Kognitive vitenskaper

Med kognitive vitenskaper menes studiet av intelligens og dets natur. Snarere enn å være én vitenskapelig disiplin er dette noe som studeres innen mange forskjellige fagfelt, som filosofi, psykologi, nevrovitenskap, datavitenskap, lingvistikk, sosiologi og biologi. Et spennende perspektiv er å anse kognitive vitenskaper den disiplin som forsøker å beskrive menneskelig aktivitet i form av algoritmer som kan implementeres i en datamaskin.

Fundamentalt sett er det to metoder for å etterligne menneskelig aktivitet ved hjelp av datamaskiner. På den ene siden kan man lage dataprogrammer som løser gitte oppgaver som før var forbeholdt kun mennesker å løse, men hvor metoden programmet benytter ikke trenger å etterligne menneskehjernen. Dette er derimot et perspektiv så vidt at veldig mange dataprogrammer faller inn under beskrivelsen.

En mer interessant tilnærming er å forsøke å få datamaskinen til å løse problemer på samme måte som vi mennesker løser problemer. Her må vi nettopp søke forståelse for menneskelige kognitive evner, og etterligne dem på et gitt nivå. Kunstige nevrale nettverk (dataprogrammer som etterligner hvordan de fysiske hjernecellene våres kommuniserer) er et eksempel på etterligning av menneskelig kognisjon på et lavt nivå, og blir brukt blant annet ved skriftgjenkjenning. I datalingvistikken prøver man på noen områder å representere informasjon om ordklasser (verb, substantiv, etc.) og setningsstruktur, og er et eksempel på etterligning av menneskelig kognisjon på høyt nivå. Dette kan blant annet benyttes ved oversetting av språk, etc.

For en generell introduksjon til kognitive vitenskaper, kan du lese mine foiler om saken (pdf). For en mer spesifikk introduksjon til emnet kan du også lese min artikkel Prosesser og roboter med bevissthet, en diskusjon om hvor vidt man kan implementere menneskelige kognitive evner i en datamaskin.

Lenker

Mine anbefalte lenker for mer informasjon om kognitive vitenskaper.