Kingdom: Protozoa
Phylum: Mycetozoa
Mitochondria: tubular cristae
Cell wall: lacking, cellulose in spore walls
Flagellae: lacking or 2 smooth, anterior
Mating: plasmogamy
Vegetative reproduction: myxamoebae
Sexual reproduction: sporangium spores or resting spores (cysts)

Three classes:

Dictyostelium sp.
Dictyostelea (cellular slime moulds)
Vegetative structure: cellular plasmodia

Nematostelium sp.
Protostelea (dwarf slime moulds)
Vegetative structure: unicellular, multinucleate plasmodia

Trichia sp.
Myxogastrea (plasmodial slime moulds or true slime moulds)
Vegetative structure: unicellular, multinucleate plasmodia


Naturlig nok har slimsoppene og deres slektninger funnet sin plass i urdyr-riket. Hele tre slimsopp-klasser er blitt puttet i rekken Mycetozoa (sopp-dyra): De ekte slimsoppene (klasse Myxogastrea), protostelidene (klasse Protostelea) og de mer fjerntstående dictyostelidene (klasse Dictyostelea). Den førstnevnte omfatter alle våre større slimsopper, protostelidene inneholder i hvert fall én makroskopisk art, slimhorn (Ceratiomyxa fruticulosa), mens dictyostelidene er cellulære slimsopper i jord og kan bare isoleres i laboratorium. Forskjellen mellom slimsoppene og protostelidene er blant annet at førstnevne har mange sporer pr. sporehus, mens sistnevnte har én til meget få sporer. Begge klassene utvikler encellete plasmodier med mange kjerner, mens dictyostelidene har et såkalt pseudoplasmodium dannet av mange enkeltceller som klumper seg uten å smelte sammen. Denne egenskapen gjenfinnes også hos de ubeslektete acrasidene, og det var først etter at man hadde oppdaget vidtgående forskjeller i ultrastrukturer mellom disse to gruppene at dictyostelidene ble skilt ut fra acrasidene. Viktige fellestrekk hos slimsoppene, protostelidene og dictyostelidene er at myxamøbene har filose pseudopodier, dvs. at de danner tilspissete utvekster (ikke avrundete lober), og at plasmodiene oppviser plasmastrømninger.