Hvem lyver?


VG-debatt mellom Carl I. Hagen (FrP) og Shoaib Muhmmad Sultan (Islamsk Råd), i forbindelse med/etterkant av Qazi Hussain Ahmeds Norges-besøk

 

  • Stopp ham. Carl I. Hagen ut mot invitasjon av muslimsk politiker (Anne C. Wangberg, VG 10.08.04)
  • Hvem lyver, Hagen? (Shoaib Muhammad Sultan, VG 16.08.04)
  • Hvem lyver om islamistene? (Carl I. Hagen, VG 23.08.04)
  • Hagens korstod (Shoaib Muhammad Sultan, VG 29.08.04)
  • Spekulativt av Hagen (Peter Nesser, VG 05.09.04)
  • Islamistenes dobbeltmoral (Carl I. Hagen, VG 07.09.04)

 


 

Stopp ham.

Carl I. Hagen ut mot invitasjon av muslimsk politiker

 

Av ANNE C. WANGBERG

(VG 10.08.04) 

 

Carl I. Hagen vil ha stoppet det planlagte norgesbesøket til den

religiøse pakistanske politikeren Qazi Hussain Ahmed.

 

Kun få uker etter sine oppsiktsvekkende uttalelser om islam i et

foredrag for menigheten Levende Ord i Bergen, sier Frp-leder Carl I.

Hagen om politiker-besøket:

 

- Dette bekrefter en del av mine advarsler om at islamske

fundamentalister er på full fart inn i Europa, og at vi i Norge må

begynne å forberede oss og bekjempe dette, sier Hagen til VG.

 

Uttalelsen kommer etter at Aftenposten Aften i går skrev at lederen

for Pakistans største religiøse parti, Jamaat-e-Islami, og landets

viktigste religiøse politiker, Qazi Hussain Ahmed, er invitert til

Oslo av Islamic Cultural Centre.

 

Innflytelsesrik

 

Bakgrunnen for invitasjonen er feiringen av Pakistans nasjonaldag 14.

august og et foredrag i menigheten 22. august.

 

Ahmed regnes som en av Pakistans mest innflytelsesrike muslimske

politikere, og han har tidligere uttalte seg positivt om Osama bin

Laden. Partiet hans har også hyllet al-Qaida-medlemmer som helter. Han

er tidligere nektet innreise til Nederland og Belgia, senest i mai i

år, begrunnet med hensynet til rikets sikkerhet.

 

Imam Hafiz Mehboob ur-Rehman i menigheten Islamic Cultural Centre

stiller seg undrende til oppstyret:

 

- Hvorfor skal dere kritisere ham? Jeg vet ikke hvem som støtter Osama

bin Laden eller om Qazi Hussain Ahmed støtter Osama. Vi kjenner ikke

til dette - vi leser bare det som står i aviser og det vi ser på TV,

sier imamen, som mener Qazi Hussain Ahmed ikke er kontroversiell.

Frp-formannen har liten tiltro til imamens forklaringer.

 

Sikkerhetsrisiko

 

- At imamen sier han ikke forstår problemstillingen, det tror jeg ikke

på. Som jeg tidligere har sagt, så er det ifølge Koranen helt OK å

bedra og lyve for de vantro, som for eksempel oss kristne.

 

- Jeg mener norske myndigheter bør gripe inn og stoppe besøket. Det er

en sikkerhetsrisiko når man kommer for å verve medlemmer til Taliban

og al-Qaida. Jeg regner med at PST (Politiets Sikkerhetstjeneste) har

Islamic Cultural Centre under konstant overvåking. Hvis det ikke er

tilfellet, er det Regjeringen, Ap og SV sitt ansvar. De har ikke

villet bevilge mer penger til politiet slik vi går inn for.

 

Naive politikere

 

Det var i går kveld ikke mulig for VG å komme i kontakt med lederen av

utenrikskomiteen på Stortinget, Thorbjørn Jagland. Jagland uttalte til

Aftenposten Aften i går at han ikke er positiv til invitasjonen av

Hussain Ahmed, men at han vil likevel møte Ahmed når han kommer.

 

- Jeg syneset er oppsiktsvekkende at lederen av utenrikskomiteen vil

møte ham, noe som vil gi Hussain Ahmed et slags godkjenningsstempel.

Det er naive politikere som Jagland som tror på slikt, akkurat som han

tror på Arafat, så det er ikke overraskende, sier Hagen.

