Synagogebes¿k


Et sterkt m¿te mellom 6. klasseelever og j¿dedommen

 


Praksisrelatert hjemmeoppgave i ÓKan dialog l¾res?Ó, vŒren 2003


 

0          Innledning                                                

1          Praksisfortelling

 

1.1     Klassen

1.2     Bakgrunn for bes¿ket

1.3     Forberedelser

1.4     Synagogebes¿ket

1.5     Etterarbeid

 

2          Refleksjoner rundt bes¿ket

 

2.1 Innledning

2.2 Hvorfor sammenligne j¿dedommen og kristendommen.

2.3 Sabbaten i forhold til s¿ndagen.

      2.4 Mat og lover

      2.5 Misjon og moral

     

3          Avslutning

           

3.1 Hva satt elevene igjen med etter bes¿ket?

            3.2 De Andre

            3.3 Konklusjon?         

 

4          Litteraturliste    

 

Innledning

 

Kan et to timer langt synagogebes¿k f¿re til holdningsendringer hos 11-12 Œringer i den norske skolen i dag? Fikk m¿tet elevene til Œ reflektere rundt egen religion i lys av j¿dedommen? Og hva gjorde det i forhold til m¿tet med Den Andre? Det er et sp¿rsmŒl jeg skal pr¿ve Œ besvare i denne oppgaven.

 

Jeg hadde satt av en til to timer pŒ etterarbeid til bes¿ket. Det viste seg at vi trengte mer. Mye mer! Dette m¿tet gjorde enormt inntrykk pŒ mine elever og jeg skal nŒ pr¿ve Œ finne ut hvorfor. Var det det religi¿se som fenget dem? Var det j¿dedommen som religion? Var det rett og slett m¿te med Den Andre som ble sŒ sterkt? Fikk de en dypere forstŒelse av egen religion? Jeg kan ikke gi noen svar pŒ disse sp¿rsmŒlene, men jeg vil pr¿ve Œ bedre forstŒ hva som skjedde, ved Œ dr¿fte ulike aspekter ved bes¿ket.

Jeg kommer til Œ konsentrere meg om noen temaer som jeg opplevde som de mest betydningsfulle for elevene mine. Jeg har valgt Œ se n¾rmere pŒ sabbaten, matskikker og misjon, fordi det var disse temaene som elevene sammenlignet med egen religion og kultur.

 

1       Praksisfortelling

 

1.1       Klassen

Jeg skal i denne oppgaven ta for meg en 6.klasse ved en skole i Oslo. Klassen besto av 22 elever, 14 gutter og 8 jenter. Klassen generelt var temmelig urolig. Det var en muslim i klassen, ellers hadde de andre elevene vokst opp i enten kristne hjem eller mindre religi¿se hjem. Det virket ikke som om sp¿rsmŒlet om de var religi¿s eller ikke var sŒ viktig for dem. Allikevel hadde de v¾rt sv¾rt glade i faget kristendom, senere KRL. De hadde likt bibelstudiet pŒ smŒtrinnet og de var veldig interessert i andre religioner. De var fortsatt sv¾rt interessert i bibelhistorie, men det var vanskelig Œ motivere dem for kirkehistorie og etikkundervisning.

 

Det var en klasse som krevde mye av l¾reren i forhold til undervisningsopplegg. Fenget ikke undervisningen ble de fort urolige. Men de kunne ogsŒ bli veldig inspirerte og engasjerte, noe som gjorde at det var motiverende Œ jobbe med denne elevgruppen.

