Muslimer må ikke bli syndebukker

 

Av domprost i Oslo Olav Dag Hauge og assisterende generalsekretær i Mellomkirkelig råd Vebjørn L. Horsfjord

 

Trykt i Aftenposten 22. februar 2006


 

I mer enn ti år har representanter for Islamsk råd Norge og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke hatt jevnlige møter i en formelt oppnevnt kontaktgruppe. Slik er det bygd opp et gjensidig tillitsforhold mellom religiøse ledere. I tillegg til dette nasjonale kontaktpunktet er det blant annet i Trondheim, Stavanger og Oslo etablert lokale møtepunkter. Undertegnede har deltatt i dette arbeidet i flere år.

 

Den gode kontaktene mellom muslimske og kristne ledere i Norge dannet bakgrunnen for den delegasjonsreisen av representanter for Islamsk råd Norge og Den norske kirke som i forrige uke besøkte Qatar og Libanon. Omtrent samtidig reiste en annen delegasjon til Pakistan. Hensikten med begge reisene har vært å presentere for muslimske ledere de erfaringene vi har gjort med interreligiøst samarbeid i vårt land og vise at det store flertall av kristne og muslimer lever fredelig sammen i Norge.

 

Med seg i kofferten har de to delegasjonene hatt de uttalelsene som Islamsk råd og Mellomkirkelig råd sammen og hver for seg har kommet med i forbindelse med karikaturstriden. Kjernepunktene i disse uttalelsene er 1) respekt for religiøse følelser, 2) forsvar for ytringsfriheten og 3) avvisning av all bruk av vold eller trusler mot dem som ytrer seg.

 

De to delegasjonene har hatt et religiøst forankret oppdrag. I kristen språkdrakt kan det formuleres som å bringe et vitnesbyrd om våre erfaringer med forsoning og helbredelse i en situasjon der mennesker har stått og fortsatt står langt fra hverandre. Delegasjonene har bevisst brukt dialogens språk og avstått fra formuleringer av krav og motkrav som hører til i forhandlingenes verden. Når kristne og muslimske ledere fra Norge sammen framfører dette budskapet, har det troverdighet. Slik bidrar vi til et annet og mer sannferdig bilde av vårt samfunn enn det som har blitt tegnet i mange medier i den muslimske verden. Så er da også begge delegasjonene blitt møtt med stor lydhørhet og interesse både fra mediene og de lederne de har truffet.

 

I Norge har de fleste tilsynelatende forstått hensikten med disse tiltakene og satt pris på at muslimer og kristne sammen forsøker å gjøre Norge litt mer forståelig i Midtøsten og Pakistan. Men noen har reagert negativt. Det prinsipielle spørsmålet er dette: Hvor går grensen for hvem man kan føre samtaler med? Vår vurdering er at som religiøse ledere har man stor frihet. Når det dreier seg om å fortelle om erfaringer heller enn å forhandle om posisjoner, må poenget være å komme nærmest mulig dem som trenger å høre det vi har på hjertet. I den situasjonen vi har nå, er dette ledere som i mange spørsmål står langt fra vår kirkes verdigrunnlag. At slike samtaler innebærer en risiko, er åpenbart. Det ville være tryggere å bli sittende hjemme med hendene i fanget. Nettsiden islamonlines feilsitering omkring norsk blasfemilovgivning fra møtet med al-Qaradawi er et eksempel på den risiko man løper. Vi registrerer med tilfredshet at nettstedet har gjort et forsøk på å korrigere feilen etter at den ble påpekt fra vår side.

 

Oppmerksomheten i norske medier har vært mye rettet mot besøket hos al-Qaradawi og spørsmålet om han skulle godta norske muslimers vurdering av Vebjørn Selbekks beklagelse. Men dette har vært en ganske liten del av innholdet i møtene under reisene. Det viktige har vært å gi et sannferdig bilde av forholdet mellom muslimer og kristne i Norge og øke forståelse av vårt land på lengre sikt.

 

Den alvorlige utfordringen i dagene og ukene som kommer, er hvordan minoriteter blir behandlet i kjølvannet av konflikten. I en rekke land utsettes nå kristne minoriteter for forfølgelse fra små men voldelige grupper av muslimer. De gjøres til syndebukker for det noen vestlige medier gjør. Selv om situasjonen ikke er sammenliknbar, er utfordringen i Norge nå å unngå at muslimer her blir syndebukker for den volden som blir utført mot norske interesser i islams navn.

 

Store utfordringer ligger foran knyttet til integrering og interreligiøs kontakt i Norge. Denne kontakten er basert på en erkjennelse av at vi tror og tenker forskjellig, ikke en forestilling om at vi tenker og forstår ting likt. Det vi har sett i Norge de siste ukene, tyder på at vi ikke står svakere nå enn før karikaturstriden begynte.