Sleivete om islam i Norge

 

Av Jan Opsal

Dosent i religionsvitenskap,

Misjonshøgskolen

 

Trykt i Vårt Land 19. januar 2009

 

Hanne Nabintu Herlands fremtidstanker om islam i Norge (VL 13.01.09) tar som utgangspunkt at det norske samfunnet er truet. Trusselen kommer fra innvandring generelt, ikke-vestlig innvandring spesielt og islamsk innvandring i særdeleshet. Trusselen forsterkes av det norske velferdssystemet som har ”stakkarsliggjort og passivisert ikke vestlige innflyttere gjennom å gi dem stønader heller enn å fremsette knallharde arbeidskrav”.

            Til tross for at forfatteren er religionshistoriker, er det knapt noe i innlegget hennes som røper at forfatteren har særlig faglig kunnskap om islam i Norge eller religionshistorisk kompetanse generelt. Hun viser blant annet til ”islamforskeren Lawrence Wright” – Wright selv omtaler seg ikke som forsker, men som forfatter av en rekke bøker, hvorav én av dem har handlet om al-Qaida. Omtalen av islam i Norge er unyansert og overfladisk. Det kan virke som om hun tror at alle muslimer er like og mer eller mindre like lite integrert i det norske samfunnet. Det hadde vært langt mer spennende om hun hadde pekt på hvor ulikt muslimske miljøer faktisk forholder seg til det norske samfunnet og hvilke følger dette kan ha i framtida.

            Innlegget hennes reiser noen viktige spørsmål om hvordan det norske velferdssystemet fungerer. Men en kan få inntrykk at dagens system fungerer særlig negativt i forhold til ikke-vestlige innvandrere, og særlig i forhold til muslimer. Det er vanskelig å forstå at de samme ordningene skal ha helt andre virkninger på muslimer enn på for eksempel sørlendinger, Herland gir i alle fall ikke noen argumenter for dette. Hun bemerker også at det ikke er blitt stilt knallharde arbeidskrav til ikke-vestlige innvandrere, uten å fortelle hvorfor ikke de samme knallharde arbeidskravene bør stilles til oss alle. Dermed undergraver hun muligheten til å reise en konstruktiv debatt om velferdssystemet.

            Herland argumenterer for at velferdssystemet bør legges om og at sosiale stønader kun bør tilfalle (norske?) statsborgere. Når det gjelder muslimer, er de fleste muslimer i Norge også norske statsborgere, slik at dette synspunktet har liten relevans i forhold til islam i Norge.

            Det er på denne bakgrunnen underlig å lese at Herland mener at alle bør evalueres ”ut fra personlige kvalifikasjoner, utdannelse og arbeidsvilje heller enn dagens feilfokus på rase- og religionstilhørighet.” Det er heldigvis lenge siden jeg har lest en tekst med så sterk fokus nettopp på rase- og religionstilhørighet som nettopp Herlands innlegg.