 

1.2       Bakgrunn for bes¿ket

I religionsundervisning er det viktig Œ gi elevene et levende og allsidig bilde av den aktuelle religionen. Jeg opplevde at det i elevboken var en noe ÓfaktaorientertÓ fremstilling av j¿dedommen. Elevene synes det var vanskelig Œ forstŒ forskjellen pŒ kristendommen og j¿dedommen i forhold til bibelen og de synes det var komplisert Œ forstŒ  at j¿dene mente de var Guds utvalgte folk. I det hele tatt var det mange ubesvarte sp¿rsmŒl da vi dro av gŒrde til synagogen. Elevene kunne sŒledes mye om j¿dedommen pŒ forhŒnd, noe som viste seg at var meget fruktbart (Foredragsholderen skj¿nte fort at elevene kunne mye og gikk etter hvert litt mer i dybden nŒr det gjaldt sabbaten Ð og hun sa etterpŒ at m¿tet hadde v¾rt veldig inspirerende for henne).

 

Jeg ¿nsket Œ gi elevene en mulighet til ӌ komme inn under hudenÓ pŒ j¿dedommen. Jeg ville ogsŒ gi elevene en mulighet til Œ snakke med en fra det mosaiske samfunn. Jeg var klar over faren ved at elevene kunne oppfatte alle j¿der som en gruppe og at de j¿dene som gikk i synagogen ikke representerte alle j¿der. Denne problemstillingen hadde vi diskutert f¿r i forbindelse med kristendommen, sŒ jeg synes det var greit, for jeg hadde ogsŒ satt av tid til etterarbeid. Noe et slikt bes¿k krever.

 

Klassen hadde tidligere v¾rt pŒ flere bes¿k i Voksen kirke, bŒde gudstjenester og omvisninger. Dessverre gikk vi glipp av et planlagt Moskebes¿k Œret f¿r, sŒ det Œ bes¿ke et annet religi¿st rom, var noe nytt og spennende.  

 

1.3       Forberedelser

Som nevnt hadde vi gŒtt grundig inn i j¿dedommen f¿r bes¿ket. Det vi ogsŒ jobbet med f¿r vi dro, var hvordan vi skulle oppf¿re oss og hva vi kunne sp¿rre om. Det Mosaiske Trossamfunn er et lite synagogesamfunn som mange vil bes¿ke. Dette har f¿rt til at de har begrenset seg. Det er ikke bare Œ komme, slik det er i kirken. Vi mŒtte avtale bes¿ket i god tid i forveien og vi mŒtte betale for oss. Dette snakket vi om pŒ forhŒnd. Synagogen er ikke et museum, men et aktivt religi¿st senter, som vi mŒ respektere. Jeg forberedte dem ogsŒ pŒ kipaen, som et symbol pŒ dette. Vi mŒ v¾re ydmyke og huske pŒ at vi er gjester i et, for j¿dene, hellig rom. Historien om hvorfor guttene mŒtte b¾re kipa i synagogen fascinerte sŒ vel guttene som jentene.

 

1.4       Synagogebes¿ket

I synagogen m¿tte vi en veldig hyggelig dame som tok oss med inn og fortalte masse om sin tro og sitt Œndsliv. Hun svarte pŒ elevenes sp¿rsmŒl pŒ en super mŒte og elevene var bergtatt. Min urolige gjeng satt som tente lys gjennom hele bes¿ket.

 

I begynnelsen  fortalte hun om en del ting elevene kunne fra f¿r, men hun var sv¾rt Œpen for innspill. Dette f¿rte til at elevene fikk henne til Œ fortelle om kipaen og andre fortellinger/ forklaringer, som hvorfor kvinner grŒter mer enn menn. Hun fortalte at slike forklaringer sto i talmud, som var deres hellige skrift i tilegg til bibelen. Hun viste oss Torarullen, som var lŒst inn i et skap, og forklarte at den dominerende plassen torarullene hadde i synagogen, viste hvor stor betydning Skriften har i j¿disk fromhetsliv.

