Klassekampen

 

Dato: 2002-02-04

 

Muslimers moral eller islamsk etikk?

 

RELIGION: Hvilke ideer ligger bak diskusjonene om æresdrap,

tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? Norges første idehistorie om

islamsk etikk kan hjelpe deg å holde begrepene fra hverandre.

 

 

Av Tarjei Leer-Salvesen

 

 

Teologen Oddbjørn Leirvik tok nylig doktorgraden sin på en

sammenlignende studie av samvittighetsbegrepet i en kristen og en

muslimsk kontekst. I februar lanserer han dessuten Norges første

idéhistorie om islamsk etikk. Boken inneholder foruten en

gjennomgang av en rekke ulike retninger innenfor islamsk etikk,

også et kapittel om islamsk etikk i Norge med betraktninger om

islamsk kvinnesaks-etikk og forskjeller mellom de ulike

generasjonene muslimer som bor her.

 

– Vi bør forsøke å gjøre et skille mellom begrepene muslimsk moral

og islamsk etikk. Klarer vi det, blir det lettere å forstå

religionens rolle i vanskelige saker som tvangsekteskap og

spørsmålet om kvinnelig omskjæring, sier Leirvik.

 

Med muslimsk moral forstår Leirvik det som en gruppe av muslimer

mener er rett, mens han med islamsk etikk mener de verdier man med

en grad av sikkerhet kan utlede fra islams hellige skrifter.

 

– I spørsmålet om omskjæring og tvangsekteskap vil man se at

muslimenes moral og islamsk etikk er helt forskjellige. Den

erkjennelsen kan hjelpe oss i arbeidet for å hjelpe dem som

utsettes for press og tvang, sier han.

 

Omskjæring i sharia

Sharia kalles gjerne islams lovsamlinger, som går tilbake til

800-tallet. Egentlig er de langt mer enn juridiske tekster.

Sharia-tekstene innholder både forbud, påbud og henvisninger om

straff. Men tekstene er nyanserte, og deler av tekstene kan bedre

beskrives som verdisett enn som lover.

 

– I Sharia finnes i fire slags handlinger: det som er forbudt, det

som ikke er tilrådelig, det som er tilrådelig og det som er påbudt.

Sharia slår for eksempel fast hva en mann må gjøre for å bli skilt

fra sin kone. Han kan for eksempel gjenta skilsmisseformelen  talaq

tre ganger i raskt rekkefølge. Samtidig sier Sharia at dette er en

moralsk sett tvilsom handling, og slett ikke tilrådelig.

 

Tre av de klassiske lovskolene omtaler lettere former for kvinnelig

omskjæring, eller kjønnslemlestelse som er det stadig mer brukte

norske begrepet, som «nobelt». I den fjerde lovskolen er kvinnelig

omskjæring påbudt

 

– Selv dette er en kompleks sak i islam. Praksisen er ikke

beskrevet i Koranen, og et sted i Hadit, profeten Muhammeds

ordsamlinger, sier Muhammed at om dere absolutt skal gjøre det, så

gjør det så lite omfattende som mulig, forklarer Oddbjørn Leirvik.

 

Allianse med imamene

Leirvik mener at til tross for at kvinnelig omskjæring har en plass

i islams lovskoler, er motstanden mot praksisen stor blant muslimer

flest. Han tror de som vil jobbe for å få slutt på praksis, vil

finne de beste alliansepartnerne i de folkelige muslimske

bevegelsene.

 

Med tvangsekteskap kan det være motsatt.

 

– Ekteskap under tvang har ingen støtte islams skrifter. Rett nok

har kvinnen en svak stilling på en del punkter, men Muhammed sier

at dersom et ekteskap skal være gyldig, må begge parter klart og

tydelig gi sin tilslutning til det. Tvangsekteskap er et tragisk

utslag av holdninger som har forholdsvis bred støtte hos en del

muslimer, til tross for at det ikke er noe utslag av islamsk etikk.

 

Derfor, mener Leirvik, bør man kanskje søke til imamene for å

bekjempe  tvangsekteskapet. Ingen av de muslimske trossamfunnene

har rykket ut med støtte til tvangsekteskap.

 

Kvinnelige imamer?

Leirvik understreker gang på gang at store endringer kan skje fort,

og viser til holdningsendringene i den norske Kirke i forhold til

kvinnelige prester og synet på homofili.

 

– Et visst press utenfra kan være fornuftig når man vil oppnå

positive forandringer. Men dette presset må være godt gjennomtenkt,

og de viktigste initiativene vil som regel komme innenfra en

bevegelse. Vi kan ikke tvinge likestillingsloven nedover moskene,

like lite som det vil ha noe for seg å gjøre det med kirken.

Kvinnenes stilling i kirken er gradvis blitt bedre. Men dette

skyldes ikke likestillingsloven, som kirken er unntatt fra.

 

Leirvik fyrer av mot Karita Bekkemellem Orheims forslag om

ekteskapsrestriksjoner.

 

– Ap er et parti som forøker å gjøre en hver god tanke til lov. Det

er autoritært, det rammer vilkårlig, og det kan ødelegge et ellers

bra klima for dialog, sier han.

 

– Men vil kvinnefrigjøringen innen islam vise seg ved at vi får

kvinnelige imamer?

 

– Hvorfor ikke? Det blir spennende å se hva som kommer først,

kvinnelige imamer eller den første kvinnelige presten i den

katolske kirken.

tarjeiklassekampen.no

 

--------------------