Fire år etter at tusener av muslimer gikk i demonstrasjonstog mot religionsfaget KRL, trykker barna deres nå faget til brystet. Unge muslimer føler sin religiøse identitet styrket.

 

Hong Pham


Dagsavisen 3. mars 2003

 

         Norske elever spør meg om ting ved islam som jeg ikke alltid har tenkt over selv. Da tar jeg med spørsmålet hjem for å be foreldrene mine om en forklaring. På den måten lærer jeg mye nytt om min egen religion, og jeg føler meg sikrere på hva jeg tror på, sier Sahar Butt (15).

            10. klassingene Farrukh Tariq (15) og Usman Munir (15) nikker. Alle tre har et positivt forhold til faget Kristendom-, religion- og livssynskunnskap (KRL), og ny forskning bekrefter at denne oppfatningen er utbredt blant unge muslimer oppvokst i Norge. Omfavnelsen står i sterk kontrast til mottakelsen faget fikk av den muslimske foreldregenerasjonen for fire år siden.

 

FRA FORHATT TIL YNDLING

Norske muslimer fryktet at barnas religiøse identitet skulle gå tapt med det nye KRL-faget. Islamsk Råd mente faget stred mot religionsfriheten og gikk til sak mot staten. Tusener av muslimer gikk i demonstrasjonstog sammen med medlemmer fra Human Etisk Forbund. Islamsk Råd tapte i retten, men nyere forskning kan tyde på at minoritetenes interesser kan ha vunnet fram i klasserommet.

         Ingen av de unge muslimene jeg har snakket med misliker KRL-faget. Tvert imot. Flere av dem nevner KRL som sitt yndlingsfag, sier førsteamanuensis Sissel Østberg.

            Forrige måned kom hennes bok ”Muslim i Norge” basert på studier av en titalls ungdommer over flere år. Østberg forteller at flere av ungdommene påpekte en skjevhet i presentasjonen av de ulike religionene i pensum, men var likevel positive til faget fordi skoleundervisningen viste dem nye aspekter ved sin egen religion.

            I tillegg ble deres interesse for andre religioner, kristendommen inkludert, stimulert.

 

STYRKER TROEN

         I den prinsipielle kampen om rettigheter ble minoritetenes muligheter med faget svartmalt. Motstanderne glemte at ungdommer er selvstendige aktører i egen skolehverdag. Erfaring viser at faget har fungert bedre i praksis enn det læreplanen og forskriftene skulle tilsi, sier Sissel Østberg.
            Også forsker Christine M. Jacobsen har sett at faget kan bidra til å styrke den religiøse identiteten blant unge muslimer.
          KRL-faget kan stimulere de unge muslimenes refleksjoner rundt islamsk praksis og tradisjon. Spørsmål om islam fra medelever og lærere bidrar til en bevisstgjøring, forteller Jacobsen i sin bok ”Tilhørighetens mange former” (2002) om muslimsk ungdom.

            10. klassingene fra skolene på Gran, Lindeberg og Holmlia synes ikke det er ubehagelig å bli stilt spørsmål om islam på skolen.
          Før satt norske elever og muslimske elever i forskjellige rom. Da gikk vi rundt og lurte på hva de andre elevene tenkte. Men nå kan vi bare spørre hverandre rett ut i klassen. Da lærer vi mer, sier Tariq.
          Noen spørsmål er rare, men muslimer kan sikkert også stille spørsmål som er rare for kristne elever, sier Butt.
          Noen foreldre er redde for at vi skal lære mer om kristendom, men jeg synes lærerne er flinke til å fortelle like mye om alle religioner, sier Munir.

         Vi hadde ikke en naturlig arena der vi snakket om livssyn. Det gjorde en del elever usikre overfor andre elevers tro, og svekket også vår kunnskap om den norske kristne kulturarven, sier Kiran Aftab (19) som fullførte grunnskolen før KRL-faget ble innført.
            Manzoor Ahmed Khan har jobbet som lærer i 16 år, og bistår ofte andre lærere i deres KRL-undervisning ved Ammerud skole.
          Jeg forstår foreldrenes skepsis, men de fleste som protesterte visste lite eller ingenting om KRL. Med KRL-faget må også norske barn sette seg inn i minoritetsbarns religioner. Det åpner for dialog, noe Koranens tekster oppfordrer til. Hvorfor skal muslimer nekte sine barn å går i kirken når etnisk norske lar sine barn gå i moskeen? sier Khan.