 

Etter hvert  kom hun inn pŒ det som skulle bli det mest oppsiktsvekkende for elevene, nemlig sabbaten. Hun fortalte at sabbaten var j¿denes helligdag, slik som s¿ndagen var det for oss. Hun sa at Gud hvilte pŒ den 7.dagen og at j¿dene tok dette sv¾rt alvorlig. Elevene stusset over at vi kunne bruke samme bibel og at kristendommen og j¿dedommen hadde sŒ mye til felles og allikevel feiret de helligdagen, den 7.dagen pŒ forskjellig ukedag. De synes ogsŒ det var merkelig at j¿dene tolket dette sŒ strengt. At siden Gud ikke skapte noe pŒ denne dagen, skulle ikke de gj¿re det heller. Hun fortalte at noe j¿der var sŒ n¿ye pŒ dette at de ikke kunne spille fotball engang, for de kunne komme til Œ skape en strek pŒ bakken. Hvis barna skulle spille fotball mŒtte de gj¿re dette pŒ en gressplen, ikke pŒ en grusbane. De kunne heller ikke skru pŒ lys, TV, radio osv. Ei heller lese, gŒ pŒ kino eller lage mat. Elevene undret seg over hva de faktisk gjorde denne dagen og ble nok litt imponert over svaret. De brukte dagen til Gud og til familien. De snakket sammen.

 

Mange av mine elever ble sv¾rt fascinert av dette, samtidig som de hadde mange sp¿rsmŒl: ÓHva hvis de skulle pŒ fest? Hva om noen ble syke? Hva hvis en kvinne skulle f¿de? Hva med skolen? Ó Sp¿rsmŒlene haglet. VŒr j¿diske venninne pr¿vde Œ svare sŒ godt hun kunne, samtidig som hun understreket at ikke alle j¿dene er like strenge med dette som henne selv og hennes familie.   

 

Elevene mine ble ogsŒ opptatt av mattradisjonene og de strenge spisereglene denne kvinnen fulgte. De synes det h¿rtes tungvindt ut, med to kj¿kkenavdelinger og at det mŒtte v¾re vanskelig Œ aldri blande melke- og kj¿ttprodukter. Videre undret de seg over hvorfor bŒde j¿dene og muslimene ikke kunne spise svin, mens kristne kunne det. Hvorfor hadde ikke kristne noen slike matregler?

 

Elevene syntes ogsŒ j¿denes forhold til misjon og konverteringsreglene til j¿dene var sv¾rt tiltalende. Det at j¿dene ikke drev misjon og at det skulle v¾re sŒ vanskelig Œ bli j¿de, reagerte de positivt pŒ. Misjon var noe mange av dem ikke likte ved kristendommen og de hadde tidligere reagert negativt pŒ ulike kristne retninger som ville ha elevene med pŒ m¿ter etc. Derfor gjorde dette inntrykk.

 

Vi takket etterhvert pent for oss og satte oss pŒ bussen hjem. Diskusjonen gikk livlig. Jeg tror samtlige av eleven snakket om bes¿ket helt til vi kom tilbake pŒ skolen. Vi rakk dessverre ikke snakke om bes¿ket umiddelbart, men mŒtte ta opp trŒden dagen etter.  

 

1.5       Etterarbeid

Etterarbeidet av dette bes¿ket bestod stort sett i Œ snakke om det vi hadde opplevd. Jeg syntes det var viktig Œ legge vekt pŒ at ikke alle j¿der praktiserte sin tro like sterkt. Jeg passet meg for ikke Œ bruke ordet ortodokse, for det vet jeg at de er imot. Men jeg synes det var viktig Œ fŒ fram at j¿dedommen er like sammensatt som kristendommen. Det ble en fin diskusjon og samtale pŒ et mer generelt plan. Alle religioner har noen mennesker som f¿lger alle lovene og lever strengt etter disse, men de fleste mennesker finner sin mŒte Œ leve med religionen.  Dette kommer jeg tilbake til senere i oppgaven.

