I enhver bokhandel med et visst utvalg av tung akademisk litteratur, vil man gjerne finne en egen seksjon som markedsfører bøker av typen "nanoteknologi for dummies" eller "Einstein for nybegynnere", viktige og dagsaktuelle emner presentert på en enkel og informativ måte, gjerne krydret med tegneserie-effekter, anekdoter og illustrerende eksempler.
Dette er ikke noe nytt fenomen. Akkurat som i våre dager, hadde sløve norske studenter i middelalderen behov for å få kunnskapen inn med teskje. En hittil ukjent latinsk tekst - en såkalt ordo iudiciarius - skrevet i Bergen på slutten av 1200-tallet, fremstiller middelalderens romersk-kanoniske prosesslovgivning akkurat på denne måten. Tung akademisk jus kokt ned til et lett fordøyelig ekstrakt, der pedagogiske eksempler fra norsk Vestlandsmiljø sprites opp med krangel over hester, verdifulle bøker og drap på svensker.
Snakkeboblene nedenfor er autentiske utdrag fra denne teksten, modernisert til glede for nye lesere.
Hold din mus computatralis (eller musepekeren om du vil) over bildet for oversettelse:
Bergens-ordoen er en av de best bevarte litterære hemmelighetene fra norsk middelalder. Den er overlevert i blandingshåndskriftet AM 671 4° som ble funnet ved det islandske bispesetet Skálholt tidlig på 1700-tallet. Deretter ble den liggende glemt ved et dansk arkiv frem til vår tid. Så sent som våren 2010 var det ingen som hadde forsket på teksten, og det var heller ingen som hadde tatt seg bryet med å transkribere innholdet med tanke på en fremtidig publikasjon. Dermed gikk det mer enn 300 år før noen oppdaget at det faktisk dreide seg om en norsk bearbeidelse av den akademiske jusen som blomstret i Bologna på 11- og 1200-tallet.
Selv om den bergenske ordoen ikke eksplisitt sier at den er skrevet for sløve og tungnemme studenter, er dette ganske klart uttrykt andre steder. I en lignende prosedyretekst fra kontinentet forklarer forfatteren at han ikke har utstyrt teksten med lærde referanser, fordi leserne ikke har godt av for tung kost "propter imbecillitatem." De trenger melk, ikke solide måltider, "lacte opus est, non solido cibo." Med andre ord jus for de tannløse.
Urk!
