Klassekampen

 Venstresidas dagsavis

 

 

 

Morgen

2004-12-03

 

– Dobbeltmoral mot muslimer

 

 

 

 

– Jeg blir så lei av alle disse kravene om å hele tiden ta avstand,
sier Basim Ghozlan.
 
Hans Petter Sjøli
hans.petter.sjoli@klassekampen.no

Basim Ghozlan er forstander i Det islamske forbundet i Norge. Han
befant seg for alvor i skuddlinjen tidligere i høst da han uttalte
at bruken av selvmordsbombere i visse tilfeller kan forsvares. Det
offisielle Norge reagerte sporenstreks: Topp-politikere som Jan
Petersen, Jon Lilletun og Carl I. Hagen sendte ut pressemedlinger
med krav om at andre muslimer måtte ta avstand fra Ghozlans
synspunkter. Parallellen til Mukthar-saken er åpenbar.
 
– Jeg fikk en veldig ekkel følelse da disse reaksjonene kom. Det
føltes så fryktelig urettferdig at muslimer som gruppe ble avkrevd
å svare på det jeg hadde uttalt. Jeg føler at majoriteten krever
fra enkelte minoriteter hva man ikke krever av seg selv.
Individualisme er viktig i Vesten, men slikt ser ikke ut til å
gjelde for muslimer. Dette er klassisk dobbeltmoral, sier Ghozlan
til Klassekampen.
 
Kollektiv
Drapet på Theo van Gogh utløste et sinne, et raseri, som tippet
over i vold og terror mot muslimer og deres institusjoner i
Nederland; landet som tradisjonelt sett har vært det mest liberale
i Europa. Ghozlan er rystet over reaksjonene.
 
– Skoler ble brent og muslimer som gruppe ble trakassert, og mange
såkalte moderate, tolerante nederlendere viste sitt sanne ansikt.
En hel gruppe ble plutselig stilt til ansvar for en handling utført
av én gal muslim. Denne kollektive tankegangen bryter fundamentalt
med de liberale verdiene i de vestlige samfunnene. Hadde en kristen
galning begått et slikt drap, ville det blitt sett på som en
individuell handling.
 
– Så liberaliteten er kun et ferniss?
 
– La meg si det slik: Et samfunn består av forskjellige mennesker.
Noen er onde og begår onde handlinger, men de aller fleste er gode
og fornuftige mennesker. Poenget er at det er blitt altfor lett å
generalisere, og dessverre går det ofte utover muslimene.
 
– Hva kan denne «kollektive skylden» føre til?
 
– Jeg er redd dette kan skape grobunn for ekstremisme. Man blir så
lei av å hele tiden bli behandlet som gruppe. Spesielt er jeg
bekymret for ubefestede ungdommer som ennå ikke har funnet fram til
sin identitet.
 
Holmgang
«Jeg synes det var helt greit at Mukthar fikk direkte spørsmål om
han tok avstand fra drapet, men jeg forstår også at det var
vanskelig for ham å svare», sa Fredrik Engelstad i gårsdagens avis.
Ghozlan rister på hodet.
 
– Selvfølgelig tar vi avstand! Hvorfor må vi svare på slikt?
Spørsmålet burde vært stilt på en helt annen måte: Hva tenker du om
denne saken? Eller: Hva kan dette drapet føre til? Slike
avsvergelser blir umulig å forholde seg til. Vinklingene i Holmgang
og slike programmer bygges veldig ofte på mistillit og mistanke og
umuliggjør en seriøs og ordentlig debatt.
 
– Er det mer eller mindre umulig å formidle et «komplisert» budskap
i mediene i dag?
 