 

2       Refleksjoner rundt bes¿ket

 

2.1       Innledning

Jeg skal i denne delen av oppgaven pr¿ve Œ dr¿fte hva det var som gjorde dette bes¿ket sŒ spennende og om hva elevene satt igjen med etter bes¿ket. Fikk de en dypere forstŒelse av j¿dedommen? Fikk bes¿ket elevene til Œ reflektere rundt egen religion i lys av j¿dedommen?  Jeg har valgt Œ vektlegge noen omrŒder som elevene sammenlignet ut fra egen religion og bakgrunn. Det jeg opplevde gjennom dette bes¿ket, var hvor sterkt inntrykk Ódet religi¿seÓ gjorde pŒ mine elever. De synes det var spennende Œ m¿te og snakke med en person som var sŒ religi¿s. En som levde og Œndet for sin tro. De ble sŒ fascinert av j¿dedommen at det nesten var litt skummelt. Det er opplagt at elevene l¾rte mye om j¿dedommen og at bes¿ke var med pŒ Œ fremme respekt for religionen, men gjorde bes¿ket noe mer med dem? Satt det i gang prosesser i forhold til egen identitet? Ó Identitet er en f¿lelse av noe konstant og uforanderlig i vŒrt indre pŒ tvers av ulike situasjoner.  ha identitet vil si Œ kjenne seg selv og vite hva en stŒr for. Det er en f¿lelse av tilh¿righet i forhold til fortid, nŒtid og fremtid. Identitet inneb¾rer Œ ha en stabil og trygg selvoppfatning og v¾re bevisst sin sosiale forankring.Ó (Imsen 1991, s.119) Identitet er bŒde noe vi tildeles og noe vi skaper. Jeg mener at vi er med pŒ Œ skape identiteten til elevene pŒ skolen og jeg tror spesielt KRL-faget er med pŒ Œ skape identitet hos elevene fordi identitet er noe som omfatter alle verdier i livet. Som l¾rer velger jeg Œ tro at identitet er sammensatt og i stadig forandring (S¿dal 2001, s.63), i motsetning til den tradisjonelle oppfatning.

 

Mange av mine elever ville nok sagt at de ikke hadde en kristen identitet. Men hva er kristen identitet? Er det Œ ha en kristen identitet det Œ v¾re personlig kristen? Eller kan elevene ha en kristen identitet gjennom arv og tradisjon? Opplever de Œ ha en kristen forankring gjennom m¿te med en annen religion? 

 

2.2       Hvorfor sammenligne j¿dedommen og kristendommen.

I den nye L97 utgaven legges det opp til at sammenligning av religioner skal vente til ungdomsskoletrinnet. Men jeg mener det er unaturlig Œ vente med slike sammenlikninger nŒr det naturlig kommer opp. Det er viktig at vi l¾rere tar elevene vŒre pŒ alvor og jobber med det de undrer seg over. Sentrale sp¿rsmŒl som dukket opp var for eksempel: Hvorfor er j¿denes helligdag pŒ l¿rdag og vŒr pŒ s¿ndag? Hvorfor kan ikke j¿dene skape noe pŒ Guds hviledag , nŒr vi kan det? Finnes det kristne som tar hviledagen like alvorlig? Hvorfor kan vi spise det vi vil, nŒr verken j¿dene eller muslimene kan det? Hvorfor er det sŒ lett Œ bli kristen og sŒ vanskelig Œ bli j¿de? Hvorfor misjonerer ikke j¿dene? Dette var sp¿rsmŒl elevene undret seg over i forhold til egen religion og kultur. De synes det var spennende at j¿dedommen hadde sŒ mye til felles med kristendommen, men det var forskjellene de var mest nysgjerrige pŒ.

 

2.3       Sabbaten i forhold til s¿ndagen  

Jeg er litt usikker pŒ om en slik sammenlikning lar seg gj¿re. Det er mange fallgruver her, som Rian skriver om i sin bok  Verdensreligioner i undervisningen. Han skriver blant annet om at sammenligningene b¿r skje innen samme dimensjon (Rian 1999, s.48). Han tenker da pŒ Ninian Smarts syv dimensjoner som man mŒ ta hensyn til, for Œ forstŒ hva en religion er.  Smarts 5.dimensjon handler om det etiske og juridiske (Rian 1999, s.33). Han tenker da pŒ samlinger av religi¿se lover  og bud. Rian skriver videre at man b¿r bare sammenligne enkelte segmenter, altsŒ visse differensierte delaspekter av dimensjonene. Det kan gi mening (Rian 1999, s.48 ). Og her blir sammenligningen helligdagen og matvaner ut fra de religi¿se lovene og hvordan lovene er tolket forskjellig.

