Biologi i 1000 år

1400-tallet

Leonardo da Vinci (1452-1519)

Renessansen betegner epoken fra omtrent midten av 1300-tallet til omkring midten av 1500-tallet. Den er en av de store brytningstidene i europeisk kulturutvikling. Dette gir seg utslag både i politikk og handel, men også i vitenskap og kunst. Under renessansen ble den klassiske naturalismen gjeninnført i kunsten og avløste middelalderens stiliserte framstillinger. For å få menneskekroppen til å se "virkelig" ut, måtte man ikke bare studere selve huden, men - for å være helt samvittighetsfull - også konturene av musklene, senene og beinbygningen. Kunstnerne ble en slags amatør-anatomer.

Én person er helt uunngåelig for denne perioden: Leonardo da Vinci. Han var kanskje et av de få mennesker man kan kalle et universalgeni; maler, billedhogger, ingeniør, arkitekt, zoolog, anatom, geograf, geolog, astronom, paleontolog osv. - utstyrt med renessansemenneskets mangesidighet og skapende og eksperimenterende interesse.

Leonardo da Vinci ble født 1452 i småbyen Vinci nær Firenze, sønn utafor ekteskap. Allerede som barn viste han ualminnelige evner. Da familien dro til Firenze i ca. 1466, satte faren ham i lære hos maleren og billedhoggeren Andrea del Verrocchio. Fra 1472 virket han som maler i 10 år i Firenze. Han reiste i ca. 1482 til Milano, hvor han blant annet malte "Nattverden", men forlot byen i 1499 etter franskmennenes overfall. Han bosatte seg igjen i Firenze, hvor han malte "Mona Lisa" i 1503-1506. Mellom 1513 og 1516 oppholdt han seg i Rom under beskyttelse av Giuliano de Medici, bror til pave Leo X. Her kom Leonardo i kontakt med både Michelangelo og Rafael. Sine siste år tilbrakte han som hoffmaler hos Frans I på slottet Cloux ved Amboise.

I Italia ble praksisen å dissekere menneskekropper gjenopptatt i seinmiddelalderen. Det hendte f.eks. at juridiske spørsmål bare kunne avgjøres ved obduksjon av vedkommendes lik. Og så snart man var kommet til å se på dette som berettiget, var det bare et kort skritt videre til innføring av disseksjon i den medisinske undervisningen. Hensikten var til å begynne med først og fremst for å skaffe gode illustrasjoner til de klassiske verkene av Galenos og ibn Sina (Avicenna).

Et av de mest iøynefallende trekkene ved Leonardo da Vincis kunst er den dype følelsen for det menneskelige legemets skjønnhet. Kunsten var for ham både et psykologisk og vitenskapelig forskningsområde. Han dissekerte både mennesker og dyr. Og han illustrerte sine oppdagelser med tegninger av høyeste klasse. Ja, hans anatomiske tegninger er så gode at de nesten ikke overgås av moderne illustrasjoner. Og kunstnerisk hever de seg langt over dagens tegninger. Han studerte og tegnet hvordan knoklene og leddene var bygd og fungerte. Han påviste f.eks. hvor like knokkelsystemene i et menneskebein og et hestebein var, trass overflatiske forskjeller. Indirekte kom han derfor til å sysle med sammenliknende anatomi, dvs. påvisning av homologier som kan forene mange dyr i faste grupper, sjøl om utseendet er forskjellig. På mange måter hjalp han til å styrke grunnlaget for seinere evolusjonsteorier.

Ett av Leonardos motto var: "Det er ikke nok å tro hva du ser. Du må også forstå hva du ser."

Videre studerte han og illustrerte øyets, hjertets og musklenes virkemåte. Han laget tegninger av dyr og planter. Hans plantetegninger er forbløffende naturtro - også etter dagens standard. Blant annet oppdaget han hvordan plantene alltid vokser mot lyset, med unntak av rota som vokser nedover. Han var levende opptatt av å konstruere en maskin som kunne gjøre menneskene i stand til å fly. Derfor studerte han fuglene med stor nøyaktighet, og tegnet skisser av fugler i flukt. På bakgrunn av sine studier av fuglenes flukt og vingenes bygning, konstruerte han både fly, helikoptre og fallskjermer - men bare på papiret.

