Janne Gjøslien Svenningsen:

Den gylne regel – klasseromsdialog om etiske dilemmaer

Kan dialog læres med utgangspunkt i etiske dilemmaer?

 

 


Praksisrelatert hjemmeoppgave i ”Kan dialog læres?”, høsten 2003


Innhold

 

1.      Innledning
2.      Begrepsavklaringer
3.      Praksisfortelling
Den gylne regel
4.      Drøftingsdel
A.     Etikk i L- 97
B.     Empati
C.     Fornuft og samvittighet
D.    Hvordan lære etikk
E.     Dialog i L-97
F.      Dialogens forutsetninger
G.    Dialog i skolen
5.       Konklusjon
6.      Litteraturliste

 

1       Innledning

 

Jeg underviser i KRL i en 5. klasse. Det er en enkulturell klasse, med få elever som jeg opplever har en uttalt religiøs bevissthet. I praksisfortellingen har jeg valgt å ta utgangspunkt i et etisk dilemma.Det var en idé jeg fikk under arbeidet med ”den gylne regel”. Det er en rolig klasse, hvor det er få  elever som  deltar i diskusjoner og samtaler. Hvordan skulle jeg engasjere alle elevene? Hvordan få de til å se at den ”den gylne regel” også kan være aktuell i dag?

Jeg valgte som problemstilling : ” Kan dialog læres med utgangspunkt i etiske dilemmaer? ”

 

I drøftingsdelen har jeg satt fokus på etikk, fornuft, samvittighet og dialog. Jeg kommer også inn på hva L-97 (og den revidert planen for KRL- faget ) sier om dialog og etikk. Jeg ser mange muligheter til å lære dialog ved bruk av ”den filosofiske samtalen ”, men jeg har valgt å ikke fokusere på dette i oppgaven, da det vil bli for omfattende.

 

2       Begrepsavklaringer

 

Etikk og moral :”etikk er den systematiske refleksjonen over motivene for og konsekvensene av den menneskelige atferd. Med moral forstås gjerne den faktiske livsførsel, og den personlige forankring av etikken hos den enkelte”(O Leirvik lesehjelp, leksjon 4, s. 2)

Dilemma: (av gr.) Vanskelig valg mellom to muligheter, som hver for seg synes like akseptable (Cap-lex på nettet).

Dialog: Kommer av det greske dialegomai, som betyr ”å samtale” (I. Eidsvåg artikkel, s, 1).

 

3       Praksisfortelling

 

Fortellingen jeg vil bruke er tatt fra en time jeg hadde i forbindelse med temaet ”livssynshumanisme ”i 5. klasse. Klassen hadde jobbet grundig med ”den gylne regel” og sett på den i mange ulike tradisjoner. Vi hadde også snakket om hva det ville si å leve etter denne regelen. Jeg startet timen med å presentere et etisk dilemma for elevene:

 

”Du har lovet en av vennene dine å komme hjem til han / henne om kvelden. Du vet at vennen din har gledet seg til å få besøk. Den samme ettermiddagen ringer en annen venn og ber deg med på kino. Det har du veldig lyst til, men du vet at den andre vennen din blir skuffet. Hva gjør du?”

Elevene fikk noen minutter for seg selv til å tenke over situasjonen. Jeg oppmuntret dem til å notere stikkord hvis de hadde lyst til det. Etter en liten stund satt vi oss i samling. Mange hadde lyst til å si noe, og de første reaksjonene var at de ville valgt å gå på kino. Samtalen fokuserte på hvordan man skulle kunne gå på kino med ”god samvittighet”. De hadde mange forslag til hvordan de kunne fortelle vennen om den brutte avtalen, alt fra å fortelle sannheten til å ringe og lyve. Vi kom også inn på den” hvite løgn”. Hva er det, og er det riktig i denne situasjonen? Ingen av elevene uttrykte at det var galt å lyve. Elevene kom frem til at det var greit å bryte avtalen hvis de lovet helt sikkert å komme i morgen. De var fornøyde med konklusjonen, og hadde ikke mer å si.