 

- Naive godtroende norske politikere har vi nok av, sier Hagen, og

drar en parallell til forhandlingene mellom De allierte og Tyskland i

opptakten til Den annen verdenskrig.

 

- Chamberlain trodde på underskriften til Hitler, konstaterer Hagen.

 

Kommunalminister Erna Solberg (H) sa i går kveld til NTB at hun vil

sjekke om Qazi Hussain Ahmed har gjort seg skyldig i forhold som gjør

at han ikke kan slippes inn i Norge.

 


 

Hvem lyver, Hagen?

 

Av SHOAIB MUHAMMAD SULTAN

(VG - kronikk, 16.08.2004)

 

 

Siden Carl I. Hagen stadig refererer til Koranen; kan han vise oss

hvor det står at muslimenes hellige bok sanksjonerer løgn og bedrag?

 

Carl I. Hagen sammenligner stadig vekk den politiske situasjonen i

fortrinnsvis Norge og Europa med mellomkrigstiden. I så måte er det

bemerkelsesverdig at han ikke ser den kanskje mest tydelige

parallellen: Nazi-Tysklands propaganda mot den jødiske minoriteten og

Hagens egen agitasjon mot islam og muslimer i Norge.

 

At Frp-formannen ønsker å stoppe besøket av en muslimsk politiker til

Norge, er én sak, dette må han få lov til å mene. Verre er det at han

igjen viser sin mangel på kunnskap og fyrer løs på muslimenes hellige

bok, Koranen, som ifølge Hagen sanksjonerer løgn og bedrag mot

ikke-muslimer. Dette er nok ikke basert på en feiltolkning, men bygger

på ren og skjær uvitenhet.

 

Når Hagen sier at den hellige Koranen tillater å lyve for å bedra de

vantro, så burde man i rettferdighetens navn kunne forlange at Hagen

enten kan referere til et faktisk vers fra Koranen som sier dette,

eller så burde han være anstendig nok til å trekke påstandene tilbake.

 

Ytringsfriheten burde ikke misbrukes på denne måten, og det får være

måte på hva slags tull den muslimske minoriteten i Norge skal måtte

tåle fra en desperat Hagen på stemmejakt.

 

Har bestemt seg

 

Man kan saktens undres over om det er faktisk kunnskapsmangel hos

Hagen som gang etter gang fører til dette, eller om han bedriver en

kalkulert manipulasjon av sannheten - det vi ellers kaller løgn.

 

Hitlers propagandaminister Joseph Goebbels sa det på denne måten:

«Hvis du gjentar en løgn ofte nok, så vil folk tro på det». Vi ser de

samme teknikkene i bruk fra dagens populister og høyreekstreme, også i

Norge. Hagen gjentar den samme teknikken ved totalt å se bort fra hva

Qazi Hussain Ahmed faktisk har sagt og står for som politiker.

 

Hagen synes å ha bestemt seg for at Hussain har støttet terror, og

dermed basta! Ingen skal komme og forvirre med fakta.

 

I BBCs anerkjente program HardTalk har Hussain tatt klar avstand fra

terrorangrepene 11. september. Hva om Hagen tok seg bryet med å skaffe

til veie fakta før han gikk ut og forlangte at Hussain ikke skal få

komme til Norge?

 

Kritisert terror

 

Beklageligvis har mediene ikke hjulpet stemningen mye, og saken har

blitt pisket opp i en nærmest feberaktig ekstase og stadig mer

panikkslagen stil. Leser man direkte intervjuer av Hussain, så har han

faktisk ikke rost eller støttet Osama bin Laden, bare satt

spørsmålstegn ved om han faktisk står bak terroren. Mange vil se på

dette som en merkelig tankegang, og man kan godt være uenig i den.

Imidlertid burde dette være et fullt legitimt syn å inneha. Qazi

Hussain Ahmed har i meget kraftige ordelag kritisert terrorangrepene

11.9 som tok uskyldige liv, og karakterisert dette som en uislamsk

handling. Dette har merkelig nok ingen greid å få med seg.

 

At Hussain tidligere har vært på besøk i USA uten at det skapte noen

problemer, ser også ut til å ha gått Hagen hus forbi.

 

Dette burde kanskje være viktigere enn hva Belgia og Nederland velger

å gjøre? Hagens FrP har jo ellers fulgt USAs utenrikspolitikk i ett og

alt (selv om ikke alle i partiets ledelse altså vet hvem som er

utenriksminister i USA) - så hvorfor ikke nå?

