Religion og dialog

Bergens Tidende 03.08.2007

Side: 27

Oddbjørn Leirvik: «Religionspluralisme: Mangfald, konflikt og dialog i Norge» Pax Forlag

Nødtørftig statusrapport om det norske trosmangfoldet.

Oddbjørn Leirvik har med «Religionspluralisme» lagt enda en ny tittel til sin publikasjonsliste om religionsdialog. Leirvik, som er professor i interreligiøse studier ved Det teologiske fakultet på Universitetet i Oslo, kan med sine seismologiske undersøkelser av det religiøse Norge berolige oss: det er ingen umiddelbar fare for store utslag på Richters skala. Til det er dialogen mellom de ulike livssynene kommet for langt her hjemme (håndteringen av karikaturstriden er en demonstrasjon på dette, mener han). Dessuten: Huntingtons berømte tese (1993) om at sivilisasjonene, som store tektoniske plater på verdenskartet, vil brake sammen i kulturelle og religiøse interessekonflikter, er grunnleggende feil. Som mange andre, viser også Leirvik at vår tids verdikonflikter i all hovedsak går på tvers av kulturell og religiøs identitet. I så måte gjør han svært betimelige skiller mellom begrep som f.eks. «fundamentalisme», «islamisme», «jihadisme».

Når forfatteren tegner bildet over det norske livssynsmangfoldet, er det naturlig at han fokuserer spesielt på dialogen mellom kristne og muslimske organisasjoner i Norge. Men med tanke på at denne lille boken på drøye 100 sider i så stor grad er en oppsummering og oppdatering av den oppdaterte utgaven av «Religionsdialog på norsk» (2001, første utg. 1996), er det ikke urimelig å etterspørre noen flere og mer utfyllende analyser.

Leirvik kunne gjerne ha kastet flere granskende blikk mot den internasjonale situasjonen som setter, og kommer til å sette, sitt preg på norsk debatt. Leirvik gjør videre et fruktbart skille mellom den nødvendige (politiske) og den spirituelle (eksistensielle) dialogen, men han har lagt den personlige indre trosdialogen - som må sies å ligge som et fundament for den interreligiøse diskursen - utenfor mandatet for denne boken. Det er litt synd. Ikke minst for mange av oss ikke-troende er det interessant å fange inn noe av denne indre psykologiske dynamikken, nettopp av hensyn til samtalen. Leirviks bok er ikke desto mindre en nyttig, deskriptiv oppsummering av norsk religionspluralisme, om enn religionsdialogen aldri helt fremstår som en av vår tids viktigste virksomheter. For det er den.

©Bergens Tidende