 

Det er en ganske rolig klasse som noen ganger må utfordres for å bli engasjert. Jeg stilte spørsmålet om hvordan vennen kunne vite at du helt sikkert kom i morgen. Det hadde du jo lovet dagen i forveien, også? Reaksjonene lot ikke vente på seg. Flere mente at jeg var vrien og stilte vanskelige spørsmål, men det var tydelig at det engasjerte dem. Elevene tok over styringen av samtalen og jeg kunne sitte som tilhører en stund. Flere sa nå at det var dårlig gjort å bryte avtalen.En elev stilte spørsmålet ”tenk om det var deg, da”? Fokus i dilemmaet var snudd! Elevenes reaksjoner gikk i retning av at da hadde de blitt veldig fornærmet og sure! De hadde tydeligvis ikke tidligere i samtalen satt seg inn i ”den andres” situasjon. Det var en ”stille” elev som kom med spørsmålet, og det skapte et stort engasjement. Det utviklet seg til en spesiell samtale, den rolige eleven som ble en aktiv deltaker, og det at jeg kunne trekke meg unna og være observatør. En stund styrte elevene samtalen, før jeg valgte å bryte inn. De begynte å snakke i munnen på hverandre og lyttet ikke lenger til det andre hadde å si. Vi avsluttet økten med at jeg trakk paralleller til den ”gylne regel”. Hva betyr den i forhold til det vi hadde snakket om? Elevene så klart sammenhengen. Allikevel ville over halvparten av elevene valgt å gå på kino, ”det spørs hvilken film det er, som en elev avsluttet med”…

 

 Den gylne regel

 

”Så sant jeg er tilregnelig, skal jeg gjøre mot andre som jeg vil at andre skal gjøre mot meg”, Platon 400 år f. Kr.

”Ingen av dere er troende inntil han ønsker for sin bror det han ønsker for seg

 selv”, Koranen.

”Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal dere også gjøre mot dem”, Bibelen.

(Aarflot,1997 s. 156)

 

I arbeidet med ”den gylne regel” tok jeg utgangspunkt i de perspektivene som elevboka la opp til. Den presenterer regelen i ulike trostradisjoner og med et spenn fra Platon og Confucius til ”Det humanistiske imperativ”. Dette ga elevene et historiske perspektivet, i tillegg ga det innblikk i hva mennesker har tenkt gjennom tidene, om hvordan vi skal være mot hverandre. Regelen viser at mennesker, uansett tro eller tid, deler de samme tankene og verdiene omkring dette. Det er et perspektiv som er viktig å ta med og som er et godt utgangspunkt for en etisk samtale.

 

4       Drøftingsdel

 

A. Etikk i L-97

 

I L- 97 (revidert utgave 2001) står det som mål for mellomtrinnet i KRL-faget : ”Med basis i skolens og samfunnets verdigrunnlag skal elevene øve opp sin etiske bevissthet. De skal også kunne begrunne og stå inne for egne holdninger og valg, og samtidig vise åpenhet og evne til dialog” (KRL - boka s.18). I tillegg står det under ”etikk og filosofi” emnet 5.-7. klasse:” Elevene skal dessuten øve seg i å føre samtale om etiske problemer som spesielt opptar dem, i og utenfor skolehverdagen ”, (KRL- boka s. 20).

 

Etikk har en sentral plass i KRL - faget. P.Leer-Salvesen sier i sin bok at ”etikk er trolig det undervisningsområdet i hele L-97 som er mest velegnet til å bruke samtale som undervisningsform ”, (P. Leer – Salvesen, 2002, s. 177). Kommunikasjon og verbale ferdigheter har stor betydning for relasjoner som elevene får til andre. Vi må vektlegge det og ta det på alvor i utdannelsen av barn og unge. L-97 har blitt kritisert for å ikke ta med etikk i andre fagplaner (K.W.Ruyter, s.21). Det blir desto viktigere for oss lærere å konsentrere oss om etikktemaet i KRL- faget.

