerne, mitokondrier og andre celle-organeller som er typisk for høyere utviklete celler, deriblant de ekte soppene).

Strålesoppene kan sees på som et interessant eksempel på konvergent evolusjon. Det vil si at to fjernt beslektete organismer utvikler de samme bygningstrekkene for å kunne tilpasse seg samme miljø. Kjente eksempler er hval og hai, ulv og pungulv (fra Australia og Tasmania), kaktus (i Amerika) og piggete vortemelkarter (i Afrika). Og strålesoppene og soppene er ikke mer beslektet, ja, de er faktisk fjernere i slekt med hverandre enn menneske og gjærsopp!! Når vi likevel behandler strålesoppene som "sopp", er for det første fordi de tidligere ble regnet blant soppene, og for det andre fordi levevis og økologi er temmelig samstemt. Bakteriologene overlater derfor ofte strålesoppene til sine venner, mykologene (soppforskerne), på samme måte som mykologene ofte overlater lavene til moseforskerne.

Den omtalte arten kan i verste fall utvikle en dødelig sykdom, aktinomykose, både hos dyr og mennesker. Hos mennesker trenger strålesoppen visstnok oftest inn gjennom tannkjøttet. Sykdomsframkallende strålesopp er funnet i munnen hos friske mennesker. Det er noe uvisst om soppen vokser i strået som stikkes inn i munnen, eller om strået bare fører strålesoppen, som allerede er i munnhulen, videre inn i munnvevet. Sykdommen arter seg ved en kronisk betennelse med byller og verk. I materien finnes mycel og hyfe-biter av strålesoppen, ofte i karakteristiske mønstre. Oftest er angrepet lokalisert til tungen, munnhulen og kjeven. I alvorligere tilfeller blir lungene, underlivet og andre organer angrepet. Betennelsen kan vandre i kroppen gjennom uker, måneder, ja, år. Ubehandlet er sykdommen meget ubehagelig, og ofte dødelig. I dag kan man oppnå helbredelse ved operasjon, røntgenstråler eller medikamenter - noe man ikke hadde mulighet til i Egedius' tid, når vi ser bort fra operative inngrep.

Egedius' sykehistorie er godt dokumentert av dr. Unger Wetlesen, som var Egedius' lege, og blant annet beskrevet av Walter Halvorsen i sin bok fra 1914 om kunstneren. Selv om årsaken til sykdommen har vært diskutert seinere, levnes det i disse opprinnelige kildene ingen tvil om at strålesopp er forklaringen.

I mars 1898 reiste Egedius til Telemark for å studere landskapet sammen med malerne Thorvald Erichsen og Thorleiv Stadskleiv. Sannsynlig var det da han tygget på det strået som infiserte han med den skjebnesvangre strålesoppen. For i juni ble han plutselig dårlig med voldsomme magesmerter. Etterhvert ble han så dårlig at han ikke klarte å gå. Det ble et 6 ukers sykeleie, og diagnosen var blindtarmsbetennelse. Legen beordret en streng diett, og Egedius kom seg etterhvert. Meningen var at han mot slutten av året skulle reise til Italia - noe han gledet seg til. Han frisknet til og var full av entusiasme overfor den forestående reisen. Han fortsatte også å tegne tegninger til "Snorre" samt noen portretter av som skulle brukes til verket "Norge i det 19de aarhundrede". I oktober reiste han tilbake til Kristiania, tilsynelatende helt frisk.

Men i begynnelsen av desember ble Egedius syk igjen, og da meldte infeksjonen seg med full kraft. Overlege Unger Wetlesen nektet ham å reise til Italia. Den 22. desember ble han innlagt på Lovisenberg sykehus. Wetlesen beretter: "Halfdan Egedius blev syk i midten av juni 1898, idet han fik smerter i høyre side av underlivet, han behandledes med opium, han laa ialt i 6 uker, blev adskillig mat og avkræftet. Siden hadde han stadig hat smerter, først under høyre ribbensrand, siden ogsaa under venstre, utstraalende nedover maven. I begyndelsen av december maaned fik han en følelse av stivhet under høyre ribbensrand og smerter ved bevægelse. Gjentagne ganger under sygdommen anfald av diarrhoe. Ved indkomsten paa diakonisseanstaltens sykehus 22/12 1898 saa han meget mat, blek og elendig ut. Under høyre ribbensrand føltes huden ømfindtlig, haard og indfiltret. 24/12 var infiltrationen blit betydlig større. Ved operation udtømtes omkring 100 gram materie, hvori en del graagule korn med typisk struktur av actinomyces."

Egedius ble operert to ganger. Strålesoppens utgangspunkt var i leveren, som var meget forstørret. Sykdommen hadde spredt seg under symptomer på blodforgiftning med feber og frysninger. Etter den andre operasjonen hadde soppen spredt seg slik at det ikke var mer håp. Da Egedius skjønte at det snart var slutt, brast det ut av ham: "Aa, jeg, som skulde ha udrettet saa meget!" Den 2. februar 1899 døde han.

Da mistet Norge en av sine mest talentfulle og lovende kunstnere. En person hvis innflytelse på samtidskunsten utvilsomt hadde vært betydelig - hvis han hadde fått leve. Eller som Gerhard Munthe skrev: "... jeg ved intet tap, som tyngre kunde ramme norsk kunst, end at vi mistede ham, fordi han saa dybere og længere end os ældre og alt, som ungt er i kunst herhjemme."

Obduksjonen, som ble foretatt av professor Harbitz, viste at soppen hadde gjennomtrengt underlivet, tykktarm, lever og lunger. Det hadde aldri vært noe håp om helbredelse.

Det er vemodig å studere portrettene av Egedius på sykeleiet. På de første skissene Thorleiv Stadskleiv gjorde av ham i juni ser han fortsatt ut som en ung gutt, men etterhvert endrer trekkene seg. På dødsmasken ser han ut som en middelaldrende mann!