Biologi før år 1000

200-tallet f.Kr.

Erasistratos av Chios (ca. 304-ca. 250 f.Kr.)

Etter at Alexander den Store hadde erobret Persia, spredte gresk kultur seg raskt utover middelhavslandene. I Egypt ble byen Alexandria grunnlagt. Her ble Museum - oldtidas nærmeste ekvivalent til de moderne universitet - etablert. Viktige fag var matematikk, astronomi, geografi og fysikk. Biologi (inkludert medisin) spilte mindre rolle. De viktigste biologene i det tidlige Alexandria var anatomene Herofilos (omkr. 300 f.Kr.) og hans elev Erasistratos. Begge dissekerte døde menneskekropper (og i ettertid ble de derfor sterkt kritisert av de kristne). Herofilos betraktet hjernen som sete for forstanden, og imøtegikk Aristoteles som hevdet at hjernen var et slags organ til avkjøling av blodet.

Erasistratos fortsatte studiet av hjernen og påviste at den er inndelt i storhjernen (cerebrum) og lillehjernen (cerebrellum). Ha la merke til hjernevindingene og oppdaget at de var mer påfallende hos mennesket enn hos andre dyr. Av dette sluttet han at det var sammenheng mellom hjernevindingene og intelligensen.

Men etter en så lovende begynnelse, gikk det nedover med anatomi- og biologistudiet i Alexandria. Blant annet ble det slutt på å dissekere lik.

Kilder
Asimov, I. 1966. Biologiens utvikling. Oversatt av Brynjulf Valum.
   - Cappelens realbøker, J.W. Cappelens Forlag A/S, Oslo.
http://www.treasure-troves.com/bios/Erasistratus.html
http://mistral.culture.fr/rome/Erasistratus.html