(På denne tida var det vanlig at legen eller læreren var en høytidelig, lærd vitenskapsmann som hadde studert bøkene, men som fant det under sin verdighet å utføre selve disseksjonen. Dette skitne arbeidet ble overlatt til en assistent. Ofte skjult bak et forheng foreleste læreren uten å bry seg om å kontrollere om de påstandene han framsatte, stemte med kjensgjerningene. Assistenten på sin side var ikke vitenskapelig skolert og ville først og fremst unngå å fornærme foreleseren. De verste feiltakelser kunne derfor holde seg ved like uten å bli avslørt. For eksempel, bygningstrekk som Galenos hadde funnet hos dyr og derfor forutsatte også måtte eksistere i menneskekroppen, ble igjen og igjen "påvist" hos mennesket. Dette gjaldt også artskjenntegn som i det hele tatt ikke fins hos oss!)
Boka "De Humani Corporis Fabrica" skrev han på bakgrunn av egne observasjoner. Den var den første presise beskrivelsen av menneskekroppen som verden noensinne hadde sett - hele sju bind. Dessuten ble den utgitt på ei tid da boktrykkerkunsten var tatt i bruk, slik at den kunne trykkes i tusenvis av eksemplarer og spres utover Europa. Til overmål var den rikt illustrert med enestående, vakre tegninger. Mange av disse tegningene var utført av kunstneren Jan Stevenzoon van Calcar, elev av maleren Tizian. Menneskekroppen var avbildet i naturlige stillinger, og spesielt musklene var gjengitt svært naturtro. Dette førte til at Vesalius ble ansatt som livlege hos kong Karl V av Spania og seinere sønnen Filip II.
Men ellers ble ikke boka til særlig glede for Vesalius. Han levde i ei tid hvor man lett kunne komme i konflikt med kirken og andre autoriteter. Mange mente at han hadde uttrykt kjetterske oppfatninger. Og boka inneholdt nok av stoff til å bringe ham på kant med det bestående. Hans offentlige disseksjoner, som ble åpenlyst publisert i boka, var om ikke ulovlige, så iallfall tvilsomme. Livet i Spania var uansett ikke lett for ham, særlig fordi han ble utsatt for ryktekampanjer, mulig framsatt av misunnelige, spanske leger. Han ble blant annet (urettmessig) beskylt for å ha obdusert en levende person og anklaget for Inkvisisjonen, men anklagen ble frafalt, dels på grunn av press fra de kongelige.
Vesalius' siste leveår vet vi lite om. Det er mange ryktepregete historier. Den mest kjente historien forteller at han til slutt - fordi han angivelig skulle være hemmelig protestant (sannsynligvis feil) - ble tvunget til å gjøre en pilegrimsreise til Det hellige land. Han omkom under uklare omstendigheter ved et skipsforlis nær øya Zakyntus på tilbakevegen.
Uansett hva som egentlig skjedde; det trykte ord lar seg ikke utrydde så lett. Boka ble stående som et mesterverk i anatomi som alle yngre studenter måtte forholde seg til. Den viste på en nydelig måte formen og plasseringen av organer slik de så ut i virkeligheten og ikke slik oldtidas autoriteter ville at de skulle se ut. Vegen ble raskt ryddet for andre moderne anatomer som Gabriello Fallopio (1523-1562) og Bartolommeo Eustachio (ca. 1500-1574). Ja, sjøl den dag i dag står avbildningene i Vesalius' verk modell for illustrasjoner i moderne lærebøker om menneskets anatomi.
Andreas Vesalius' arbeidsmetode fikk ikke bare betydning for anatomien, indirekte fikk den betydning for all deskriptiv vitenskap. Nå nyttet det ikke lenger å lese seg til hvordan naturen og dens organismer så ut og fungerte. Nei, man fikk legge Galenos og Aristoteles på hylla, og heller studere og beskrive det man så med egne øyne!
Kilder Asimov, I. 1966. Biologiens utvikling. Oversatt av Brynjulf Valum. - Cappelens realbøker, J.W. Cappelens Forlag A/S, Oslo. Bernal, J.D. 1978. Vitenskapens historie. Bind II: De vitenskapelige og industrielle revolusjoner. Oversatt av Aksel Bull Njå. - Pax forlag a.s., Oslo. Strømme, A. 2004. Andreas Vesalius - en nesten glemt storhet. Biolog 21, 4: 4-11. http://oz.plymouth.edu/~biology/history/vesalius.html http://es.rice.edu/ES/humsoc/Galileo/Catalog/Files/vesalius.html http://www.forskning.no/Artikler/2004/april/1078238724.85
