Hvem puttet fluesoppen i julestasen?

Julenissen er en i høyeste grad sammensatt personlighet. En del er den gamle norske fjøsnissen eller tuftekallen. Det var ham som skulle ha graut på julaften og som slo seg vrang resten av året om husbonden var så uheldig å glemme dette. - Denne tradisjonen har rot i en urgammel fruktbarhetskult med ofring av korn rundt vintersolverv. - Tuftekallen holdt til i fjøs og stall, og representerte forfedrenes ånd. Han blir oftest beskrevet som en liten skjeggete kar med knebukser og topplue. Tradisjonen forteller ikke noe om denne lua skulle være rød.

Den andre personligheten er gaveutdeleren, nissen i fotsid kappe og presanger i sekken. Han er opprinnelig biskop Nikolaus, født i Tyrkia, sjømennenes og fiskernes beskytter (jfr. at mange havnebyer rundt Middelhavet er oppkalt etter ham). Det ble sagt at han var gavmild mot barna, og i katolske land var tradisjonen at barna fikk julegaver på St. Nikolaus' dag, 6. desember. Protestantene greide bare delvis å avkatolisere den gamle biskopen. Han lever videre i forkledd form som gaveutdeler på julaften og gjenfinnes i navnet Santa Claus. - Men historien er dessverre mer rotet enn som så: På 1400/1500-tallet var det i Mellom-Europa tradisjon at St. Nikolaus besøkte hjemmene med små gaver. Med ham fulgte en uhyggelig ledsager som hadde såkalte pedagogiske oppgaver å utføre. Han skulle straffe de barna som ikke hadde gjort seg fortjent til gaver. Denne fyren var iført sid (bøddel)kappe, stor topplue og løsskjegg - og liknet faktisk mer på julenissen enn den hellige Nikolaus gjorde. Mye tyder derfor på at det egentlig er Nikolaus' skremmende følgesvenn som har lånt sin drakt til den moderne julenissen. (At julenissen kan framstå som en refsende person, går forresten igjen i den berømte tyske barneboka "Struwelpetter", som anbefales som julegave til alle rampete unger!)

Julenissen består altså av tre motstridende personligheter; en del heilnorsk tuftekall, en del tyrkisk biskop og en dash mestermann. Formfullendt av Coca Cola, slik han i dag framstår i verdens varemagasiner og på julekort.

Men ennå er det en del igjen å forklare: Hvorfor har nissen rød og hvit kappe, bor på Nordpolen, flyr med et spann reinsdyr, og kommer ned gjennom pipa med gaver i en sekk? Det er her fluesoppen kommer inn i bildet:

Rød fluesopp (Amanita muscaria) er den eneste vanlige veksten i nordboreale strøk som har evne til å framkalle hallusinasjoner. Den inneholder giftene ibotensyre, muskimol og muskazon. Virkningen skyldes først og fremst muskimol. Dette stoffet minner kjemisk om gamma-aminosmørsyre (GABA) som er transmittorsubstans i sentralnervesystemet. En halv til 3 timer etter måltidet inntrer noe som likner på en langt framadskreden alkoholrus med forvirring, uro, matthet og språkforstyrrelser samt utvidete pupiller. Etterhvert kommer angstfornemmelser, depresjoner eller likegyldighetsfølelse. I sjeldnere tilfeller oppnås en mer behagelig euforisk rus. Ekte hallusinasjoner er svært sjeldne, men ofte føles endret tids- og romoppfatning (ting kan synes veldig store eller små, bevegelser kan oppfattes som alt for raske).

De sibirske folkestammenes bruk av rød fluesopp er godt dokumentert og fremdeles i live. Særlig kjent er den svenske oppdagelsesreisende G.W. Stellers opptegnelser fra Nord-Sibir og Kamtjatka i 1739. Han skriver at korjakkene (et øst-sibirsk folkeslag) beruset seg på rød fluesopp. Folk som ikke hadde råd til å skaffe seg sopp, ventet rundt boligene, og når gjestene kom ut, samlet de urinen i spesielle lærkar eller -sekker. De drakk grådig og ble selv beruset. - Det er blitt vist at giftstoffene passerer uforandret gjennom nyrene. - Selv reinen blir så beruset at den faller i søvn hvis den eter fluesopp. Traff korjakkene på en beruset rein, drepte de den og spiste omgående kjøttet slik at de selv ble beruset. Korjakkene svelget soppen hel uten tygging, eller den ble kokt i suppe eller blandet med saft av blokkebær. Rusen blir etter sigende sterkest hvis man drikker store mengder kaldt vann etterpå. Man får kvalme, blodstigninger, føler både sorg og glede, danser, snakker sammen og dummer seg, tror seg selv sterke, og synes at små ting blir uovervinnelige. Når en mann hadde spist rød fluesopp, kunne andre more seg med å legge en liten pinne i vegen for ham. Han ville da stoppe opp og eventuelt hoppe over den som om hindringen skulle ha vært voldsom.

Hvor kommer så julenissen inn? Den amerikanske soppforskeren, J. Ott, hevdet i 1976 at midtvinterfestene i Nord-Sibir må ha inspirert de trekkene til julenissen som ikke har rot i forestillingene rundt St. Nikolaus eller tuftekallen. Vinterboligen til de sibirske nomadene, yurten, hadde en ljore i taket som var støttet opp med ei kraftig påle av bjørk. Under midtvintersfestene krabbet shamanen ned gjennom ljoren. Med seg hadde han en sekk med tørket fluesopp eller et lærkar med urin fra folk som allerede hadde spist soppen. Etter å ha forestått seremonien klatret han opp pålen og forlot yurten. - Forestillingen om julenissen som klatrer ned og opp pipa ligger snublende nær. - Enkelte steder i Mellom-Europa har feier-lauget en fluesopp i emblemet, trolig et fjernt ekko fra de sibirske ritualene.

Ikke nok med det, julenissen er kledd i rødt og hvitt - fluesoppens farger. Han flyr gjennom lufta ved hjelp av sine reinsdyr, noe nomadene også trodde shamanen gjorde. Da står bare Nordpolen igjen å forklare, men det skulle ikke være så vanskelig. De avsidesliggende traktene Nord-Sibir og Kamtjakta er Nordpolen godt nok for de fleste europeere.

Fluesoppen på julekortene og som julepynt har eldgammel rot i Europa og er ikke noe nymotens påfunn. For eksempel tror folk i Kocevje (i den sørlige delen av det som var Jugoslavia) at gudenes konge, Wotan, rider på en hvit hest gjennom skogen julenatta, forfulgt av djevelen. Den røde og hvite fråden fra hestemulen faller på bakken og vokser opp neste år til frodige fluesopper.

Det er derfor all grunn til å finne fram fluesoppene til jul!

kilde: Klaus Høiland, 1997. Naturen 121: 324-326.