Menigheten er bro til Afrika

Vårt Land

-         07.03.2009

-         Forfatter: Martin Eikeland

 

Gjennom menighetslivet, bevarer de sin åndelige og etniske tradisjon fra Afrika, sier religionsforsker Kristine Laundal til Vårt Land.

 

Laundal har i et halvt år deltatt på møter i to afrikanske menigheter i Oslo, for å finne ut hvordan de afrikanske røttene kommer til uttrykk hos de kvinnelige pinsevennene.

Erstatning.   Kvinnene lever i en fremmed og noen ganger uforståelig kontekst i Norge. I menigheten kan de dele bekymringer og gi hverandre råd. Menigheten blir en god erstatning for et nettverk som de kanskje har flyttet fra. De har ikke forlatt Afrika, det finnes i dem, og menigheten blir et bindeledd til opprinnelseslandet, sier Kristine Laundal.

Studiene hennes har resultert i en masteroppgave i religion og samfunn ved Det Teologiske Fakultet ved Universitetet i Oslo.

For afrikanske kvinner i Oslo er møtene i menigheten blant ukas høydepunkter.

Kvinnene gleder seg til disse samlingene. De kler seg opp og pynter seg på ulike måter til møtene, som andre kvinner gjør for å gå ut på byen, og mange gleder seg hele uka til neste bønnemøte, sier forskeren som har studert to afrikanske pinse- menigheter i Oslo.

Fellesskapet. I Oslo-området finnes det sannsynligvis et titall pinsemenigheter som hovedsakelig består av afrikanere. Kristine Laundal har studert to av disse menighetene. Til sammen har hun vært på 60 åpne møter og samlinger i de to menighetene.

Hun har anonymisert dem med navnene «African church», som bare består av afrikanere, og «Global church», som også har medlemmer av annen etnisk bakgrunn. Ingen av menighetene er spesielt store. I African Church kunne det være opp mot 50 på møtene, mens oppmøtet i Global Church er omtrent 25.

Mitt inntrykk er at menighetene er et viktig sted for kvinnene. Menighetene er stedet der de blir opplært og motivert til å være afrikanske pinsevenner i en norsk kultur, sier religionsviteren.

I tillegg til at religionsforskereren deltok på mange møter, dybdeintervjuet hun også seks kvinner tre i hver av menighetene.

Utroskap. Det åndelige aspektet er det viktigste for de afrikanske pinsevennene. Møtene fungerer som åndelige kilder for dem. Men også spørsmål av mer dagligdags art, har sin naturlig plass.

Spesielt i African Church var jeg med på flere møter kun for kvinner. I tillegg til at bønn er viktig på kvinnemøtene, snakker de også om svært jordnære emner. Matlaging og barneoppdragelse var emner som ble tatt opp, forteller Kristine Laundal.

Hun var også med på et møte der emnet var hva kvinnene kan gjøre for at mennene deres ikke skal være utro.

Selv om emnet var knyttet til ektemannen, handlet mye av samtalen også om hva som var godt for kvinnene. De kom blant annet med konkretes råd om hvordan de skal oppnå orgasme.   Kunne en slik samtale foregått i en norsk menighet?

Med min kjennskap til norske menigheter, vil jeg si nei. Disse kvinnene er mye mer direkte enn det vi er vant til at norske kvinner er.

Likestilling. Spørsmålet om likestilling, i norsk betydning av ordet, opptok ikke de afrikanske kvinnene i stor grad.

Jeg snakket med dem om posisjonene de hadde i menigheten. I African Church kunne ikke kvinnene bli pastorer eller medlemmer av eldsterådet. I Global Church var det ingen formelle hindringer mot at kvinnene hadde disse posisjonene. Menigheten hadde også en kvinnelig pastor, men hun var ikke afrikansk.

Hva mente kvinnene i menighetene om disse ordningene?

De var ikke spesielt opptatt av spørsmålet. Kvinnene i African Church trodde faktisk at de kunne blir pastorer og eldste, men dette stemmer ikke med kirkens holdning. Men kvinnene jeg snakket med ønsket ikke å være pastor eller eldste. Kvinnene mente at dette var så ansvarsfulle verv at de ikke ville ha dem, sier Kristine Laundal.

Hun tilføyer at pastorens forkynnelse bar preg av at en del bibelord om mannens overordnede stilling, ble tolket bokstavelig.

Slik bevarer innvandrerkvinner sin åndelige og etniske tradisjon. Menighetsliv i Norge blir et bindeledd til opprinnelseslandet for afrikanske kvinner.

©Vårt Land