Mang en gang i barndommen kravlet jeg og mine søsken rundt i grønne kløverenger på jakt etter lykke i form av firkløvere. (Og etter intens leting, fant vi gjerne en del og.) Men min barndom var ingen firkløver, men en høyst ordinær trekløver. Og hvorfor ikke fokusere på det dagligdagse? Tradisjonelt har det alltid vært firkløveren som har fått mest oppmerksomhet, men det er jo tross alt trekløveren som er vanligst - og det er hverdagene det er flest av.

Trekløveren symboliserer beskyttelse - slik jeg vokste opp på et trygt og landlig sted, slik Rosa tar i bruk alle virkemidler for å beskytte sin yndlingsfarge og slik Ivar Aasen gjorde en kjempeinnsats for å verne om det norske språket.

Det landlige og grønne er gjennomgående i alle disse tre delene. Trekløveren min består av tre deler, som er tildelt hver sin (eventuelt noe modifiserte) primærfarge. Rødt/magenta, gult og blått/cyan legger grunnlaget for alle de andre fargene, slik disse aspektene av min oppvekst har lagt grunnlaget for den jeg er i dag.