 

ÓDu skal holde hviledagen helligÓ lyder det 3.Bud (1.Mos 1,1-2,3) Videre tolker j¿dene sabbaten ut fra 2.Mos 20,8-10 Kom hviledagen i hu, sŒ holder du den hellig! Seks dager skal du arbeide og gj¿re din gjerning. Men den syvende dagen er det sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gj¿re arbeidÉ Den j¿diske uken begynner med s¿ndagen, som kalles den f¿rste dagen. Uken avsluttes med sabbaten, som betyr den syvende dagen (Bakke /Vik 2001, s.18.). J¿dene var de f¿rste som brukte uke og de f¿rste som hadde en fast, ukentlig hviledag (B¿rresen 1997, s.17).   

 

For de kristne ble s¿ndagen valgt, istedenfor sabbaten, fordi Jesus etter tradisjonen stod opp fra de d¿de s¿ndag morgen ( Kv¾rne/ Mikaelsson 1995, s. 56). Og det er vel her skille pŒ helligheten ved hviledagen ogsŒ gŒr. Mange mener at Jesus var ikke sŒ opptatt av Œ holde sabbaten hellig. At han ikke var sŒ opptatt av Œ f¿lge lovene som det j¿dene var. Ut fra dette mener jeg at man kan forstŒ litt av forskjellen pŒ kristendom og j¿dedom. Det kan dermed se ut som at Jesus ikke var en j¿de, men var den f¿rste kristne (sin egen tro, som ikke la sŒ stor vekt pŒ Œ f¿lge lover, men som var mer opptatt av Œ f¿lge sine Óindre loverÓ). Moxnes pŒ sin side konkluderer med at nyere forskning har f¿rt til en felles forstŒelse om at det ikke er grunn til Œ si at Jesus br¿t med Loven. Hans kritikk eller selvstendighet ligger innenfor grensene for det som var akseptabelt i j¿diske milj¿er pŒ hans tidMoxnes  2000, s.81).

 

NŒr en driver en slik form for  sammenlikning er det viktig Œ ikke v¾re for bastant, men jeg mener at dette kan v¾re oppklarende for elevene og at de vil tenke mer over hva s¿ndagen inneb¾rer og hvorfor j¿dene stort sett er strengere med lovene enn det mange kristne er.

 

2.4       Mat og lover

I synagogen fikk elevene h¿re om temmelig omfattende spiseregler, som mange av j¿dene i menigheten gjennomf¿rte. Det at de ikke blandet kj¿tt- og melkeprodukter var noe de hadde l¾rt pŒ skolen og de syntes nok det virket vanskelig Œ holde slike lover. Det at de ikke fikk spise svinekj¿tt,  var nytt stoff for elevene mine. Muslimen i klassen ble stolt, for det viste at det ikke bare var han og muslimene som hadde denne  regelen. De andre begynte og undre seg om hvorfor det var slik at verken j¿dene eller muslimene kunne spise svinekj¿tt, mens de selv kunne det. Her kom vi igjen inn pŒ at Jesus kanskje ikke hadde v¾rt sŒ opptatt av lovene som j¿dene i samtiden var og at det kunne v¾re grunnen. I 5.Mosebok 14,3-21 kan vi lese om at vi bare skal spise dyr med klover og som tygger dr¿v. Vi kom da inn pŒ at vi tolker slike lover igjen og igjen og at det var derfor vi ikke f¿lger alle lovene som stŒr i Bibelen. Vi snakket ogsŒ mye om at slike lover kan endre seg og at det ikke trenger Œ ligge religi¿se motiver til grunn. Kunne det ha med hygieniske grunner? Kunne kristne etter hvert spise svinekj¿tt fordi de oftere bodde i kaldere land enn j¿der og muslimer? Det som er spennende med slike sp¿rsmŒl er at det ikke finnes noe fasitsvar. Dagfinn Rian tar opp dette i boka ÓVerdensreligioner i undervisningenÓ under kapittelet Mat og drikke. Her skriver han om mange mulige forklaringer pŒ hvorfor ikke j¿der og muslimer spiser svinekj¿tt, men konkluderer med at vi fŒr vel n¿ye oss med at spiseforskrifter og mattabuer finsRian 1999, s.141).