 

Man kan lure på hva Hagen tror vil skje om et eventuelt norgesbesøk

finner sted. Det kan jo være morsomt å legge til at Hussain faktisk

har vært på besøk i Norge tidligere, uten at han rekrutterte norske

muslimer til sine «fundamentalisthorder» av den grunn.

 

Hatobjekter

 

Når man leser Hagens påstander om at Qazi Hussain skal verve medlemmer

for Taliban og al-Qaida under sitt besøk her i Norge, så vet man

sannelig ikke om man skal le eller gråte. Nå er det neppe slik at PST

bestemmer seg for hvem de skal overvåke ut fra Carl I. Hagens

skiftende innfall. I så fall går de en travel tid i møte.

 

Pakistan har vært et helt sentralt land i krigen mot terror. Politiske

partier og grupperinger som støtter terror, har blitt forbudt og

ledere og medlemmer arrestert. Den muslimske alliansen som Hussain

leder, har derimot fått den prestisjetunge stillingen som «leader of

the opposition.» Ikke fordi de støtter terror, men nettopp fordi de

ikke gjør det.

 

«Gi folk noen å hate, så blir de enige» lød et annet av Goebbels «gode

råd». Effekten er den samme i vår tid. Dagens hatobjekter er den

muslimske minoriteten. Vi ser slike tendenser og ekstremistiske

bevegelser dukke opp over hele det europeiske kontinentet.

 

Om noen tidligere har hatt problemer med å sette likhetstegn mellom

Hagen på den ene siden og østerrikske Jörg Haider og franske

Jean-Marie Le Pen på den andre, så burde all tvil være borte nå.

Anstendige politikere i hele Europa har tatt klar avstand fra slike

bevegelser, vi håper at norske politikere er seg sitt ansvar bevisst

og gjør det samme.

 

Forfatteren:

Shoaib Mohammad Sultan er statsviter og sekretær for Islamsk Råd Norge.

 


 

Hvem lyver om islamistene?

 

Av CARL I. HAGEN, formann i Fremskrittspartiet

(VG, 23. August)

 

 

I VG (16.8.) spør sekretæren for Islamsk Råd, Shoaib Mohammad Sultan

«Hvem lyver, Hagen?» og han skriver: «Verre er det at han (Hagen)

igjen viser sin mangel på kunnskap og fyrer løs på muslimenes hellige

bok, Koranen, som ifølge Hagen sanksjonerer løgn og bedrag mot

ikke-muslimer.»

 

La meg i denne sammenheng først vise til en fersk rapport fra

Forsvarets forskningsinstitutt, skrevet av forskeren Petter Nesser som

påpeker at terrornettverket al-Qaida for lengst har etablert seg i vår

verdensdel, og han beskriver de såkalte jihad-gruppene i Europa slik:

 

«I flere år har de islamistiske terrorgruppene vært virksomme på det

europeiske kontinent. Deres mål har vært å iverksette storstilte

terrorhandlinger på europeisk jord. De fleste gruppene er inspirert av

al-Qaida, og en del av dem har hatt tette kontakter med Osama bin

Laden og hans nettverk. De er flere hundre. De har ingen mentale

sperrer mot å begå massemord. De er knyttet tett sammen i nettverk

over det meste av Europa. De ser seg som spydspissen i kampen for å

opprette én islamsk stat over hele verden; det verdensomspennende

kalifatet.»

 

Videre påpeker Nesser at de har et godt kildebelegg for å hevde at

islamistiske terrorgrupper i Europa har planlagt minst 14 alvorlige

terrorhandlinger og at det er hevet over enhver tvil at Europa for

fullt er berørt av den nye bølgen av islamistisk terrorisme.

 

Salafi-jihadi-retningen

 

Forskeren sier videre: «De fleste medlemmer av de terrorgruppene vi

har kartlagt er vevet sammen i et nettverk, og de deler den samme

ekstreme tolkningen av islam. Det er den såkalte

salafi-jihadi-retningen, en utgave av islam som avviser alle avvik fra

den rene lære slik den ble fremlagt av religionsstifteren Muhammed.

Den er antijødisk, antikristen og imot alle andre tolkninger av islam,

inkludert shia-retningen. Gjennom såkalt hellig krig - jihad - tar de

sikte på å bekjempe alle de ser på som vantro. Selve salafi-begrepet

rommer både moderate grupperinger som Det muslimske brorskapet og

al-Qaida.»