 

B. Empati

 

Elevene kommer daglig opp i situasjoner, hvor de må foreta valg. Ofte er det situasjoner/ dilemmaer hvor det ikke er et entydig svar. De må forta en vurdering og veie argumenter for og i mot. I slike situasjoner vil deres etiske bevissthet ligge til grunn for deres valg.Som en del av arbeidet med elevenes etiske utvikling vil det også være naturlig å fokusere på deres empatiske utvikling. Sett i lys av min praksisfortelling var ikke alle elevenes empati like ”tydelig”. En av elevene, som ville lyve for å kunne gå på kino, sa at han ville blitt ”dødssur” hvis noen hadde gjort sånn mot han. Til tross for at han satte seg i ”den andres sted”  var fortsatt valget hans kinotur. Dette fikk meg til å tenke over hvor mye empati elevene egentlig innehar. Henger det sammen med at vi i dag i mye større grad ”tillater” egoisme? Elevene velger å tilfredsstille egne behov, på bekostning av andre, med aksept fra omgivelsene. Eller er grunnen at 10-åringer faktisk ikke er modne nok til å foreta etiske, bevisste valg sett på bakgrunn av andres behov?

 

Lawrence Kohlberg har forsket på menneskets moralske utvikling. Han har delt utviklingen inn i 3 stadier, ”det prekonvensjonelle - det konvensjonelle - og det postkonvensjonelle stadiet ”( P. Leer-Salvesen, 2002 s.146). Han har blitt kritisert av flere, men likevel mener jeg at det er grunn til å ha kjennskap til hans studier. De kan være med på å gi oss som jobber med barn og etikk, et redskap i arbeidet. Både i  planleggingen av undervisningen og når det handler om hva vi kan forvente oss av barns etiske / moralske refleksjoner og begrunnelser. Selv om Kohlberg ikke sier noe om alder i forhold til stadiene kan vi gå ut i fra at elevene i 5. klasse vil befinne seg på et stadium der forventninger og relasjoner spiller en stor rolle. Kohlberg mener at personer på dette stadiet har evnen til å sette seg inn i andres situasjon. Ut fra min kjennskap til elevene i klassen vil jeg tro at de fleste har denne evnen, i større og mindre grad. Derfor var det desto mer overraskende at så mange ville gått på kino, og noen ville til og med løyet for vennen sin. Det blir viktig å fortsette arbeidet med å utvikle empatien hos elevene. Samtaler er en god arena : ”Det har vist seg at hyppige samtaler der elevene har lært seg å leve seg inn i andres situasjon har vist seg å gi effekt,” (P. Leer-Salvesen 2002 s. 152)

C. Fornuft og samvittighet

 

Aristoteles uttalte at ”de mennesker som mangler kunnskap men som har erfaring er bedre til å bedømme handlinger enn de som har kunnskap men mangler erfaring.” (K. Ruyter, art. s. 7)  Han mente altså at fornuften er det viktigste styringsorgan for å kunne ta etiske valg. I L-97 står det ”sosial fremgang søkes i fornuft og opplysning… ” (L-97, s.17 ). Jeg tror fornuften kan være en viktig retningsgiver når man skal foreta etiske valg, men hvordan kan fornuft læres? Aristoteles mente at ved erfaring opparbeidet man seg en viss porsjon ”sunn fornuft”. Da snakker vi om erfaringslæring. Elevene i klassen reflekterte over et tenkt tilfelle. Det var ingen erfart opplevelse. Jeg tror dette kan være noe av grunnen til at ikke alle ”satt seg inn i den andres sted”. Hadde elevene opplevd dette selv, tror jeg læringseffekten og innlevelsen hadde vært større. Det erfarte jeg i en 2. klasse. Jeg foretok et eksperiment i forbindelse med temaet rasisme. Alle elevene med blå øyenfarge fikk potetgull, de med brun farge fikk ikke noe! Det skapte både tårer og krangel, men elevene lærte en del om rettferdighet og rasisme. I etikkundervisningen tror jeg også det vil være viktig å ta utgangspunkt i elevenes erfaringer og opplevelser. I etiske dilemmaer kan vi ta utgangspunkt i dilemmaer de har hatt. I tillegg kan vi legge til rette for situasjoner, for eksempel rollespill, hvor elevene får erfare, for deretter å bruke dette i en felles dialog. Det vil kunne gjøre det lettere for eleven å sette seg inn i den andres sted, tror jeg.

