Nasir Khan:

Venstresidas mangfold
Klassekampen 27.12.2006

I artikkelen «Paven og venstresida» i Klassekampen 2. desember forsøker dominikanermunken Arnfinn Haram å forsvare den katolske kirke og den ortodokse kristendom mot venstresidefolket.

Han mener venstresida jakter på paven («pavejakta for venstresida»), og for å forklare sin egen posisjon tar han utgangspunkt i to artikler fra to ulike venstresideskribenter; den første er skrevet av meg (Klassekampen 17. oktober), den andre av sosiologen Immanuel Wallerstein (Klassekampen 25. oktober).

Under lesning av Harams artikkel kunne jeg ikke annet enn å undre meg over av hva feilplassert entusiasme kan gjøre. Haram siterer fra Wallersteins artikkel og hevder det er mine ord. [Dette har Haram senere beklaget i Klassekampen, red.] Det er ganske komisk at Arnfinn Haram bruker bare to skribenter av to relativt vanlige artikler fra «venstresida» og likevel ikke makter å skille den ene fra den andre! Samtidig er han ivrig etter å forsvare katolisismen og ortodoks kristendom fra «venstresidas» ensidige kritikk Jeg setter pris på den entusiasmen Haram viser, men jeg vil gjerne komme med noen innspill til «kritikken» hans.

Det er alltid godt å se kreative ideer fra folk med ulike sosiale, kulturelle, politiske eller religiøse tilbøyeligheter, men for å skrive om komplekse spørsmål i internasjonal maktpolitikk, historie eller til og med teologi så trenger vi å anstrenge oss og lese litt mer relevant litteratur. Viss vi gjør dette, vil resultatet være positivt: kunnskap og sunn fornuft vil overskygge vår irrasjonelle frykt og misplasserte iver. Vi vet at religiøs iver kan gi en viss trøst til en troende, men også at slik iver er et hinder i å skape gode forhold mellom mennesker i verden.

Arnfinn Harams syn på «venstresida» ser ut til speile Harams særegne og partikulære perspektiv, uten videre tilknytning til lokal, nasjonal, regional eller global utvikling. For venstresida er på ingen måte en lukket forening av trofaste disipler, slik Haram synes å tro. Den inkluderer ulike mennesker med ulike perspektiver, ideer og holdninger. Selv i et lite land som Norge er det en enorm grad av mangfold i perspektiver og holdninger på venstresida. Men Haram får seg til å skrive:

«Det er synd om venstresida - og venstresidas avis, Klassekampen, stagnerer i ein kvasireligiøs angst for katolisisme og ortodoks kristendom, som til dømes ved å dure vidare med føljetongracet mot paven.»

Jeg finner dette perspektivet fullstendig på jordet, og det er i grunnen ikke nødvendig for meg å kommentere det videre. Faktisk er mesteparten av Harams formuleringer misvisende eller feilaktige.

Jeg vil heller vie oppmerksomhet til et annet spørsmål: Slik jeg ser det, spiller katolikker, ortodokse kristne og liberale protestanter en stadig viktigere rolle i kampen for fred og ikke-vold i internasjonale spørsmål. I en verden dominert av rovdyr-kriger, uttømming av svakere nasjoners ressurser og oppsamling falsk propaganda mot islamsk tro og muslimer, er det krefter i disse trossamfunnene som kontinuerlig oppfordrer til interreligiøs dialog. Slik det er et stort mangfold blant venstresidefolk er det også blant tilhengere av ulike kirkesamfunn. Dette kan vi blant annet se i rollen den katolske kirke spiller i Latin-Amerika. De katolske kirkene, deres frigjøringsteologer og -prester har modig stått på de undertryktes side mot USAs mange intervensjoner og destabiliseringsaksjoner i Latin-Amerika. De har for det meste stått opp mot diktatorene og deres dødsskvadroner. Den katolske kirke i Latin-Amerika har stått opp for de nasjonale frigjøringsbevegelsene og stilt seg på side med folkets kamp for frihet fra diktatur og USA-dominans.

På en lignende måte har andre kirker og organisasjoner tilhørende protestanter, jøder, muslimer, hinduer, buddhister, sikher, agnostikere, ateister og humanister vært aktive i bevegelsen for fred og respekt for menneskerettigheter. De store flertallene av disse trossamfunnene er mot krig og invasjon og mange lands underkastelse under imperialistiske og ny-kolonialistiske makter. Faktisk tror jeg Arnfinn Haram sin negative referanse til Jehovas Vitner er urimelig: Jehovas Vitner bidrar positivt til verdenssamfunnet med sin resolutte motstand mot krig, vold og hierarkisk religion.

Spørsmålet er hva pave Benedict XVI med sin tale ved Universitetet i Regensburg gjorde. Bidro den talen til videre interreligiøs dialog og samarbeid i tråd med den brede bevegelsen for fred og respekt for menneskerettigheter som vi nå ser i det religiøse samfunn? Jeg tror ikke det.

©Klassekampen