 

Rapporten viser ellers at terroristenes motivasjon kan være ulik. Noen

grupper har først og fremst et «lokalt» siktemål, andre ser seg som

deltagere i den verdensomspennende jihad. I Europa eksisterer disse

radikale salafi-jihadi-gruppene i alle land med en stor muslimsk

befolkning. Disse små, men svært aktive, terrorgruppene skjuler seg i

de store muslimske befolkningsgruppene.

 

Ett spesielt trekk ved deres ideologi gjør det vanskelig å avsløre

dem: Det er den såkalte taqiyya-taktikken. Taqiyya tillater fanatiske

islamister å gå i vestlige klær, drikke alkohol, oppføre seg som

velintegrerte innvandrere, kort og godt å skjule sine egentlige

hensikter for omgivelsene og vestlig politi (skjule sine egentlige

hensikter overfor de vantro).

 

Medlemmer av terrorgruppene kan være så vel første- som

annengenerasjons innvandrere, ofte er det frustrerte unge menn med

bakgrunn fra Midtøsten og Nord-Afrika, sier Nesser. Men medlemmene av

terrorcellene kan også være personer som ganske nylig, det vil si i

løpet av 1990-tallet, er kommet til Europa under dekke av å være

asylsøkere. I salafi-jihadi-ideologien eksisterer det nemlig et

element som går under navnet «Hijra». Det betyr at en ekte muslim har

plikt til å emigrere dersom han forfølges i det landet der han bor. På

grunn av Europas forholdsvis generøse asyllover, har en del islamister

bevisst utvandret til Europa med sikte på å føre jihad - hellig krig -

over på europeisk territorium. Nesser har i sin rapport tegnet opp et

bilde av et tett sammenvevet nettverk av ulike terrorgrupper over hele

Europa.

 

Terrorceller

 

På spørsmål om det er grunn til å føle alvorlig frykt, svarer forskeren:

«For det første vil jeg slå fast at sikkerhetstjenestene i Europa har

hatt suksess i å oppspore og uskadeliggjøre disse terrorcellene. Men

bildet vi ser, er likevel foruroligende. Den islamistiske terrorismen

har allerede skaffet seg et fotfeste på europeisk jord.»

 

Min påstand, som sekretæren i Islamsk Råd prøver å tilbakevise, bygger

altså på teorien og praktiseringen av Taqiyya hvor løgner ikke er

syndige «hvor de uttales til en muslims beste eller for å redde ham

fra en katastrofe» (The 4. Conference of the Academy of Islamic

Research, Kairo 1970).

 

Teologen Al Ghazali (1056-1111) sa: «Av og til er det din plikt å

lyve. Vi må lyve, hvis sannheten fører til dårlige resultater, men si

sannheten, hvis den fører til gode resultater.»

 

Taqiyya er et strategisk våpen. Ordet kan oversettes med

«forsiktighet»: Muslimen kan skjule sine egentlige hensikter ved å

forstille seg. Dette gjelder f.eks. korantolkning, hvor man overfor

vantro betoner de blide vers i Koranen fra Muhammeds ungdom slik

Sultan gjør i sin artikkel. Disse er imidlertid i strid med de senere,

hvor profeten fremhever hvordan den fromme muslim med hardhet skal

underkaste de vantro og utrydde dem hvis de nekter underkastelse.

(Sura 4.92, islams fullmakt over de vantro, Sura 4.47, Sura kap. 8 og

9)

 

Sekretæren i Islamsk Råd i Norge benekter ikke at lederen av det

største islamistiske parti i Pakistan, som nå er i Norge, kjemper for

å gjøre Pakistan til et land styrt av Sharia-lovene og avskaffelse av

frie valg, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet, religionsfrihet og

demokrati, altså gjøre landet til et islamsk land styrt av

presteskapet slik Iran er. Jeg kan ikke se at vi i Norge åpent skal

legge forholdene til rette for at mulige grupper i Norge skal kunne

kjempe for det samme i vårt land.

 

Selvmordsbombere

 

For øvrig legger jeg merke til at Sultan, til tross for at han har

fått en hel side i landets største avis, ikke finner det

formålstjenlig å komme med noen kritikk mot Hamas og Jihad som

beviselig sender barn som selvmordsbombere mot kvinner og barn i

Israel og som driver terrorleirer hvor barn lærer å drive terror og

indoktrinerer barn til å ønske å dø tidlig som terrorister for Allah.

