Biologi før år 1000

3. årt. f.Kr.

Shen Nung (ca. 2838-ca. 2698 ? f.Kr.)

Det eldste vi kan finne nedskrevet og systematisert om botanikk (og biologi overhodet) er hos den legendariske kinesiske keiseren Shen Nung. Omkring 2700 f.Kr. skrev han boka "Pen Ts'ao" som omtaler over tusen medisinplanter. Det eksisterer fremdeles en avskrift fra det første århundre etter Kristus. I boka står det om medisinplantenes voksested, oppbevaring og tillaging. Anvendelse og virkemåte er nøye beskrevet, og mange av plantene brukes den dag i dag som legemidler; f.eks. opiumsvalmue, hamp Cannabis sativa, lakrisrot Glycyrrhiza glabra, rabarbrarot, efedra Ephedra spp., søterot Gentiana spp., vendelrot Valeriana spp. og meldrøye Claviceps purpurea (en giftig parasittsopp på korn).

I følge en kinesisk legende prøvde Shen Nung hundrevis av potensielle medisinplanter på seg sjøl. Og gjennom de følgende årtusener testet kineserne ut plantene ved egen erfaring, og lærte seg å skille de giftige fra de spiselige, de virksomme fra de uvirksomme. De virksomme plantene ble klassifisert i dem som forårsaket sterk kulde, sterk varme, mild kulde og mild varme. For eksempel, mynte Mentha virker mildt avkjølende og kan brukes mot sjukdommer som kjennetegnes ved varme (feber). Bark av Cassia virker derimot mildt varmende og kan brukes mot sjukdommer som er forårsaket av avkjøling (f.eks. forkjølelse). Kineserne regnet med at sjukdom skyldtes ubalanse i kroppens energistrømmer. De forskjellige medisinplantene kunne gjenopprette balansen (ikke ulikt seinere europeisk antikk og middelaldersk medisin).

Shen Nung gis også æren for å ha oppdaget te. Historien blir ofte fortalt slik: "Shen Nung drakk alltid kokt vann for å beskytte seg mot sjukdommer. En dag, på utflukt til en av sine provinser, ba han en tjener om å koke noe drikkevann. Ilden ble laget av greiner fra noen Camellia-busker som vokste i nærheten. Et par greintopper stakk opp av flammene, vinden tok noen blad som deretter havnet i det kokende vannet. Keiseren syntes vannet fikk en meget god smak, og han følte seg oppkvikket etterpå. Han skjønte straks at han hadde gjort en stor oppdagelse."

Ginseng Panax ginseng, kinesernes viktigste medisinplante, tresnitt fra en seinere utgave av urteboka "Pen Ts'ao".

Kilder
Nielsen, H. 1976. Lægeplanter og trolddomsurter. 3. udg. - Politikens
   Forlag A/S, København.
Nielsen, H. 1980. Eksotiske Lægeplanter og Trolddomsurter. - Politikens
   Forlag A/S, Copenhagen.
http://hanwei.com/culture/medic.htm
http://fp.premier1.net/butler/jeanne/tea_history.htm