– Altfor ofte ender diskusjonene i en type krig der man blir
tvunget ned i skyttergravene. Ta min sak som eksempel: Det var en
luftboble som ble til et spøkelse. Jeg vil ikke stille opp i
programmer som Holmgang; jeg vil ikke havne i den polariserte
fellen der jeg må sitte og forsvare meg mot ytterliggående folk som
Hege Storhaug og Carl I. Hagen. Jeg opplever at flere vil «drepe»
andres meninger i ytringsfrihetens navn. Også politikere gjør seg
skyldig i dette, dessverre.
 
– Har grensene for hva som tåles av hets og påstander blitt skjøvet
den siste tida?
 
– Ja, det har på en måte blitt en slags mote å kritisere muslimer.
Jeg har lenge lekt med tanken om å bytte ut ordet muslim med ordet
jøde i en av de mange artiklene som skrives for tida og publisere
det som en artikkel skrevet av Basim Ghozlan. Min tese er at det
hadde blitt et voldsomt bråk.
 
Etterlyser debatt
Ghozlan etterlyser i likhet med Engelstad en seriøs, opplysende
verdidebatt i Norge.
 
– Jeg avviser for all del ikke kritikk. Tvert i mot: Alle religiøse
og politiske grupperinger må være åpne for kritikk. I Koranen står
det at det er bra å kritisere islam. Men når jeg får vulgære
meldinger som «jeg bruker Koranen som dopapir», og slikt, blir jeg
bare trist. Når «kritikk» henfaller til ren blasfemi taper både
debatten og fornuften.
 
– Men jeg ønsker en seriøs og ordentlig verdidebatt velkommen. Vi i
Det islamske forbundet forsøker å ignorere de useriøse gruppene, og
prøver å holde oss for gode for å møte løsrevne koransitater med
like løsrevne bibelsitater. Vi ønsker ikke å gå i den samme fella
som våre motstandere gjør. De kristne er like forskjellige i sin
tro som vi muslimer er. Jeg skal bedømmes for hva jeg mener om
islam, ikke hva andre mener om islam.
 
– Som f.eks. Carl I. Hagen, som til stadighet doserer om
Sharia-lovgivingen?
 
– Altså: Hadde jeg lært islam av den mannen, så hadde jeg aldri
blitt muslim.
 
Brobygging
Lørdag avholdes det som kan bli en bred demonstrasjon mot terror og
vold i religionens navn. Og norske imamer har i dag innkalt til en
pressekonferanse for å klargjøre sitt syn på den siste tids debatt.
 
– Det foregår mye positivt brobyggingsarbeid i Norge, sier Basim
Ghozlan.
 
– Jo mer vi snakker sammen på tvers av religiøse og politiske
grenser, jo mer utvikles toleransen og forståelsen. Vi blir gode
venner og noen konverterer faktisk til islam. Det liker nok ikke
Carl I. Hagen noe særlig, men det er nå så, smiler han.
 
– Skal du delta i demonstrasjonen på lørdag?
 
– Demonstrasjoner er en fin måte å vise holdninger på, men
demonstrasjoner fra minoriteter bør ikke komme på forspørsel fra
majoriteten.
 
– I Tyskland demonstrerte over 20.000 muslimer spontant etter
drapet på van Gogh ...
 
– Ja, og det hadde kanskje noe med nærheten til Nederland å gjøre.
Hadde et slikt drap skjedd i Norge hadde det kanskje blitt en
automatisk reaksjon også her i landet. Men jeg tviler sterkt på om
en slik handling hadde vært mulig i Norge. Min følelse er at det
ikke finnes ekstremistiske, muslimske grupperinger eller
enkeltpersoner i Norge. Kanskje har den relativt gode dialogen her
i landet skapt et vennlig klima. Legger man til rette for arbeid,
deltakelse, dialog og respekt, kommer toleranse og fred av seg
selv.
 
– Gode liberale verdier?
 
– Ja, gode «norske» verdier. Å være norsk handler ikke om å drikke
seg full og feste hele natta. Det handler om rettferdighet,
vennlighet, trygghet og det å ha respekt for sin neste. Det er
tross alt ganske bra å leve i dette landet.
Se også side 8