 

I følge Aristoteles var det fornuften som hjalp oss til å ta etiske valg. Hva med samvittigheten? Vil ikke samvittigheten i like stor grad være avgjørende for de etiske valg vi tar? Samvittigheten blir ofte omtalt som” den indre stemmen”. Den indre stemmen vokser med mennesket og den går på menneskets forhold til seg selv og forholdet det har til andre. I 5. klasses etiske dilemma tror jeg samvittigheten spilte en rolle hos noen av elevene. En av elevene nevnte at hun ville få dårlig samvittighet hvis hun gikk på kino, dermed ville hun holde avtalen. Jeg tror nok både samvittighet og fornuft vil styre etiske valg hos elevene.

 

Vi har som lærere en unik mulighet til å legge til rette for utviklingen av barn og unges samvittighet. De aller fleste barn i Norge går i den offentlige skole. Der vil de møte elever med annen bakgrunn, kultur og tro. På denne arenaen kan vi legge til rette for at elevene utvikler sin samvittighet.Samvittigheten vil da innlemme mennesker som kanskje ikke deler verken kultur eller tro. (O. Leirvik artikkel, ”kan samvittigheten forene kristne og muslimer?” ) Dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser vil kunne oppstå i forlengelsen av dette møtet.

 

D. Hvordan lære etikk

 

Mitt utgangspunkt i praksisfortellingen var å presentere et etisk dilemma for elevene.Med det mål at elevene skulle reflektere og snakke sammen og i tillegg lære noe om etikk. Å lære etikk tar tid. Det er noe som må jobbes med på alle trinn. Elevene modnes og vokser, samtidig som de stadig erfarer nye ting og dermed utvikler sin etiske bevissthet. For å arbeide med etikk kreves det noe av deltakerne. Det kreves respekt og evnen til å lytte. På skolen vår i år har vi som et av satsningsområdene ”respekt”. Det har vært en del uro på skolen ; banning, mobbing og konflikter. Vi har derfor brukt en del tid på å snakke om respekt, og jeg mener at elevene i klassen viser hverandre respekt, på mange områder. I løpet av samtalen vi hadde merket jeg derimot at flere av elevene ikke var særlig gode til å lytte. Dette kan forklares med at de er ikke ”modne” nok, men jeg har opplevd mange gode lyttere som er langt yngre. Jeg møter også daglig voksne som ikke har evnen til å lytte! Jeg tror at det å lytte er viktig for å skape gode relasjoner til andre. Vi har i den etiske dialogen en naturlig arena hvor vi kan oppøve denne ferdigheten hos elevene.

 

Det er mange meninger om hvordan etikk kan læres. Som Aristoteles mente, og flere med han, læres etikk gjennom erfaring. Dette vektlegger også Christoffersen i sin artikkel :” Et av menneskets viktigste egenskaper er imidlertid dets mottagelighet for andres erfaring”, (Christoffersen artikkel, ”Hvordan kan vi lære etikk?”, s. 14). Dette er også viktig for Løgstrup som i tillegg vektlegger de sosiale konvensjonene. De sosiale konvensjonene ”gir oss veiledning om hvordan vi i praksis skal ta vare på vår nestes ve og vel”, (Christoffersen artikkel : ”Hvordan kan vi lære etikk?”, s. 15) Det er det vi kaller ”skikk og bruk” eller høflighet. Jeg tror det er viktig at barn lærer noen ”kjøreregler” i dag. De skal fungere i et samfunn som er motsetningsfylt og til dels uoversiktlig. Hvis elevene har lært seg noen ”sosiale konvensjoner” vil det kunne hjelpe dem til å foreta riktige valg. Det vil være tilfeller hvor de kanskje tar valg på bakgrunn av ren høflighet, men jeg er ikke sikker på om det er så galt. Jeg tror at noen av elevene i 5. klasse egentlig hadde lyst til å gå på kino, men av høflighet valgte de å holde avtalen. De har lært at ”avtaler skal holdes”! Jeg tror det er viktig at barn lærer å omgås andre på en høflig måte, noe som også vil komme dem selv til gode. Skolen har en viktig oppgave med å lære barn sosiale konvensjoner.

