Fotsopp og ringorm, to plagsomme følgesvenner

I ei svartebok fra Telemark fra 1794 står det: "Naar et Menniske paa begge føderne og beenene eller anden stæds er besat med Hævelse og Ring-orme - Recept: ...saa tillaves denne Salve, som dræber de sterkkløende Ringorme, Tag 16 draaber Terpentin-olie og 8 draaber Victriol-Olie og stødt Spansgrøn, held saa de 16 draaber Terpentin olie først i en teekop, der næst i den, 8 draaber Victriol-olie, jevne det saa med en liden stikke vel naar spansgrøn røres i, saa det bliver som en tøn Salve, da med en fier der i dyppet, bestryger Ringormene, og dette vedblives hvergang ringormene kløer og stikker."

Dette gufs fra ei tid som virker oss så uendelig fjern, forteller oss mye om soppsykdommer på mennesker. Ringorm - som tross navnet er sopp - og fotsopp har alltid plaget oss, og mange botemidler har i tidas løp vært forsøkt. Den nevnte resepten; terpentin, svovelsyre ("Victriol-Olie") og kopperacetat (spansk-grønt) var nok et virksomt middel. Kopper-forbindelser er nemlig giftige for sopper (jamfør den kopperholdige bordeaux-væsken mot tørråtesoppen), men vel drastisk etter vår tids medisinske prinsipper. En liknende behandlingsmåte var å gni en kopperskilling med smør, og la dette ligge til det ble irr. Det grønne irr-smøret ble så gnidd inn i huden der ringormen satt.

Men soppsykdommer på mennesker er ikke uhumskheter som bare tilhørte vår mørke fortid, de har fortsatt aktualitet. Ja, de er igjen økende - enten dette skyldes moteinnfall som åletrange bukser eller utstrakt bruk av antibiotika eller p-piller. Det er dessuten pussig at enkelte mennesker meget lett blir utsatt for soppsykdommer og er plaget store deler av livet, mens andre går helt fri, uansett hvor uforsiktige de måtte være. Grunnen til dette vet vi ikke. Heldigvis er soppsykdommer i Norge ufarlige. Soppene lever stort sett bare av døde overhudceller, og kroppen reagerer mot soppenes stoffskifteprodukter. Men ubehaget og de kosmetiske ulempene skal ikke overses.

Populært snakker vi om skurv, fotsopp, ringorm og trøske. Medisinsk betegnes de tre første som dermatofytter, og trøske som candidiasis. Det er også systematisk forskjell på disse to gruppene: Dermatofyttene betegner sopper med et fjernt slektskap til de kjente muggsoppene Penicillium og Aspergillus, mens candidiasis forårsakes av sopper som likner gjærsoppene.

Dermatofyttene kan videre inndeles i antropofile og zoofile sopper. Til de antropofile soppene hører de som forårsaker skurv og fotsopp, mens de zoofile soppene gir ringorm. De antropofile soppene er reservert menneske som vert og vil vanligvis gi mild betennelsesreaksjon, men dette betyr at kroppen ikke foretar noen effektiv bekjempelse av parasitten. Derfor vil skurv og fotsopp gi mer eller mindre kroniske infeksjoner som ikke går bort uten spesiell behandling. Samtidig smitter de meget lett fra menneske til menneske. De zoofile soppene har derimot dyr som egentlig vert. Menneske representerer derfor en gal vert, og dette betyr at soppene gir en sterk betennelsesreaksjon (dvs. forsvarsreaksjon), noe som igjen medfører spontan helbredelse. Derfor vil ringorm oftest gi ubehagelig kløe og lett feber, men vanligvis forsvinne av seg selv. Dessuten smitter ikke soppene fra menneske til menneske, bare fra dyr til menneske.

Skurv skyldes soppen Trichophyton schoenleinii. Den angriper hodebunnen og kan føre til varig skallethet, men er blitt meget sjelden i Norge. I gamle dager var dette en vanlig lidelse, noe som hang sammen med datidas boforhold og renslighet - hele familien i samme loppekasse!

Fotsopp skyldes hovedsakelig tre sopper Trichophyton interdigitale, T. rubrum og Epidermophyton floccosum. Alle danner skjellaktige sprekker og blærer mellom tærne, men de to siste kan også "vandre" opp til kjønnsorganene. Særlig hos motebevisste gutter i trange jeans kan Epidermophyton floccosum gi røde, bueformete utslett i skrittet. Alle disse soppene liker høy fuktighet og trives godt i hudrester som ligger igjen på våte badegolv, eller i håndklær og kluter. Det er påfallende at fotsoppene er særlig plagsomme i to perioder av livet - i skolealderen og under militærtjenesten. Forklaringen er enkel: Man er nødt til å bruke felles dusj og garderobe, og har først én person fått fotsopp, ja, da får lett hele gjengen det!

Ringorm skyldes først og fremst soppene Microsporum canis, Trichophyton verrucosum og T. mentagrophytes. Den første har hund eller katt som hovedvert, den andre ku eller hest, og den tredje foretrekker gnagere (f.eks. OBOS-bikkjer som marsvin og hamstere). De forårsaker røde, sirkelformete utslett, først og fremst på overkroppen (armer, hender, hode).

Det er artig å se på historien til fotsopp- og ringorm-soppene: I dag er det fotsopp som er mest brysom, mens det er ringorm vi vanligvis hører om fra gamle dager. Før i tida bodde folk nærmere husdyra og ble lett utsatt for smitte. Med datidas dårlige hygiene ble ikke soppsporene vasket av huden, og de fikk utvikle seg til utslett. Flukten fra landsbygda og bedre hygiene gjorde ringorm-infeksjonene sjeldne, mens samtidig fikk fotsoppene glimrende forhold. De antropofile, smittsomme soppene trives nettopp utmerket i moderne badeanstalter, saunaer og garderober - godt hjulpet av motens mange lunefulle innfall. Forenklet kan vi si at mens ringorm var den fattige bondens plage, er fotsopp et av de - heldigvis mindre - problemene det ny-rike Norge må slite med.

Candidiasis er en soppsjukdom som populært kalles trøske - et hvitt belegg som kan oppstå i munnen hos barn eller på hud og negler, eller i luftvegsystemet. Videre kan det infisere vagina. Soppen heter trøskegjær Candida albicans og er en gjærliknende organisme som tilhører klassen Hemiascomycetes. Den fins normalt i slimhinnene i menneskets fordøyelseskanal og vil vanligvis holdes i sjakk av bakteriene i tarmkanalen, især av vår egen colibakterie Escherichia coli. Under visse omstendigheter kan imidlertid soppen ta overhånd og forårsake infeksjoner. I dag er det en påfallende økning av trøske-infeksjoner, noe som kan henge sammen med den økende bruken av antibiotika og p-piller. Antibiotika dreper ikke bare sykdomsbakterier, men også noen av de nyttige bakteriene som kan holde soppen under kontroll. P-piller endrer hormonbalansen som eventuelt igjen kan gi vilkår for soppinfeksjon. Det har dessuten vist seg at kvinner med trøske i vagina kan infisere sine nyfødte, noe som gir munn-trøske.

I dag behandler vi ikke soppsykdommer med spanskgrønt, vitriololje og kopperskillinger. Slike remedier hører en forgangen tid til, uansett hvor effektive de måtte være. Nå bruker vi salisylsyre, klostrimazol, tolnaftat, krystallfiolett, nystatin, amfotericin og hva det nå heter alt sammen. Et av de mest virksomme medikamentene er griseofulvin, et antibiotikum fra muggsoppen Penicillium griseofulvum.