 

Gjennom temaet kom vi ogsŒ inn pŒ lover generelt. Hvorfor trenger vi lover? Har vi lover som vi pŒlegger oss selv? Og hvorfor gj¿r vi det? Hvem gjelder de ulike lovene for? NŒr kan man bryte en lov?  Denne diskusjonen var med pŒ Œ skape en forstŒelse hos elevene for andre religioner og deres lover. Etter Œ ha h¿rt om hvordan noen j¿der respekterer og tolker sine lover, var det lettere for elevene Œ se begrunnelsene deres. 

 

2.5       Misjon og moral

Det at ikke j¿dene driver med misjon var ogsŒ noe som virket tiltrekkende pŒ elevene. Vi hadde pŒ forhŒnd hatt mange diskusjoner i klassen om hvorfor de kristne har drevet misjon og om hvor mye forferdelig de pŒf¿rte andre mennesker gjennom misjonen. Vi  snakket selvf¿lgelig mye om hvorfor de gjorde som de gjorde og at tanken om misjon er en annen i dag, men de synes det var vanskelig Œ forstŒ dette. Det at j¿dene ikke drev misjon og at det var vanskelig Œ konvertere til j¿dedommen var et stort pluss for elevene. De opplevde j¿dene som  mer tolerange og at j¿dene viste mer respekt for andre religioner.

 

Her kom vi nok engang inn pŒ Jesus. Jeg tror elevene mine fikk et annet syn pŒ Jesus gjennom sammenlikningen. Plutselig forsto de hvor viktig han var for vŒr religion og kultur, ikke ÓbareÓ som Guds s¿nn og alt det hellige rundt dette, men ogsŒ av mer praktisk karakter.  Jeg mener ikke at mine elever speilet seg i j¿dedommen og sŒ nye positive trekk ved egen religion og kultur. Tvert imot. De skj¿nte mer av egen religion, samtidig som de fikk en st¿rre respekt for j¿dedommen. Det virket pŒ en mŒte som at de fikk en st¿rre respekt for religioner generelt, gjennom en dypere forstŒelse.

 

Faren ved denne type sammenlikning kan v¾re at de fŒr en oppfatning av at kristne er bedre mennesker enn j¿der fordi kristne er mer opptatt av nestekj¾rlighet og mindre opptatt av lover enn j¿dene. Men jeg opplevde det ikke slik. Jeg fikk en f¿lelse av at elevene synes det var greit med strenge lover som man mŒ f¿lge. At det mŒtte v¾re lett Œ forholde seg til og ikke sŒ forvirrende. Og at ogsŒ j¿dene skulle f¿lge den gylne regel, gjennom budet Ódu skal elske din neste som deg selv.Ó Men hvem er din neste? Her mente vel Jesus at ogsŒ din fiende er din neste. I boka ÓJesusÓ er denne problemstillingen dr¿ftet gjennom ulike filosofer og Flusser konkluderer med at det var dette som var det mest revolusjonerende ved Jesus, ikke hans kritikk av LovenMoxnes 2000, s.28). Men hvis forskjellen pŒ j¿denes og de kristnes moral er at de kristne ogsŒ skal elske sin fiende, er det vel ikke noe problem, for da skal de elske ogsŒ dem med annen religion? SŒ hvis alle kristne hadde hatt Jesus som forbilde, ville det ikke v¾rt noe problem? Jeg tror elevene gjennom denne diskusjonen forsto at det ikke var religionene det var noe i veien med, men menneskene som har praktisert disse. 