(Grundig dokumentert av bl.a. Sky News i sommer.)

 

Mitt hovedpoeng er at 11. september, og ikke minst 11. mars, samt en

rekke andre bestialske terrorhandlinger utført av muslimske

terrorister som blant annet benytter Allah som «ledestjerne» - må tas

langt mer på alvor også i det norske samfunnet.

 

Hvordan et slikt standpunkt, slik Sultan får seg til å hevde, i det

hele tatt kan sammenlignes med Nazi-Tysklands propaganda mot jødene,

er for meg komplett uforståelig og vitner om en grenseløs naivititet i

forhold til den reelle faren den muslimske fundamentalismen utgjør for

den videre utviklingen av de vestlige samfunn hvor troen på

menneskerettigheter og demokrati står sentralt.

 

Men jeg registrerer selvsagt at Shoaib Mohammed Sultan ikke synes å

være opptatt av disse forhold, men mer er opptatt av å komme med

negative karakteristikker av både meg og mine synspunkter. Det sier

ærlig talt mer om sekretæren for Islamsk Råd i Norge enn om

undertegnede.

 


 

Hagens korstog

Av Shoaib Muhammad Sultan
(VG, 29.08.2004)

 

Det er uklart om Carl I. Hagen bare mangler kunnskap om islam, eller

om han bedriver kalkulert stemmefiske i opprørt hav, skriver Shoaib

Mohammad Sultan.

 

Frp-formann Carl I. Hagen er en av Norges dyktigste retorikere, og en

garvet politiker. Det er derfor overraskende at han starter en mengde

andre diskusjoner i stedet for å svare på et enkeltspørsmål. Er det

kanskje fordi han vet at det han har sagt, er feil?

 

Hagens uttalelser om at muslimer bedriver «taqiyya», noe jeg på det

sterkeste vil ta avstand fra, er problematisk på mange fronter. For

det første bygger påstanden på direkte faktafeil. Taqiyya er et begrep

innen shiaislam, hvor folk mente at de kunne lyve om sin tro for å

redde livet. Man kan altså ikke bruke dette for å lyve om hvorfor en

er for sen på jobben, men for å redde sitt eget liv. Innen sunniislam

eksisterer ikke begrepet. Den overveldende majoriteten av muslimer i

Norge er for øvrig sunnier.

 

Uheldige føringer

 

Hagens uttalelser legger meget uheldige føringer for en konstruktiv

dialog. Ut fra det han hevder; hvorfor skulle for eksempel en

arbeidsgiver ansette en person hvis man tror at vedkommende vil lyve

når det er til gagn for dem, med hjemmel i sin tro? Hvordan kan man i

det hele tatt stole på en person som er, eller var, muslim?

 

At Hagen selv angivelig ikke innser hva slags moderne heksejakt han

legger opp til her, er ganske så ufattelig. Man undres jo ikke mindre

om dette er grunnet fullstendig kunnskapsmangel om islam eller om

Hagen bevisst fisker stemmer i opprørt hav på bekostning av sannheten.

Det ene er tragisk, det andre er etisk og moralsk meget betenkelig.

 

Faktisk trodde vi at Hagen hadde lært fra valgkampen i 1987 da han ble

avslørt med et falskt brev som hevdet at målet for muslimer i Norge

var å ta makten i landet.

 

Hagen er den norske politikeren som oftest har kritisert muslimer for

å være for dårlig integrert. Nå mistenkeliggjør han nettopp godt

integrerte muslimer. Det er også ganske eiendommelig at Hagens

definisjon av velintegrert impliserer liberal omgang med alkohol.

 

Fordomsfull retorikk

 

Med sin fordomsfulle retorikk oppnår Hagen kun å forsterke følelsen av

stigmatisering og diskriminering som mange norske muslimer allerede

føler seg utsatt for. Det er holdninger som dette, og ikke besøk fra

forskjellige muslimske ledere, som kan utløse ekstremisme blant unge

muslimer i Norge. Vi ønsker å arbeide for å hindre at slike holdninger

slår rot her til lands, men Hagens korstog mot islam / muslimer er

ingen hjelp i så måte.

 

Dialogprosessen mellom den muslimske minoriteten og den norske

offentlighet ville dødd ut om Hagens tanker hadde bredere appell.

