Biologi før år 1000

2. årt. f.Kr.

Hammurabi (ca. 1795-ca. 1750 f.Kr.)

I Mesopotamia overtok babylonerne og assyrerne etterhvert den sumeriske kulturen (som varte fra (før) 3000 til 1950 f.Kr.). Omkring 1790 f.Kr. gjorde den babylonske kongen Hammurabi Babylon om til et kulturelt og religiøst midtpunkt. Berømt ble lovsamlingen som bærer hans navn. Dette er den første lovsamlingen i den vestlige verden. En del av disse lovene er innrisset på en 2,5 m høy blokk av bergarten dioritt. Den ble funnet i 1901 i den persiske byen Susa (står nå i Louvre i Paris). Her er nedtegnet mange forskrifter av medisinsk interesse. Blant annet beskrives medisinplanter som opiumsvalmue, lakrisrot Glycyrrhiza glabra, sennesblader Cassia spp. (avførende middel), safran Crocus sativus, koriander, kanel og hvitløk. Dessuten behandles planteekstrakter som galbanum og styrax (fra busken Styrax benzoides). Det står oppskrifter for tillaging og bruk. Dette kan regnes som den første botaniske og medisinske publikasjon i Vesten (Kina var tusen år tidligere ute). Mye av den babylonske medisinen er koplet sammen med religion og astrologi. Dessuten "oppfant" babylonerne kunsten i å spå et menneskes framtid av utseendet til leveren til de dyra som ble ofret til gudene.

Lovsamlingen til Hammurabi inneholder blant annet forskrifter om legens honorar og om hva som skjer dersom han mislykkes:


Har en lege behandlet en pasient        blitt skyld i pasientens død,
med et dypt sår med en bronse-          eller om han har skåret en byll
lansett og er snittet vokst sam-        i pasientens øye og pasienten
men, eller har han skåret en            derved mistet synet, skal hendene
byll i øyet med bronselansetten         til legen skjæres av.
og er øyet blitt helbredet, kan
legen gjøre krav på ti sølvpenger.      Dersom en lege med en bronse-
                                        lansett har behandlet en slave,
Dersom en lege med en bronse-           som tilhører en fattig mann, og
lansett har behandlet en pasient        slaven derved har fått et alvorlig
med et alvorlig sår og derved er        sår som medfører hans død, skal
                                        legen gi en ny slave til erstatning.

Assyriske prester bærer fram offergaver: alrune, en gaselle og kapsler fra opiumsvalmue.

PAPYRUS EBERS

Egyptisk medisin minnet mye om den til babylonerne og assyrerne. Det meste vi kjenner om denne er fra det såkalte "Papyrus Ebers", som har fått navn etter den tyske egyptologen Georg Ebers. Han kjøpte rullen i 1871 i Luxor i Egypt av en araber som hevdet at han hadde funnet den mellom knærne til en mumie ved byen Theben. Papyrusrullen ble trolig skrevet i 1550 f.Kr. Den er hele 20 m lang og 30 cm brei, og inneholder ca. 800 resepter basert på over 700 innenlandske og utenlandske droger. Mye av dette gjenkjennes fra Hammurabis lovsamling. Av planter omtales blant annet aloë, malurt Artemisia spp., mynte Mentha, bulmeurt Hyoscyamus niger, hamp Cannabis sativa, myrra Commiphora, kolokvint, og oljeplante Ricinus communis. Sistnevnte, som leverer lakserolje, anbefalte allerede egypterne som avføringsmiddel. Medisiner fra mineralriket var svovel, antimon, kvikksølv, alun og arsenikk. Det ble gitt oppskrifter på avkok, mos, salver, piller og røkelse (til templene). Kunsten å lage kosmetikk som øyenskygge og parfyme var utvikla til fullkommenhet. Mye av tillagingen og oppbevaringen av legemidlene var den samme som vi bruker den dag i dag; morter med støter, kvern, digler, vekter og krukker. Dessverre preges "Papyrus Ebers" av mye hemmelighetskremmeri, og råstoffene har dekknavn som bare var tiltenkt prestene. Krokus kalles "Herakles blod" og dill "Iris' blod". Ved å anrope gudene prøvde man å helbrede sjukdommene når medisinene ikke virket! I "Papyrus Ebers" står en resept som tyder på at man kjente til sukkersjuke.

Kilder
Bergmark, M. 1968. Lægekunst, tro og overtro. Dansk bearbejdelse:
   Harald Nielsen. - Politikens Forlag A/S, København.
Grimberg, C. 1955. Menneskenes liv og historie. Bind 1. Egypt-Forasia.
   J.W. Cappelens Forlag, Oslo.
Høeg, O.A. red. 1984. Våre medisinske planter. Trollskap, tradisjon
   og legekunst. - Det Beste A/S, Oslo.
Nielsen, H. 1980. Eksotiske Lægeplanter og Trolddomsurter. - Politikens
   Forlag A/S, Copenhagen.
http://www.yale.edu/lawweb/avalon/hammenu.htm