 

Kristendommen gir ikke detaljerte forskrifter for hvordan menneskene skal leve. Kristne kan spise hva de vil, kle seg som de vil, omgŒs hvem de vil. I slike sp¿rsmŒl har den kristne full frihetKv¾rne m. fl. 1995, s..62). Dette f¿rer ogsŒ til et st¿rre ansvar. Et ansvar elevene opplevde at de kristne ikke alltid har tatt. Et ansvar de fikk en ny opplevelse av.

3       Avslutning

 

3.1       Hva satt elevene igjen med etter bes¿ket?

Det jeg tenkte mye pŒ etter bes¿ket var hvordan de opplevde m¿tet med j¿dedommen og om m¿tet f¿rte til forandringer i synet pŒ j¿dedommen og pŒ egen religion. Hva oppleves som forskjellig og hva var likt? Hvorfor f¿lte de denne ÓdragningenÓ mot det religi¿se? For Œ begynne med det siste tror jeg generelt ungdom lett lar seg  pŒvirke i forhold til det religi¿se. De er s¿kende og nysgjerrige og blir lett fascinert av mennesker som er sŒ overbevist om egen tro og ofrer sŒ mye for denne. Jeg tror ogsŒ det var m¿te med det ÓhelligeÓ som gjorde inntrykk. Ingen av mine elever gikk jevnlig i kirken og Synagogen ble for dem noe av det mest hellige og mystiske rom de hadde v¾rt i. Det at guttene mŒtte b¾re kipa, understreket det hellige og alvorlige. Det minnet oss om at vi mŒtte vise respekt. Rian refererer til Rudolf Otto i sin bok: Det numin¿se blir et synonymbegrep til det ÓhelligeÓ, som pŒ samme tid bŒde kan oppleves som et fryktinngytende mysterium som inngir ¾refrykt, og som noe som tiltrekker og fascinererRian, s.72, 1999) Og det var nettopp dette jeg kunne se hos mine elever. M¿tet var fryktinngytende, samtidig som det var fascinerende.

 

3.2       De Andre

Hva sŒ med elevenes holdninger til j¿dene. Jeg ¿nsket at elevene skulle fŒ en dypere forstŒelse for j¿dene og deres tro gjennom bes¿ket. Eidhamar tar opp problemstillingen om holdninger til De Andre i boken Ó Religions- og livssynsdidaktikkÓ (s.150). Han snakker om holdningen til De Andre gjennom tre ulike begreper. F¿rst tar han for seg begrepet toleranse, som han beskriver som Œ tŒle. At man tilkjenner De Andre de samme rettighetene som man gj¿r krav pŒ selv. Jeg tror at mine elever i utgangspunktet var tolerange i forhold til mennesker med en annen religion enn dem, for vi hadde tidligere snakket mye om dette i forhold til muslimen i klassen.

 

Det neste begrepet Eidhamar tar for seg er respekt. Det vil si Œ ha en positiv grunninnstilling til en annen trostradisjon. Og det tror jeg virkelig mine elever opplevde gjennom bes¿ket. Respekt var noe jeg opplevde at elevene mine hadde fra f¿rste ¿yeblikk og at denne respekten bare ¿kte gjennom m¿tet. Selv om de synes det var rart og spesielt med matreglene og sabbaten, skj¿nte de godt hvorfor j¿dene syntes dette var viktig for dem.  Jeg tror ogsŒ elevene mine fikk en dypere respekt for j¿dene som folkeslag og mer empati i forhold til hva de faktisk har v¾rt utsatt for (hun kom ogsŒ inn pŒ j¿deforf¿lgelsen).Samlet sett tror jeg elevenes holdning til De Andre, her representert ved j¿dene, hadde en positiv utvikling og at dette m¿te l¾rte dem mye om seg selv ogsŒ. BŒde i det Œ m¿te Den Andre  med respekt og ved kjenne seg selv bedre i forhold til at Den Andre lignet dem selv. De sŒ sin egen bakgrunn og religion i lys av j¿dedommen og de forstod dermed kristendommen bedre.

