Soppflora og ektotrof mykorrhiza under forskjellige vier-arter (Salix spp.) i fjellet. Vier (Salix spp.) spiller en vesentlig rolle i høgfjellsvegetasjon og danner ektomykorrhiza med storsopp. Det er kjent at visse sopparter er knyttet til bestemte vierarter og/eller viersamfunn. De ulike vierartene inntar forskjellige habitater i høgfjellet fra lavalpin til høgalpin region. Det vil være interessant å se på homogene bestander av utvalgte vierarter i ulike habitater, f.eks. musøyre- (Salix herbacea-) snøleier, fattige kratt med sølvvier (S. glauca) og lappvier (S. lapponum) (enten i rein- eller blandbestand), rike kratt med dominans av ullvier (S. lanata) eller myrtevier (S. myrsinites). Oppgaven vil gi muligheter til å studere om soppfloraen varierer alt etter hvilken vierart som forekommer, eller om det er de underliggende edafiske forholdene som avgjør variasjonen. Oppgaven krever rimelig gode floristiske kunnskaper i storsopp. En mykorrhiza-oppgave vil kreve bruk av DNA-teknikker til å studere symbioseforholdene i vierartenes røtter. Oppgaven vil kunne utføres ved Finse forskningssenter og ved Avdeling for botanikk og plantefysiologi.

Veiledere: Klaus Høiland & Trond Schumacher

Ektotrof mykorrhiza hos karplanter på Svalbard. På Svalbard er tre forvedete planter viktige i ulike arktiske økosystem: Polarvier (Salix polaris), reinrose (Dryas octopetala) og harerug (Bistorta vivipara). Man ønsker å studere både fruktlegemer i felt og innsamlete rotspisser med ektotrof mykorrhiza. DNA-analyser vil være nødvendige for å identifisere de aktuelle mykorrhizasoppene. Det mest interessante vil være å studere mykorrhizaforholdene hos de tre karplantene langs definerte økologiske gradienter. Oppgaven bør fortrinnsvis utføres av to eller tre studenter som arbeider i en gruppe om hver sin karplanteart og sine prøver. Oppgaven vil være av spesiell interesse for studenter som avlegger deler av sine studier ved Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS).

Veiledere: Klaus Høiland & Trond Schumacher

Soppflora og ektotrof mykorrhiza under krypvier- (Salix repens)-vegetasjon i sanddynelandskap. Krypvier (Salix repens) er den enerådende ektotrofe mykorrhizavekst i sanddynelandskap i Sørvest-Norge. Det er kjent at krypvier har en meget mangfoldig soppflora. Samtidig inntar den de mest forskjellige habitater i sanddynelandskap, fra relativt tørre krypvierdyner til fuktige dynetrau samt dynehei. Soppfloraen varier sterkt etter hvilket habitat krypvier inntar. Krypvier fungerer dermed ypperlig til å påvise hvordan soppfloraen varierer etter rent edafiske på samme vert innen til dels meget korte avstander. Et tilleggsmoment er at de ulike dynetrauene og krypvierdynene opptrer avgrenset atskilt av sanddyner og dyne-grashei uten krypvier (og uten mulighet for ektotrof mykorrhiza). Oppgaven vil derfor også gi mulighet til å studere om soppfloraen varierer mellom atskilte dynetrau og krypvierdyner med tilnærmet økologi, med andre ord hva naturlig fragmentering har å si for soppfloraen. Oppgaven krever rimelig gode floristiske kunnskaper i storsopp. Mykorrhiza kan videre identifiseres ved hjelp av DNA-analyser basert på mykorrhiza-røtter sammenliknet med fruktlegemer. Kunnskaper om numeriske metoder er meget nyttige. Oppgaven utføres på Lista i Vest-Agder. Her finnes egnede sanddyneøkosystem, og dessuten brukbare innkvarteringsforhold.

Veildere: Klaus Høiland & Trond Schumacher

Undersøkelse av fruktlegemeutvikling av storsopp i høgfjellet. I utvalgte fastruter i snøleie-, rabbe- og lesidevegetasjon måles utvikling, antall og biomasse av fruktlegemer av alle storsopper som forekommer i rutene. Dette sammenliknes mot kontinuerlige målinger av klimatiske parametere som nedbør, jordfuktighet, vind, solinnstråling, temperatur. Man kan da utarbeide en modell for fruktifikasjon av ulike arter i ulike plantesamfunn i høgfjellet. Oppgaven utføres ved Finse forskningssenter.

Veileder: Klaus Høiland

Undersøkelse av storsoppfloraen i et transekt gjennom rik fjellvegetasjon. En tidligere oppgave utførte en undersøkelse av storsoppfloraen langs et transekt i fattig fjellvegetasjon fra Finsevatn til Blåisen. Målet med denne oppgaven er å se på hvordan storsoppfloraen varierer i et tilsvarende transekt i rik vegetasjon. Dette transektet vil fortrinnsvis bli lagt oppover mot Sandalsnut eller Kvannjolnut på Finse. Det vil her ikke tas sikte på å studere gradienten inn mot en brefront, men derimot fra lavalpin til mellomalpin region i og med at høyde over havet blir en merkbar økologisk gradient. Oppgaven krever gode floristiske kunnskaper i storsopp samt om numeriske metoder og samplingsdesign. Den utføres ved Finse forskningssenter.

Veileder: Klaus Høiland

Systematikk og fylogeni i slekta slørsopp (Cortinarius) (Basidiomycota). Ved avdelingen arbeider vi med økologiske, evolusjonære og taksonomiske studier av slørsopp (Cortinarius). Dette er en av våre viktigste og mest artsrike ektotrofe mykorrhizaslekter. Det fins over 200 arter i Norge, og artene fins utbredt fra nemoral eikeskog på Sørlandet til arktisk polarviertundra på Svalbard. Noen av artene er interessante toksikologisk på grunn av innhold av bipyridiner og anthrakinoner. Det arbeides for tiden spesielt med utviklingshistorien (fylogenien) til slekta basert på nukleære rDNA-sekvenser. Det DNA-tekniske arbeidet vil foregå ved DNA-laboratoriet for biosystematikk og økologi. Studier av en så mangfoldig slekt som slørsopp vil kunne gi arbeid til flere studenter. Interesserte vil kunne ta opp med veilederne om man vil arbeide med en økologisk eller taksonomisk problemstilling.

Veiledere: Klaus Høiland & Trond Schumacher