Hva toleranse betyr

Aftenposten Morgen 2006-02-01

Gule Lars

Seksjon: DEBATT Del: 2 Side: 5

 

 

Av Lars Gule, studieleder, Senter for flerkulturelt og internasjonalt arbeid, Høgskolen i Oslo Ytringsfrihet. Muslimer demonstrerer mot Danmark og Norge fordi en dansk og en norsk avis har trykket karikaturtegninger av profeten Muhammed.

 

Vår utenriksminister har sendt beskjed til de norske ambassadene i Midtøsten om at de må uttrykke forståelse for muslimenes følelser og beklage uroen som er skapt. Jonas Gahr Støres notat demonstrerer manglende forståelse for ytringsfrihetens betydning og de grunnleggende verdiene respekt og toleranse. Det er også beklagelig at heller ikke palestinernes nye sendebud i Norge, Yasser Najjar, har forstått disse prinsippene.
Respekt. Ingen har krav på respekt for sin tro. Respekt betyr først og fremst «å høyakte, ære, beundre, frykte». Det sier seg selv at ikke-troende ikke har respekt for andres tro, eller at troende ikke «beundrer» og «ærer» min ateisme. Det man har krav på er respekt for retten til å ha en tro. Da oppstår uunngåelig muligheten for å tro noe som andre ikke respekterer, men finner provoserende og støtende. Troende finner det ofte støtende at det finnes mennesker som fornekter deres guds eksistens, mens ikke-troende kan bli provosert av irrasjonaliteten i mange religiøse uttrykk.
I denne sammenheng er ytringsfriheten helt sentral. Det er en avgjørende frihet som gjør det mulig å ha en tro som noe annet enn et hemmelig, privat anliggende. Ytringsfriheten er livssynsfrihetens uadskillelige tvilling. Og det sier seg selv at ytringsfriheten, så vel som religionsfriheten, kan brukes til å uttrykke meninger og tro som provoserer andre. Dessuten er ytringsfriheten knapt noe verd uten at den brukes, og brukes til å provosere. Ingenting er mer meningsløst enn en mening alle allerede har.
Toleranse. Det er derfor det er nødvendig med toleranse. Toleranse er evnen til å tåle uten å hindre de av andres meninger, holdninger og handlinger man selv blir provosert av. Slik toleranse er en forutsetning for fredelig sameksistens i et samfunn og en verden med mange forskjellige og gjensidig utelukkende livssyn. Denne erkjennelsen har gjort både ytringsfrihet og toleranse til grunnverdier i det moderne samfunn.
Norge har et militært forsvar til vern om vårt territorium og våre ressurser. Vi bruker makt for å hevde våre interesser i Barentshavet og staten bruker sterke diplomatiske midler når norsk lakseeksport er truet. Men når en grunnleggende verdi som ytringsfriheten trues, og drapstrusler fremsettes mot navngitte redaktører, inntar ikke Norge en prinsipiell holdning. Da blir sårede religiøse følelser «forstått» til de grader at det virker som om myndighetene beklager at en obskur liten norsk avis har praktisert ytringsfriheten.
Kulturkonflikt. Denne konflikten mellom konservative muslimske religiøse følelser og moderne ytringsfrihet, er et uttrykk for en grunnleggende kulturkonflikt. Dette er ikke en «clash of civilizations» i geografisk forstand, for konflikten går tvers igjennom mange muslimske samfunn. Derfor er norske myndigheters holdning usolidarisk med de mange millioner med muslimsk bakgrunn som ønsker større respekt for ytringsfriheten og andre menneskerettigheter i sine land. Og derfor kan den norske unnfallenheten bidra til fortsatt legitimering av anklager om blasfemi i mange muslimske land. Hvordan kan norske myndigheter nå protestere troverdig mot dødsdommer for blasfemi i Pakistan, eller mot at religionskritikere kastes i fengsel i Egypt, når man forstår krenkelsen så godt?
Ytringsfrihet innebærer ubehag og provokasjon. Det er da den er noe verd. Det er dette mange konservative muslimer må lære i vår globaliserte tidsalder, for det er de muslimer som blir støtt eller fornærmet av en karikatur av Muhammed, som må utvise toleranse. Det er ikke en religiøs følelse hos en del muslimer som skal bestemme ytringsfrihetens grenser. Derfor finnes det faktisk ikke noe mellomstandpunkt i en sak som dette. Har ikke Gahr Støre lært noe av Rushdie- og Theo van Gogh-sakene?

 

Bildetekst: Det sier seg selv at ytringsfriheten, så vel som religionsfriheten, kan brukes til å uttrykke meninger og tro som provoserer andre, skriver artikkelforfatteren. Her demonstrende muslimer i Bagdad. FOTO: AP/SCANPIX

 

©Aftenposten