Muslimske ytringer

Klassekampen 04.03.2008

Bjørgulv Braanen

 

 

Anti-islamske miljøer liker ikke Muhammad Usman Ranas ytringsfrihet.

Den tidligere lederen av Muslimsk studentsamfunn og Pakistansk studentsamfunn, Mohammad Usman Rana, gikk av med seieren i Aftenpostens kronikkonkurranse med artikkelen «Den sekulære ekstremismen». I kronikken argumenter Rana mot det han kaller ekstrem-sekularisme i norsk offentlighet, «der staten og den politiske korrekthet dominerer og definerer hva den norske borger skal få tro på». Han skriver: «Den økende sekulære ensrettingen i Norge kjennetegnes av at kjepphestene toleranse, ytringsfrihet og relativisme velvillig ris i spørsmål knyttet til moral og familie, mens de settes på stallen i møte med mennesker som tidvis baserer personlige og politiske valg på sin gudstro. I ordskiftet i det moderne Norge er det en akselererende tendens til at religiøse mennesker som ønsker å føre et liv med Gud i sentrum, blir marginalisert og karakterisert som 'hjernevaskede og trangsynte fundamentalister'.»

Ranas synspunkter er på linje med de katolikken Arnfinn Haram - selvutnevnt «munk fra middelalderen» - har framført her i avisa, for eksempel når han spør: «Kor lenge kan folk som eg rekne med å kunne praktisere si tru og sin etikk, privat såvel som offentleg, utan sanksjonar og trugsmål frå makthavarane?» Ranas artikkel knytter også an til debatten den tyske filosofen og sosiologen Jürgen Habermas har reist om religionens plass i offentligheten.

Til tross for at Rana framfører synspunkter som er vel kjent i den offentlige debatten, har fremmedfiendtlige og islam-kritiske miljøer den siste uka gått fullstendig av hengslene. Informasjonsleder i Human Rights Service, Hege Storhaug, snakker for eksempel om «et makabert svik», mens redaktør Hans Rustad i det islam-kritiske (klok av skade velger jeg ikke å bruke sterkere ord!) nettstedet Document.no, snakker om at Aftenposten premierer «antidemokratiske krefter». Rustads nettsted har rent over av eksalterte og alarmistiske innlegg om jihad, sharia og avhogde hender i kjølvannet av Ranas kronikk.

Rana svarte sine kritikere i et nytt innlegg i Aftenposten søndag, etter at politisk redaktør Harald Stanghelle langt på vei hadde sluttet seg til hans situasjonsbeskrivelse. Etter å ha gått inn for et skille mellom kirke og stat, «for at mangfoldigheten og religionsfriheten i sin fullstendighet ikke skal ofres på den politiske korrekthets alter», svarte Rana sine kritikere. Tidligere Klassekampen-journalist Jon Hustad, som i et innlegg i Aftenposten hadde sammenlignet Ranas synspunkter med nazisme (!), svarte Rana slik: «Forrige mandag advarte jeg nettopp mot at religiøse mennesker i offentligheten marginaliseres med slike antidemokratiske hersketeknikker. I arrogansens navn gjenstår det bare å konkludere: Jeg hadde rett.»

Ramaskriket fra anti-islamske miljøer hver gang en troende muslim tar ordet i offentligheten, er et underlig skue. Selvfølgelig skal standpunkter som framføres av muslimer kritiseres, for eksempel slik vi her i avisa har kritisert Trond Ali Linstad, som har gått inn for sharia-domstoler i Norge. Likevel er det grunn til å se svært positivt på at troende muslimers synspunkter får plass i offentligheten. Akkurat som religiøse lekmannsbevegelser i Norden tidligere har mobilisert jevne mennesker i demokratiske prosesser, vil en tilsvarende muslimsk mobilisering kunne fungere demokratisk og integrerende. Hvis troende muslimer utelukkende møtes med anti-islamsk alarmisme og xenofobi, vil resultatet derimot bli separatisme og disintegrasjon. Det er for øvrig forstemmende å se hvordan folk som tidligere har forsvart krenkelser av muslimer i høystemte ordelag, har så liten sans for ytringsfriheten når en troende muslim tar den i bruk.

 

©Klassekampen