Alle store riker har forsøkt seg på organisasjonstrinn sopp. Også dyreriket har utprøvd muligheten en eneste gang. I klassen krepsdyr (Crustacea) fins underklassen rankeføttinger (Cirripedia) med blant annet rur (Balanus), langhalser (Lepas) og de parasittiske rotkrepsene (Sacculina). Kristine Bonnevie i Brehm "Dyrenes liv" (1929) gir følgende skildring: "Hvor dypt et snyltedyr kan synke med hensyn til bygning og levesett, viser en annen gruppe av rankeføtter, nemlig rotkrepsene, som efter å ha gjennomgått et frittsvømmende naupliusstadium setter sig fast på andre dyr, især krabber, og som fra nu av bare tærer på vertens safter. Deres eget fordøielsesverktøi, sanseorganer og lemmer blir nu helt tilbakedannet, og de blir til plumpe sekkformete vesener uten ringeste likhet med krepser. Den almindeligste rotkreps eller sekk-krepsen (Sacculina carcini Thomps.), som snylter på strandkrabben og andre krabber. Den sitter som en liten sekk på krabbehalens underside, og sender hule, rotaktige forgreninger gjennem hele krabbens indre organer som en fletning av fine sopptråder; krabbens hjerte, gjeller og nervesystem blir dog, ifølge Jourdain, som de viktigste organer både for vert og gjest helt uberørte. Snyltelivet varer noget over tre år. Til sist tømmer sekken sine egg ut i vannet, for derpå selv å dø."