Enhver tanke om dialog er jo meningsløs om man tar for gitt at den ene

parten i samtalen til enhver tid vil lyve som et prinsipp. Heldigvis

er ikke våre samtalepartnere innen de forskjellige livs- og

trossamfunn så trangsynte, og stoler på at vi sier det vi mener, og at

vi mener det vi sier. Jeg vil benytte anledningen til å rette en stor

takk til alle disse!

 

Hitlers propaganda

 

Jeg ser at Hagen ikke kan forstå hvordan hans standpunkter vedrørende

fordømmelse av terrorhandlinger kan sammenlignes med Hitlers

propaganda mot jødene. Det har han selvsagt rett i, man kan ikke sette

et likhetstegn mellom disse to, noe jeg heller ikke har gjort. Det

ville han ha sett om han leste min kronikk i VG noe mer grundig. IRN

har tidligere tilbudt Hagen et islamkurs, kanskje et norskkurs også er

på sin plass? Jeg bare observerte at Hagens retorikk bærer preg av

mange av de samme kjennemerkene og teknikkene som propagandaministeren

i Nazi-Tyskland, Joseph Goebbels, forfektet. Jeg sammenlignet Hagen

med Haider fra Østerrike og Jean-Marie Le Pen fra Frankrike, ikke med

Nazi-Tyskland. Men siden Hagen bringer dette opp, må jeg samtidig få

minne om at det finnes ulekre paralleller mellom hans systematiske

mistenkeliggjøring av «de lyvende muslimene» på den ene siden og

fiendebildet «de onde jødene» i nazipropagandaen.

 

Hagen starter i sin kronikk også en mengde andre debatter, som for så

vidt alle er prinsipielt viktige, og som vi gjerne kan diskutere.

Problemet er imidlertid at akkurat denne debatten ikke dreier seg om

noen av disse, men om hvorvidt Carl I. Hagens påstander om muslimer og

islam faktisk stemmer eller ei.

 

Hagen sier i VG (10.08): «Som jeg tidligere har sagt, så er det ifølge

Koranen helt OK å bedra og lyve for de vantro, som for eksempel oss

kristne.» Dette er det debatten dreier seg om: Kan partileder Hagen,

som ellers forlanger absolutt korrekthet av alle andre, være så snill

å fortelle meg hvor i Koranen dette står?

 

Argumentasjon

 

Siden Carl I. Hagen bygger sin argumentasjon mot muslimer og islam på

dette påståtte «faktum», kan det umulig være for mye forlangt at han

dokumenterer sine alvorlige påstander med å vise til ett eneste sitat

fra Koranen som sanksjonerer løgn.

 

Og - dersom det, mot Hagens antagelser, skulle være slik at dette

likevel ikke står noe sted i Koranen - kan vi da regne med at han

innrømmer å ha tatt feil?

 

Forfatteren: Shoaib Mohammad Sultan er statsviter og sekretær i

Islamsk Råd Norge (IRN)



Spekulativt av Hagen

 

Av PETER NESSER, forsker ved TERRA-prosjektet, Forsvarets forskningsinstitutt.

(VG 5. sept. 2004)

 

 

Frp-politikerne Carl I. Hagen og Per Sandberg har enten misforstått

terrorrapporten fra Forsvarets forskningsinstitutt, eller så har de

ikke lest den, skriver Petter Nesser.

 

I VG (23. august) skriver Fremskrittspartiets formann Carl Ivar Hagen

en kronikk der han bruker undertegnedes forskningsrapport om

islamistisk terrorisme i Europa til blant annet å antyde at Qazi

Hussain Ahmads besøk utgjør en trussel mot nasjonal sikkerhet.

 

Tidligere i sommer henviste hans partikollega Per Sandberg til samme

rapport i en uttalelse hvor han forsvarte Hagens omstridte appell til

menigheten Levende Ord i Bergen.

 

Både Sandberg og Hagen viser til en rapport fra Forsvarets

forskningsinstitutt. Jeg ønsker ikke å spekulere i hvor grundig

Sandberg og Hagen har lest selve rapporten, eller om de i det hele

tatt har lest den, men konstaterer at de siterer et intervju med

undertegnede i Aftenposten 10. april i år.

 

Begge refererer korrekt til journalistens fremstilling av

konklusjonene i rapporten.

 

Det oppstår imidlertid et problem når Hagen og Sandberg tar ut det de

ønsker å vektlegge fra det journalisten vektlegger, og bruker dette i

en politisk debatt som ligger fjernt fra rapportens opprinnelige

innhold.