 

I L-97 står det: ”Valgene som tas må, bygges på kunnskaper om konsekvenser og sammenhenger”, (L-97 s. 50 ).Her fordrer det at elevene vurderer og analyserer konsekvensene av sine valg, vi snakker om konsekvensetikk. Flere av elevene i min klasse analyserte konsekvensen i det etiske dilemma som jeg presenterte. De fant ut at den andre ble sur og lei seg hvis de ikke kom. De snakket også om hva som hadde skjedd hvis de løy og hadde blitt oppdaget av vennen. Jeg tror at slike prosesser kan være med på å øke elevenes etiske bevissthet. ”Denne formen for etikkdidaktikk ser det som et mål å stimulere den indre motivasjon til å handle moralsk”, (P.Leer- Salvesen,2001 s. 176 ).

 

Å lære etikk gjennom fortellinger er ingen ny metode. Fortellinger har blitt brukt som grunnlag for samtaler om etikk gjennom alle tider. For eksempel fabler, eventyr, men også fortellinger hentet fra religionen. Det er mange fortellinger som kan brukes i etikkundervisningen. Når vi bruker religiøse fortellinger, må vi som lærere være bevisste hvilke fortellinger vi bruker og samtidig ta hensyn til elevenes trosbakgrunn. Vi må også være klar over de tre dimensjonene ved religiøse fortellinger: - den allmennmenneskelige, - den religiøse og - den religionsspesifikke dimensjonen, og vite hvor vi skal ha fokus til enhver tid.

 

Læreren som forbilde blir vektlagt flere steder i L-97. Barn lærer ved å etterligne. Jeg tror læreren kan fungere som forbilde for en del elever, særlig i småskolen. Det er viktig for lærere å være bevisst sin rolle. Hvis man skal være et forbilde må man være troverdig,” teori og praksis må samsvare”. Etikk kan også læres gjennom andre forbilder, tror jeg. L-97 har blitt kritisert for ”den manglende anerkjennelsen av barn som moralske aktører”,( Ruyter, artikkel, s. 5). Jeg tror det er viktig å finn eksempler hvor barn opptrer som gode forbilder, også i nærmiljøet. I en samtale vi hadde i klassen en dag kom det frem at en gutt i klassen ble mobbet av en 7.klassing. En av jentene i klassen gikk rett bort til mobberen ved første anledning og fortalte han hva hun syntes om oppførselen hans. Hun ba han også om å slutte. Jeg syns jenta oppførte seg ”forbilledlig”. Det var en av de ”tøffe” 7. klassingene hun hadde snakket til, og jeg har ofte trukket fram denne episoden som et bilde på hva vi kan gjøre for hverandre.

 

E. Hva sier L-97 om dialog?

 

I L- 97 er dialog et av ferdighetsmålene: ”Å utvikle evne til dialog må stå sentralt i opplæringen på alle trinn”, (KRL - boka. S. 14). Det står også at KRL -faget skal ”fremme forståelse,respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livsynsspørsmål ”, (KRL - boka s. 16). Vi må i denne sammenheng forstå dialogen som en dialog mellom mennesker med ulike tro. Det vil allikevel være viktig å fokusere på dialogen som et redskap i sosial omgang med andre, og som” et virkemiddel for å styrke identitet”,

( H. Kringlebotn mfl.2003, s 207) Dialogen har altså en sentral plass i L-97.

 

F. Dialogens forutsetninger

 

For at det skal være mulig å ha en dialog er det en del forutsetninger som må ligge til grunn. Inge Eidsvåg har i sin artikkel ”Dialog eller debatt” 10 punkter han mener utgjør forskjellen på dialog og debatt. Jeg nevner ikke de her, men velger heller å fokusere på noen punkter jeg mener bør ligge til grunn for en dialog  i en 5. klasse :

 

I min praksisfortelling var vi ikke på dialognivået. Det var heller en samtale om et etisk dilemma. Noen elever var litt fleipete i begynnelse, de tok ikke dilemmaet alvorlig. Dette bedret seg underveis. Elevene visste ikke hva som var forventet av dem. Vi har ikke hatt samtaler med etisk vinkling før, så det var nytt både for dem og meg. Jeg ser nå at jeg helt klart burde ha forberedt elevene bedre.

