Ny rapport om omstridte religionsfaget KRL: 
Elevene mer åpne overfor hverandre
 
Elever blir tryggere på sin identitet og har større forståelse for
andre trossamfunn når de blir undervist i religionsfaget KRL. Det
slår en ny rapport fra Forskningsrådet fast.
 
Dagsavisen 25. juni 2003
Av Hong Pham
 
*****************************************************************************
 - Ingen av elevene fikk problemer med egen identitet. De ble bare
mer bevisste på egen og andres religion. Dette gjorde dem mer åpne
overfor hverandre, sier førstelektor Sidsel Lied.
 
  Rapporten hennes er del av Forskningsrådets evaluering av Reform
97. Hun har sett på hvordan elever bruker kunnskap om ulike
religioner og livssyn i arbeidet med sin egen identitet. Lieds
konklusjon er at faget kristendom-, religion-, og livssynskunnskap
(KRL) har fungert bedre enn mange fryktet.
 
  OMSTRIDT FAG
Forskeren snakker ikke om en hvilken som helst frykt, for KRL-faget
var svært omstridt da det ble innført i 1997. Flere grupper fryktet
at barnas religiøse identitet skulle gå tapt, og både Islamsk Råd
og Human Etisk Forbund gikk til sak mot staten, fordi de mente at
faget var forkynnende og dermed stred mot religionsfriheten. Etter
tap i det norske rettssystemet, ble saken brakt inn for domstolene
i Strasbourg, men endte også der med tap.
 
  For to år siden forelå to evalueringer av KRL. Begge var kritiske
til religionsfaget, men hadde sitt utgangspunkt i fritaksreglene og
vurderinger gjort av lærere og foreldre. I år kom imidlertid boken
"Muslim i Norge" og Dagsavisen skrev om muslimsk ungdom som trykker
faget til brystet. Nå kan altså forsker Lied fortelle om hvor
positivt faget fungerer for alle elever av ulik religion.
 
  ØKT TOLERANSE
Sidsel Lied har tatt utgangspunkt i elevenes egne meninger om
faget, og hun har fulgt to mellomtrinnsklasser i halvannet år.
Klassene var ikke i storbyskoler, og flertallet av elevene tilhørte
en eller annen form for kristen tradisjon. Muslimer og andre
ikke-kristne var i mindretall, men de opplevde ikke å bli satt på
sidelinja i dialogene.
 
  - Undervisningen gjorde elevene bevisst på at de selv har en
oppfatning, og at den ikke nødvendigvis deles av alle andre. De
fant ut at dette var akseptert. KRL-undervisning hjalp dem også til
å plassere seg selv i et landskap med ulike tolkninger av livet,
sier Lied og forklarer med et eksempel hvordan elevene levde seg
inn i hverandres tenkemåter:
  - Når en jente med kristen bakgrunn ble kjent med islams
fasteregler, skrev hun: De kan ikke spise eller drikke fra
soloppgang til solnedgang i en måned. Jeg lurer på om jeg hadde
klart å faste. Jeg hadde nok ikke klart å la vær å drikke.
  Et viktig poeng for KRL-undervisningen er at elevene ikke skal
behandles som representanter for en religion eller livssyn, påpeker
Lied.
  - De er barn av en religion, ikke representanter for den, sier
hun.
 
  SKJEVT PENSUM
Islamsk råd har ofte kritisert pensum-sammensetningen til
religionsfaget KRL, og Lied er også kritisk til fraværet av visse
livssyn i pensumet.
 
  - Noen elever møter ikke sin egen tradisjonsbakgrunn tematisert i
lærebøkene eller undervisningen. Dette gjelder både elever med
bakgrunn i verdslige livssyn og enkelte mindre religioner, sier
Lied.
  Hun mener imidlertid at kristendom bør ha en sentral plass i
pensum, av historiske årsaker og på grunn av
befolkningssammensetningen.
  - Selv om andre religioner har mindre plass i pensum, så skal
ikke kvaliteten på undervisningen av disse religionene være

dårligere, understreker hun.