 

Ingen kjente koblinger

 

Qazi Hussain Ahmad er leder for Jamaat-e-Islami, et moderat

islamistisk parti som siden det ble grunnlagt i 1941, har arbeidet

innenfor det pakistanske politiske system med ikke-voldelige

virkemidler.

 

Partiet støttet den islamistiske motstandsbevegelsen i Afghanistan på

1980-tallet (i likhet med USA) og har støttet islamistiske

geriljagrupper i Kashmir (i likhet med den pakistanske regjeringen),

men hverken Qazi Hussain Ahmad eller hans parti har kjente koblinger

til islamistiske terrorgrupper i Europa.

 

Islamistiske terrorister som har planlagt aksjoner i Europa, tilhører

en ideologisk retning som tar avstand fra moderate islamister som

arbeider for en gradvis islamisering av samfunnet innenfor politikkens

spilleregler. De militante personene og gruppene som omtales i min

forskningsrapport, dyrker den kompromissløse ideologien til

grunnleggerne av al-Qaida, Osama bin Laden og Abdallah Azzam, klart

utrykt gjennom Azzams etter hvert berømte utsagn «jihad og rifla

alene, ingen forhandlinger, ingen konferanser og ingen dialog».

 

Ikke belegg

 

Rapporten «Jihad in Europe» omhandler motivasjonene for islamistisk

terrorisme i Europa, og viser hvordan terrorhandlingene motiveres av

en kombinasjon av sosiale, politiske og ideologiske faktorer. Den

konkluderer med at ideen om «global jihad», definert som defensiv

hellig krig mot USA og dets alliertes utenrikspolitikk i den muslimske

verden, er stadig viktigere som motivasjon for militante islamister i

regionen.

 

Rapporten peker også på sammenhengen mellom sosial frustrasjon og

rekruttering til radikale miljøer. Det er mye som tyder på at sentrale

personer i de europeiske terroristcellene har vært eksponert for

sosial eksklusjon, diskriminering i arbeidslivet og fremmedfrykt, og

at slike forhold kan ha vært med på å gjøre dem mer mottagelige for

terroristpropaganda.

 

Det finnes ikke belegg i rapporten for å hevde at islamistiske

politikere som Qazi Hussain Ahmad har hatt noen radikaliserende effekt

på de som har vært involvert i terrorplaner og aksjoner i Europa.

 


Islamistenes dobbeltmoral

 

Forfatteren: CARL I.  HAGEN er formann i Fremskrittspartiet

(VG, 7. september 2004)

 

 

Hvordan kan muslimer påberope seg ytringsfrihet når de samtidig ikke

tolererer kritikk, skriver Carl I. Hagen.

 

Shoaib Mohammad Sultan fra Islamsk Råd fortsetter sine angrep på meg

og mitt syn på islamistene. Sultan hevder blant annet at taqiyya, løgn

for å skjule sin egentlige hensikt, bare praktiseres av sjiamuslimer.

 

Taqiyya kjennes kanskje best fra sjiaer fordi de er mest vant med å

være i mindretall og dermed har behov for å skjule sine hensikter.

Den danske journalisten Lars Hedegaard kaller eksempelvis i boka «I

krigens hus» taqiyya «en plikt for sjiaer, og en rettighet for

sunnier».

 

Det finnes klare eksempler på taqiyya-lignende handlinger her hjemme.

Det mest kjente er Kadra-saken, der ei ung afrikansk jente tok opp på

bånd at en imam i en somalisk moské støttet kvinnelig

kjønnslemlestelse, mens de offentlig aldri ville sagt det samme. Qazi

Hussain Ahmeds besøk nylig er et annet. I det vantro Norge snakket han

om fred og forsoning, mens han blant sine egne tilhengere hjemme i

Pakistan snakker om hellig krig mot Vesten.

 

Mener Sultan at det skaper grunnlag for god dialog og vellykket

integrasjon i det norske samfunn, ved å invitere en av verdens ledende

fundamentalister til landet og møte ham med blomster og flagg, og ikke

et kritisk spørsmål til hans menneskefiendtlige lære?

 

To grupper

 

Et av de store muslimske samfunnene i Norge, Islamic Cultural Centre,

hadde tidligere en varm anbefaling av flerkoneri på sin nettside. Da

det kom trusler om at de skulle miste statsstøtte på grunn av de

lovstridige anbefalingene, endret de øyeblikkelig oppslaget. Betyr

dette at de nå har snudd i sine tolkninger av Koranens oppfordringer?

