Også i planteriket fins så spesialisert parasittisme at det faktisk nærmer seg organisasjonstrinn sopp. I den helparasittiske (og klorofylløse) blomsterplantefamilien Raffleciaceae (rafflesiafamilien) brer de vegetative organene (røtter, stengler) seg inni vertsplantene. Her fins overganger fra Cytinus hvor vi fortsatt kan gjenkjenne karstrenger mellom kambiet og vedrørene i røttene til versplanten, og til de soppliknende Rafflesia og Sapria hvor de vegetative organene utelukkende består av trådformete, mycelliknende, forgreinete strenger som gjennomtrenger bark- og margparenkymet til vertsplantene. Her trenger de fram til skuddspissen der de sender "hyfer" inn i de unge bladanleggene.

Kontrasten mellom de ytterst reduserte, soppliknende vegetative organene og blomstene hos slekta Rafflesia er frapperende. Blomstene tilhører planterikets aller største. Hos Rafflesia arnoldii blir de opptil 1 m i diameter!

Skottsberg, C. (red.) 1934. Växternas liv. Andra bandet. Aktiebolaget Familjeboken, Stockholm.