Plantene på coveret til Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band

Hyasint eller svibel (Schwibel på tysk betyr egentlig noe så prosaisk som løk) Hyascinthus officinalis (hyasintfamilien - Hyacinthaceae) stammer fra Lilleasia og Sørøst-Europa. Planten kom i kultur i det 16. århundre. De opprinnelig ville plantene har bare blå blomster, men gartnerne har fått til flere fargevarianter. Især nederlenderne er spesialister på området - her som ellers når det gjelder løkplanter.

Aurikkel Primula auricula x hirsuta (nøkleblomfamilien - Primulaceae) er en krysning (hybrid) mellom to arter. Den ene av foreldreartene P. auricula stammer fra Alpene. Navnet aurikkel er gammelt og betyr lite øre. Dette sikter til bladenes form, ikke blomstenes. Ser vi nærmere på blomstene til aurikler, såvel som de viltvoksende norske artene, marianøkleblom P. veris og kusymre P. vulgaris, oppdager vi at det er to ulike typer, én med de gulhvite pollenbærerne fremst og en annen med det grønne knappformete arret fremst. Disse blomstene sitter på hver sine planter. Fenomenet kalles av botanikerne for heterostyli, og ble oppdaget allerede i 1794. Dette betyr egentlig forskjellgriflethet og ytrer seg nettopp ved at det fins to slags blomster. Noen har lange, andre har korte grifler. Heterostyli er en raffinert måte plantene benytter for å sikre krysspollinering - at ikke pollen fra samme individ treffer eget arr. Insekter som besøker en langgriflet blomst får plassert pollenet på hodet slik at den bare kan feste det på arret til en kortgriflet blomst, og motsatt. Det var forresten Charles Darwin som først fant heterostyliens egentlige betydning, nesten hundre år etter at den var blitt oppdaget.

Stueasalia Rhododendron indicum (lyngfamilien - Ericaceae). Et besøk i Bergen uten å ha fått med seg rododendron-blomstringen, er en misforståelse! Det samme kan vi si om Storbritannia, rododendron-kulturens hjemland. Denne kjempeslekta (det beskrives ennå nye arter for vitenskapen) av buskvekster spiller enorm betydning i hager der vinterklimaet er mildt, somrene fuktige og jorda sur. Direkte oversatt betyr Rhododendron rosetre og var brukt allerede i klassisk oldtid. Arten som avbildes på coveret hører til de lavvokste formene, som ofte kalles Azalea. Som det latinske navnet forteller, kommer den fra India, og det er i Himalaya og østasiatiske fjelltrakter de viktigste prydplantene hentes. Stueasalia er hos oss hovedsakelig en stueplante. Den drives i blomst fra juletider og utover hele vinteren. Det fins mange sorter fra hvitt til mørkerødt. Villformen er rød, som på coveret.

Gullbusk Forsythia spp. (oljetrefamilien - Oleaceae). Da den engelske plantesamleren Robert Fortune i 1846 for første gang så en gullbusk i Øst-Kina, ante han ikke at han derved skulle komme til å berike hagene på hele den nordlige halvkula med en busk av den største prydverdi. Det fins flere arter, marsgullbusk F. ovata, hengegullbusk F. suspensa, F. fortunei og praktgullbusk F. x intermedia. Sistnevnte er en krysning som oppsto i Tyskland, men foreldreartene er østasiatiske. Det er umulig å si hvilken art blomstene på coveret tilhører. I dag er gullbuskene noen av de mest populære av alle vårblomstrende busker. Folk som bor i Oslo oppfordres innstendig å besøke Botanisk hage på Tøyen i første halvdel av mai!

Kanonnesle Pilea cadieri (neslefamilien - Urticaceae). Jeg er litt i tvil om identiteten til denne noe anonyme bladplanten på coveret. Men eksemplarer i drivhusene i Botanisk hage på Tøyen (Oslo) minner sterkt. Etter min mening er det raden av denne planten som er blitt feilbestemt til hamp Cannabis sativa av botanisk ukyndige plateanmeldere og sensasjonshungrige journalister. - Herved burde hampeplantene på Sgt. Pepper-coveret være utryddet for alltid!

Adiantumbregne Adianthum capillus-veneris (hestesprengfamilen - Adiantaceae) brukes hos oss mye som pyntegrønt i f.eks. nellikbuketter. Den er vokser vilt over store deler av verden i varmere strøk, blant annet i Storbritannia (hvor den er meget sjelden), men ikke i Skandinavia. Bladene på bregnen står i tette tuer og midtstilken er svart og glinsende. Når bladene visner, blir midtstilkene stående igjen som en dusk stivt, svart hår, noe som det latinske - capillus-veneris - og engelske - Maidenhair-fern - artsnavnet sikter til, uten at jeg tør utdype dette nærmere... (Noen obskøn antydning fra Beatles sin side er derimot helt utenkelig.)

Fjørpalme Chamaedora elegans (palmefamilien - Arecaceae) tilhører det gammelmodige selskapet av store, grønne potteplanter som prydet oldemors stuer (eller kanskje tippoldemors) sammen med oleander, stuearalia, aspidistra, stuegran og myrt. Dagens stuer er vanligvis for små til slike overdimensjonerte vekster, dessuten gjør sentralfyring det lett for varmt om vinteren. Derimot har fjørpalmene, aralia og oleander fått en viss renessanse i større offentlige bygninger som banker og forretningsmagasin - og utgjør her den karakteristiske jappepalass-floraen!

Konglepalme Cycas cfr. revoluta (konglepalmefamilien - Cycadaceae) er coverets mest interessante plante! For det første er det ingen palme, men en nakenfrøet plante nærmere i slekt med bartrær som gran og furu enn de andre blomsterplantene (som palmene hører til). For det andre tilhører de en meget primitiv gruppe av frøplanter som blant annet også viser et visst slektskap med bregnene. For det tredje er dagens representanter å anse som ynkelige rester fra fordums storhet. Konglepalmene dominerte landskapet i trias, jura og kritt og utgjorde sikkert en viktig del av føden til de største landdyr verden har sett, de planteetende dinosaurene, f.eks. Brontosaurus og Diplodocus. Det palmeliknende utseendet er derfor et vakkert eksempel på det biologiske fenomenet, økologisk konvergens. Det vil si at to grupper ut fra helt forskjellig opphav utvikler samme utseende og egenskaper på grunn av tilpasninger til samme miljø (hai og delfin f.eks.). Konglepalmene vokser fåtallig i tropene og subtropene. De kan med rette betraktes som "levende fossiler", og de ville forekomstene er alle truet av utryddelse. - Se nøye på Sgt. Pepper coveret, de er ganske like fjørplalmene og konglepalmen, men synet bedrar!

        ===================== Bregner (Pterophyta)
        |
        |    ================ Frøbregner (Pteridospermae) utdødd
        |    |
        |    |=============== Dekkfrøete (Anthophyta)
        |    |
        |    |           ==== Konglepalmer (Cycadophyta)
        =====|   ========|
             |   |       ==== Tempeltrær (Ginkgophyta)
             |   |
             ====|   ======== Bartrær (Coniferophyta)
                 |   |
                 ====|   ==== Bennettiter (Bennettitatae) utdødd
                     ====|
                         ==== Gneotofytter (Gnetophyta)

Oversikt over frøplantenes system og slektskapsforhold (bregnene er frøplantenes nærmeste slektninger). De ekte palmene tilhører de dekkfrøete (der de aller fleste av våre nålevende frøplanter hører hjemme).