UTTALELSE OM ETIKK OG RELIGION I SKOLEN,

SENDT TIL KUF / OVERLEVERT I MØTE MED GUDMUND HERNES

Juni 1994

 

Samtalegruppen oppnevnt av Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke
og Islamsk Råd Norge.

 

 

ET STØRRE ROM FOR ETIKK OG RELIGION I SKOLEN

 

            Norge har blitt et samfunn med flere religioner og livssyn.  Ved siden av flertallet, som tilhører Den norske kirke og andre kirkesamfunn, har islam etablert seg som det nest største religionssamfunnet i Norge.  Generelt ser vi at spørsmål om etiske verdier og forholdet mellom religionene får en stadig mer sentral plass i folks bevissthet.  Dette stiller også det norske skoleverket overfor nye utfordringer.  Den faste samtalegruppen oppnevnt av Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke og Islamsk Råd Norge har drøftet religionens plass i grunnskolen, og ønsker å få presentere følgende synspunkter for Kirke-, Utdannings- og Forskningsdepartementet:

           

DE OVERORDNEDE MÅLFORMULERINGER 

 

            I Mønsterplanen slås det fast at skolen skal bygge på grunnleggende kristne og humanistiske verdier.  Samtidig framheves det at  åndsfrihet og toleranse er forpliktende idealer når skolen tar opp religiøse, etiske, sosiale og politiske spørsmål, og at det er en særlig oppgave for skolen å oppdra elevene til å kunne forstå og kjenne fellesskap med minoritetsgrupper i vårt eget land.  Det understrekes også at elevene må lære at et personlig standpunkt ikke er til hinder for å vise respekt for andre. 

            I en ny, mulitireligiøs situasjon er det nødvendig at disse gode målsetninger gjennomtenkes på ny, og realiseres på en måte som kan vinne oppslutning hos så mange foreldre som mulig. 

 

KONKRETE MÅLSETNINGER

 

1)        Det er naturlig at alle elevgrupper gjennom grunnskolen får kjennskap til de sentrale elementer i den norske kulturarven, og dens forankring i kristendommen og humanismen. Samtidig må skolen hjelpe elevene til å se at mange av de sentrale verdiene i kristendommen også er sentrale verdier i en religion som islam.  I en pluralistisk kultursituasjon må skolen hjelpe elevene til å formulere noen grunnleggende verdier som alle grupper i det norske samfunn kan kjenne seg forpliktet av, og vise hvordan disse kan finne sin motivasjon i de ulike religioner og livssyn.

 

2)        Med tanke på organiseringen av skolens etikk-, livssyns- og religionsundervisning anser vi at undervisingsformene må reflektere den doble målsetning av elevene både (a) kan få styrket sin egenidentitet som kristne, muslimer osv. , og (b) få kunnskap om andre og trening i å samtale på tvers av religionsgrensene. 

            a)         Egenidentiteten.  Det er et hovedansvar for foreldrene og trossamfunnene at barna kan få en trygg etisk og religiøs egenidentitet.  Men det er også en sterk tradisjon i det norske samfunn at skolen gjennom sin kristendomsundervisning bidrar til den kristne identitetsdannelsen.  For muslimene sin del står mange uten enhver livssynsundervisning i skolen, ettersom mange av muslimene velger bort både kristendoms- og livsynskunnskapsfaget.  Samtidig som kristendoms- og livssynsfaget beholdes, er det derfor ønskelig å vurdere om det også kan utvikles et islamkunnskapsfag som et annet alternativ til kristendomsfaget.  Den gjeldende Mønsterplanen åpner i prinsippet for dette.  Både fra kirkelig og muslimsk side er det vesentlig at skolens undervisning i kristendom, livssyn og evt. islam ikke stilles opp som et alternativ til kirkens dåpsopplæring og moskéenes koranundervisning, men anses som to supplerende former for tradisjonsformidling. 

            b)         Samtale over religionsgrensene.  Som et tillegg til undervisningen i kristendomsfaget, livssynsfaget  og et evt. islamkunnskapsfag, anser vi det som ønskelig at også muligheten for en ny type fellesundervisning i etikk, religion og livssyn blir utredet - særlig med tanke på de høyere klassetrinn.  Vi vil understreke at en slik fellesundervisning ikke må relativisere forskjellene i religion og livssyn, men hjelpe elevene til tydelighet og åpenhet i samlet klasse.  Vi tror at det kan finnes mange gode kombinasjonsmuligheter av identitetsstyrkende undervisning i atskilte grupper, og former for fellesundervisning der elevene kan oppleve fellesskap med de som tror og tenker annerledes enn dem selv og øves i en forpliktende etisk samtale med andre.  Vi ser det også som ønskelig at muligheten for å utvide timetallet for undervisningen i etikk, religion og livssyn i skolen fra 2 til 3 timer i uken kan bli utredet - med tanke på den økende betydning som etisk verdibevissthet, tydelig egenidentitet samt kunnskap om andre religioner og livssyn har fått i vårt samfunn.

 

3)        Dersom skolen skal kunne bevares som en fellesarena med oppslutning fra alle tros- og livssynsgrupper, kreves det at religionsforskjellene blir tatt på alvor også i skolehverdagen for øvrig.  Mange muslimske foreldre har spesielle ønskemål når det f.eks. gjelder undervisningen i gymnastikk og svømming, og ønsker generelt at skolen skal kunne ha en imøtekommende holdning til de muslimske levereglene.  På en del skoler har en funnet tilfredsstillende løsninger, andre steder rår det frustrasjon.  En vei å gå kan være at  skolemyndighetene nå utformer felles retningslinjer for hvordan skolene skal imøtekomme muslimenes ønskemål i skolehverdagen.

 

4)        Alle spørsmål om skoleutvikling har sine økonomiske sider.  Disse må diskuteres med de parter som er berørt - både med tanke på de prinsipielle retningslinjer og forvaltningen av disse på lokalt nivå.

 

 

EN AKTIV DIALOG MELLOM MYNDIGHETER OG TROSSAMFUNN,

SKOLER OG FORELDRE

 

Generelt vil vi få uttrykke et ønske om at skolemyndighetene nå må gå inn i en aktiv dialog med tros- og livssynssamfunnene - med tanke på å finne fram til modeller for etikk- og religionsundervisningen ved de flerreligiøse skoler som kan finne oppslutning hos alle foreldregrupper.  Det er nå nødvendig at myndighetene også inkluderer muslimene, og tar med Islamsk Råd i framtidige drøftinger. 

 

 

Arbeidsutvalget for samtalegruppen

 

Olav Fykse Tveit                                                                  Abdelmoniem Elamin

 

 

Oddbjørn Leirvik                                                                   Kaissar Bakali

                       

 

Juni 1994