 

Det siste begrepet Eidhamar tar opp er tilslutning, som handler om holdning til sin egen trostradisjon. Ingen i klassen fikk endret sin tro gjennom bes¿ket, heldigvis, det var heller ikke meningen, men at det kunne v¾re med pŒ Œ endre holdningen til kristendommen, tror jeg. NŒr det gjelder muslimen i klassen, opplevde jeg nesten at han var stolt. Han var stolt av Œ ha en religion som han brukte mye tid pŒ og at han hadde strenge regler som han mŒtte f¿lge, pŒ samme mŒte som j¿den vi hadde m¿tt. Kanskje de andre elevene ogsŒ fikk ¿kt respekt for han og hans religi¿sitet?

 

3.3       Konklusjon?

Jeg vil konkludere med at bes¿ket pŒ  knappe to timer, fikk st¿rre konsekvenser for elevene enn jeg hadde trodd. Bes¿ket f¿rte til gode refleksjoner rundt de temaene jeg her har tatt opp, samt andre viktige temaer som jeg har utelukket i denne oppgaven (som for eksempel j¿deforf¿lgelse og Israels historie). Det er ikke lett Œ komme med noen bastante konklusjoner rundt dette m¿tet. Kanskje det ikke pŒvirket elevene mine pŒ lang sikt i det hele tatt? Kanskje vi brukt for liten tid til etterarbeid? Men jeg som pedagog hŒper og tror at mine elever fikk med seg noe positivt gjennom bes¿ket. Endret identitet? Nei, kanskje ikke. Men nŒr elevene innimellom fŒr slike opplevelser i forhold til andre mennesker, sŒ er det vel med pŒ Œ  skape deres identitet? Uansett kan jeg si at elevene gikk hjem med en enorm respekt for j¿dene og for de med en sterk religion generelt. Jeg tror ogsŒ de forstod litt mer av egen religion i forhold til j¿dedommen. At bes¿ket satte i gang refleksjoner rundt kristne aspekter som blant annet forhold til lover. Bes¿ket fikk ogsŒ elevene til Œ tenke pŒ hvor mye kristendommen betyr for oss alle, enten vi er troende eller ikke. At vi lever i et samfunn preget av vŒr religion og at de sŒledes alle (med unntak av muslimen) har en kristen bakgrunn. Jeg opplevde at de bŒde l¾rte om Den andre, samtidig som de l¾rte om seg selv og at dette pŒ mange mŒter var uproblematisk, fordi det kom sŒ naturlig. 

 

 

LITTERATURLISTE

 

Bakke/Wiik: J¿dedom. Cappelen 2001

 

B¿rresen, Beate: H¿ytider og h¿ytidsfeiring. Tano Aschehoug 1997

 

Imsen, Gunn: Elevens verden. Tano 1991

 

Kv¾rne/ Mikaelsson/ Steinsland/ Vogt: Levende religioner. Cappelen 1995

 

Moxnes, Halvor: Jesus- Œr 2000 etter Kristus. Universitetsforlaget 2000

 

Rian, Dagfinn: Verrdensreligioner i undervisningen. Universitetsforlaget 1999

 

Rian/ Eidhamar. J¿dedommen og Islam. H¿yskoleforlaget 1995

 

S¿dal/Danielsen/Eidhamar/Skeie/Winje:Religions-og livssynsdidaktikk. H¿yskoleForlaget 2001

 

ÓOg du skal fortelle dine barnÉ.Ó Det mosaiske trossamfunn 1993

 

L¾rerplanverket for den 10-Œrige grunnskolen. KUF. 1996 (L97).