 

H. Dialog i skolen

 

Sokrates mente at dialogen var veien til kunnskap. Min erfaring er at det muntlige aspektet i undervisningen, både dialogen og samtalen har blitt nedprioritert etter at de ”nye arbeidsmetodene ”har kommet. Det fordres nå i større grad at elevene skal være aktive og deltakende. Min erfaring er at elevaktivitet ofte blir sidestilt med praktiske aktiviteter, ikke muntlige. Det har blitt litt ”gammeldags ”og sees på som passiviserende å drive med muntlig aktivitet. Det blir passivt  hvis man bare klarer å engasjere 2-3 av elevene. Desto større er utfordringen for oss lærere. Vi må sørge for at alle elevene aktiviseres i muntlige aktiviteter. Jeg opplevde at elevene i klassen hadde liten trening i dialog og samtale. Ved å ta utgangspunkt i ”den gylne regel” kunne jeg kanskje få til en dialog som engasjerte dem? Jeg tror etiske dilemmaer vil kunne skape engasjement i denne typen elevgruppe, og det erfarte jeg også. I en samtale omkring etiske dilemmaer, opplevde jeg at de beskjedne elevene tok ordet. Det er viktig å få alle elevene i tale, samtidig som de lytter til hverandre.

 

 Samfunnet stiller store krav til det verbale, og i mange land står faget på timeplanen. Muntlig ferdigheter er like viktig som skriftlige. Evnen til dialog er et ferdighetsmål i L-97, og på lik linje med andre ferdigheter må den læres. Jeg forventer ikke at elever i 5. klasse skal klare å gjennomføre en dialog, med alle dens forutsetninger. Målet må være å utvikle  ferdighetene, slik at de etter hvert kan føre dialoger. De må øve seg, og samtaler/ dialoger om etiske dilemmaer kan være en arena.

 

 ”Dialog vil styrke elevens identitet ”, (Geir Winje, artikkel i H. Kringlebotn Sødal). Dette er en av skolens viktigste oppgaver. Mange av elevene i klassen er ikke trygge på sin religiøse identitet. Noe av årsaken kan være at de kommer fra hjem der religion ikke er noe tema. De er ikke opptatt av religion, og det blir sjelden diskutert hjemme. Derfor blir dialogen i skolen også viktig for elevenes identitetsdannelse. Ved at elevene først ”lærer seg dialog” med utgangspunkt i etiske dilemmaer, vil de etter hvert kunne delta i dialoger med tro – og livssynspørsmål. Dette kan være med på at de opparbeider seg en trygg identitet.

 

5       Konklusjon

 

Jeg stilte innledningsvis spørsmålet om dialog kan læres med utgangspunkt i etiske dilemmaer. Min erfaring er at det i enkulturelle klasser, slik som i min, kan være fruktbart og drive dialogbasert læring gjennom etiske dilemmaer. Ved å bruke dialog om etiske dilemmaer vil en kunne klare å skape engasjement hos elevene. Engasjement er en forutsetning for å lære. Jeg har erfart hvor verdifull dialogen er i undervisningen. Jeg opplevde elevene på en ny måte, jeg så andre sider ved dem, samtidig som jeg følte at vi kom hverandre nærmere i dialogen. Jeg tror at etiske dilemmaer, sammen med andre innfallsvinkler kan være en metode for å oppøve elvenes evner til dialog.

 

6       Litteraturliste

 

§         Helje Kringlebotn Sødal (red.): ”Religions – og livsynsdidaktikk. En innføring”, Kristiansand Høyskoleforlaget AS, 2003

 

Artikler hentet fra pensum:

 

      I Kirke og kultur 1: 2002, s.99-125

   s. 129 – 145.