Råtesopp på ved

Hva er ved?

En stokk består av bark, splint (sapwood) og kjerneved (heartwood).

Ved består av: 40-60 % cellulose, 10-30 % hemicellulose, 15-30 % lignin.

Lignin har tredimensjonal struktur. Det er bygd opp ved oksidativ polymerisasjon av tre forskjellige byggesteiner: cumaryl, coniferyl og sinapyl-alkohol.

Cellulose har en-dimensjonal struktur, og er bygd opp av glukose-enheter.

Hemicellulose er assosiert med cellulose. Det består av ulike byggesteiner. Den vanligste hemicellulosen er xylan som er bygd opp av D-xylose-enheter.

Råtetyper

1) Hvitråte: Cellulose, hemicellulose og lignin nedbrytes. Veden blir bleikere og mer fibrøs. Hyfene borer seg dypt inn i veden. Råten arter seg derfor i store deler av veden.

2) Brunråte: Cellulose og hemicellulose nedbrytes. Veden blir brunere, kubisk oppsprekking, veden pulveriseres lett. Hyfene borer seg dypt inn i veden. Cellulase diffunderer langt. Råten arter seg derfor i store deler av veden.

3) Mykråte: Cellulose og hemicellulose nedbrytes. Veden råtner utenfra, blir myk. Råten er mest aktiv nær overflata og beveger seg innover etter å ha ødelagt de ytre lagene av veden. Cellulase diffunderer kort. Det dannes spesielle hulrom i celleveggene. Vanligst i fuktig miljø.

Brunråte utvikler seg best ved pH 2-4, og er i stand til å opprettholde et surt miljø. Mykråtesoppene utvikler seg best under nøytrale forhold.

Hvilke sopp?

Svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus) er en hvitråtesopp.

Hvitråte: F.eks. Trametes, Fomes, Heterobasidion, Polyporus, Phellinus, flere hattsopper, og Xylaria og Ustulina fra Ascomycota.

Brunråte: F.eks. Fomitopsis, Piptoporus, Gloeophyllum, Laetiporus, Fistulina, Serpula, Paxillus atrotomentosus, Dacrymyces.

Mykråte: Overveiende Ascomycota, f.eks. Chaetomium og Ceratocystis (med Ceratocystis ulmi og C. neo-ulmi; soppene som forårsaker almesjuke).

Lignin-nedbryting

Enzymatisk: Dette er lite forstått ut fra det faktum at kjemisk rein lignin er så og si umulig å framstille. Følgende fenoloksidaser er funnet i hvitråtesopp (men ikke i brunråtesopp: Laccase (ekstracellulært), tyrosinase (intracelluært) og peroxidase. Tilstedeværelsen av disse enzymene kan påvises ved dråpetester der mycelkulturer eller biter av fruktlegemene legges i ulike fenoliske substrater. Eventuell oksidering og påfølgende polymerisering av de oksiderte produktene kan sees som fargeforandringer.

Det er imidlertid vanskelig å påvise hvorvidt disse enzymene spiller en virkelig rolle i selve nedbrytingen av lignin, eller om de egentlig virker indirekte ved å polymerisere og derved uskadeliggjøre de giftige fenolene som blir frigjort gjennom nedbrytingen av lignin.

Hydroksyl-radikal: Dannelse av OH-radikal kan også være med på å nedbryte lignin. Prosessen er sterkt oksygen-avhengig og går bare for seg ved tilstedeværelsen av superoksid (O2-.).

O2-. + Fe+++ = Fe++ + O2

Fe++ + H2O2 = Fe+++ + OH- + OH.

Hvitråtesopp produserer H2O2 ved hjelp av diverse oksidaser.

Nitrogen

Ved atskiller seg fra annet plantemateriale ved sitt ekstreme lave nitrogeninnhold. Ved inneholder 0,03-1 % nitrogen sammenliknet med 1-5 % i urteaktige vev. Forholdet C:N i ved er 350-500:1 og kan bli > 1000:1. Vednedbrytende sopp er i stand til å utnytte store mengder karbohydrater i nærvær av svært små nitrogenmengder. Soppene løser dette ved å økonomisere med nitrogenet - bruke det opp igjen: Trekke det fra gamle til unge hyfer, bryte ned gamle hyfer og bruke nitrogenet i kitinet om igjen, osv. Hvitråtesopp kan produsere cellulase ved et C:N-forhold på 2000:1, mens hos de fleste andre soppene forsvinner denne muligheten ved ca. 200:1.

Fuktighet

Vannmettet tre (100 % fuktighet) er nesten immunt mot soppangrep, p.g.a. lavt partialtrykk av oksygen. (Neddykket ved fra romertida er fremdeles intakt!)

Fuktigheten må normalt være rundt 26-32 %. Ved lavere fuktighet råtner veden vanskelig.

Tilvirket ved som er blitt skikkelig luft-tørket inneholder 15-18% fuktighet som er alt for lavt til at vedboende sopp kan vokse. Ekte hussopp (Serpula lacrymans) er et kjedelig unntak. Den kan angripe ved 20-24 % fuktighet og kan dessuten utnytte det metabolske vannet som dannes ved nedbrytningen av cellulose. Ett gram cellulose gir 0,56 gram metabolsk vann.

Sopp-toksiske stoffer i veden

Nakenfrøete beskytter seg ved hjelp av fenoliske terpenoider, tropoloner, flavonoider og stilbener; dekkfrøete først og fremst ved tanniner (garvestoffer). Slike forbindelser fins i kjerneveden.

Svært resistente trær er eik, seder, redwood og furu. Disse blir svært gamle (over 1000 år) i motsetning til de mindre resistente trærne som or, bjørk, bøk, osp, alm og gran.

Rotkjuke (Heterobasidion annosum) er en av våre alvorligste råtesopper i skog. Den danner hvitråte. Angriper via røtter eller overflata til nylig avsagde stubber. Sprer seg ved rot-kontakt. Vokser oppover fra rota mot stammebasis og dreper kambiet - og seinere treet. Progressivt råtner rota og veden oppover i stammen.