 

Selvfølgelig kan Sultan påstå at Islamic Cultural Sentre har

misforstått Koranen, at de ikke benyttet taqiyya og at deres

lovstridige oppfordringer og plutselige snuoperasjon bare var en lei

glipp. Jeg er ikke så sikker på det.

 

Forfatteren og den tidligere muslimen Ibn Warraq skriver i boken

«Hvorfor jeg ikke er muslim?» (Humanist Forlag), at ifølge islam så

kan menneskeheten deles inn i to grupper, muslimene og ikke-muslimene.

 

Muslimene er medlemmer av det islamske samfunn, umma, som eier

territorier i Dar al-islam, Islams land, der islams lover er fullt ut

forkynt. Ikke-muslimene er harbi, folket i Dar al-harb, Krigens land,

et hvilket som helst land som tilhører de vantro som ikke er blitt

underlagt islam, men som likevel er forutbestemt til å komme under

islamsk jurisdiksjon, enten som følge av omvendelse eller av krig

(harb).

 

Alle krigens handlinger er tillatt i Dar al-harb. Den anerkjente

amerikanske statsviteren Samuel Huntington foretar den samme

inndelingen og hevder at islam er en absoluttistisk tro, der politikk

og religion er smeltet sammen til ett, og der det er et skarpt skille

mellom muslimer og ikke-muslimer.

 

Mitt spørsmål til Sultan er hvordan han ser på de islamske land som

har innført islamsk lovgivning (sharia) og hvorvidt Sultan mener at

det er et legitimt mål å arbeide for å innføre sharialovgivningen også

her i Norge?

 

Islamsk terror

 

Ulike meninger om hvordan samfunnet vårt best kan organiseres, skal vi

tåle. Vi skal eksempelvis tåle debatt rundt at islamister mener at det

er galt at norske kvinner kler seg som de vil, tar utdannelse og har

friheten til å skille seg fra sin ektemann. Men når islamistene tyr

til løgn, terror, drap og kidnapping i religionens navn, slik vi

nesten daglig er vitne til over hele kloden, må noen si ifra om at

dette er noe vi aldri må tolerere eller gi etter for.

 

Eksilirakeren og forfatteren Walid al-Kubaisi har flere ganger advart

mot at man fortier kritikk av islam og at det spesielt bør kastes et

fornyet lys over den sammenheng han mener det er mellom islamske

terrorister og fundamentalister og viktige elementer i Muhammeds lære.

Kubaisi advarer mot at ortodokse muslimske organisasjoner har fått et

fotfeste i Norge, blitt styrket og hjulpet frem og at dette kan

utvikle seg til et Frankenstein-monster som aktivt vil forhindre den

integrasjon som er ønskelig i det norske samfunnet.

Det er med tungt bryst jeg nok en gang konstaterer at Sultan ikke

bruker en eneste setning på å svare på min utfordring - om blant annet

å ta avstand fra den daglige terroren fra islamistene i Hamas. Sist

uke var vi nok en gang vitne til et terroranslag hvor 16 uskyldige

personer i byen Beer Sheva ble drept som følge Hamas' islamske terror.

 

Det finnes knapt noen bedre anledning enn nå for Sultan til å ta et

kraftig oppgjør med islamsk terror, men i stedet bruker han hele sitt

innlegg på å forklare hvordan jeg forsurer dialogprosessen med

fundamentalistiske islamister. Dette belyser forskjellene mellom

Sultan og meg. Jeg vil aldri gå i dialog med fundamentalistiske

samfunnsfiender!

 

Ytringsfriheten

 

Hele denne debatten handler i bunn og grunn om en av samfunnets

største verdier, ytringsfriheten. Reaksjonene i deler av det muslimske

samfunnet i Norge etter min tale til menigheten Levende ord i sommer,

tyder på at det er en alvorlig mangel på forståelse av denne retten.

Det virker som enkelte muslimer mener at retten fullt ut skal omfavne

dem selv, men ikke andre.

 

For hvorfor skal kristne måtte tåle at muslimer hevder at Jesus ikke

var Guds sønn, at han ikke døde på korset og at Bibelen er blitt

forvrengt og forfalsket, når vi ikke kan si et eneste kritisk ord om

Koranen og Muhammed?

 

Og kan Sultan gi meg en god forklaring på hvorfor alle de muslimske

landene alle sammen ligger nederst på rankingen når det gjelder

religionsfrihet? Dette ifølge oversikten til det meget anerkjente

instituttet Freedom House.