Leonardos tekniske og naturvitenskapelige observasjoner fins bare i hans håndskrevne manuskripter. Av disse er over 4000 bevart. Men dessverre skrev han alt dette med hemmelig, speilvendt skrift fordi han var keivhendt. Dessuten brukte han en eiendommelig stavemåte og mye forkortelser. Til overmål kommer at manuskriptene ikke fulgte noen logisk rekkefølge. Hans samtidige visste ikke noe om hans vitenskapelige arbeid. Manuskriptene ble etter hans død spredt til forskjellige bibliotek og samlinger rundt om i Europa. Men ingen brydde seg med å tyde innholdet. Derfor fikk han ingen innflytelse på vitenskapens utvikling i sin egen samtid. Det var først på 1800-tallet at de vitenskapelige manuskriptene ble tydet og gjort kjent for allmennheten. Først da oppdaget man at Leonardo lå hundreår foran sin tid!

Leonardo da Vinci er en av verdens mest berømte vitenskapsmenn og er blitt æret over hele verden på mynter, sedler, frimerker, ja, til og med på telefonkort. Her på en serie italienske frimerker.

Interessant er at Leonardo også foretok paleontologiske observasjoner. Han kjente godt til de fossilførende lagene i bergartene i hjemtraktene i Nord-Italia. (De inneholder mest fossiler av bløtdyr fra tertiær.) Han studerte elver og fjellformasjoner og konkluderte med at bergarter kunne bli dannet ved sedimentasjon i vann. Dessuten kunne elvene erodere fjell og bringe restene ut i havet. Det hele i en stor syklus. Han skrev: "De lagdelte steinene som danner fjell er alle leirlag, avsatt ett over et annet ved ulik vannføring i elvene... I hver konkavitet på toppen av fjellene vil vi alltid finne inndelingen av lag i bergartene". Han bemerket også at særskilte bergartslag og spesielle fossiler kunne gjenkjennes og følges over store avstander, og at de ulike lagene var blitt dannet til ulik tid. Han skrev: "... skjellene i Lombardi fins i fire lag, og siden de er overalt, må de være dannet til ulik tid." I Leonardos dager verserte de forskjelligste hypoteser om hva fossiler var for noe. Noen mente de var blitt begravd av Syndfloden, andre at de hadde vokst inn i bergartene. Leonardo hadde ingen tålmodighet med slike hypoteser. Han avviste totalt den andre hypotesen; det var opplagt at fossilene engang hadde vært virkelig levende organismer. Men hva med Syndfloden? Leonardo tvilte på noen verdensomspennde flod. Det kunne ikke være plass til alt vannet. "Hvis skjellene var blitt fraktet med det gjørmete flomvannet, ville de blitt blandet og atskilt fra hverandre inni gjørma, og ikke ligge i regelmessige trinn og lag - som vi ser dem nå i dag." Videre beskrev han fossiler av fastsittende dyr som østers og koraller, og regnet med at det var umulig at en eneste flod kunne ha skyllet dem 480 km inn i landet, eller at de kunne ha klart å krabbe 480 km i løpet av de 40 døgnene Syndfloden varte i følge Bibelen. Men hvordan kunne disse sjødyra komme til å ligge på fjelltoppene inne i landet? Leonardos svar var overraskende moderne: Fossilene var rester av opprinnelig levende organismer som var blitt begravd i ei tid før fjella hadde reist seg. "Det må være antatt at på disse stedene var det kyst, hvor alle skjellene nå er kastet opp, brukket og oppdelt." Hvor det nå er land, har det engang vært hav. Det var mulig at noen fossiler var begravd av oversvømmelser, men dette har vært gjentatte, lokale katastrofer, ikke en enkelt Syndflod. Fossilene viste Jordas alder, som strekker seg lengre tilbake enn mennesket kan fatte. Eller som Leonardo sjøl skrev: "Siden ting er mye eldre enn skrift, er det ikke noe rart om at det i dag ikke eksisterer noe nedskrevet om disse havene som har dekket så mange land... Men tilstrekkelig for oss er vitnesbyrdet om ting skapt i det salte vannet og gjenfunnet på høye fjell langt fra havene." - Dette skrev universalgeniet for over 500 år siden! Kanskje ikke så rart at han bare turde å dele kunnskapene sine med ettertida...

Trilobitt fra ordovicium. Leonardo da Vinci var kanskje den første som mente at fossilene var eldre enn Syndfloden.

Kilder
Asimov, I. 1966. Biologiens utvikling. Oversatt av Brynjulf Valum.
   - Cappelens realbøker, J.W. Cappelens Forlag A/S, Oslo.
http://www.lucidcafe.com/library/96apr/leonardo.html
http://www.ucmp.berkeley.edu/history/vinci.html