Statsministeren møtte kirkelige

og religiøse ledere

 

- Mitt formål med dette møtet er å drøfte hvordan vi sammen kan hindre at krigens og hatets språk preger våre liv her i landet i denne alvorlige tiden. Det sa statsminister Kjell Magne Bondevik da han mandag 24. mars tok imot representanter fra Den norske kirke, Norges Kristne Råd, Norges Frikirkeråd, Det Mosaiske Trossamfunn, Islamsk Råd, Human-Etisk Forbund og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn til samtale om forholdet mellom religiøse og kulturelle grupper i Norge etter angrepet på Irak. På møtet deltok også utenriksminister Jan Petersen og statsrådene Valgerd Svarstad Haugland og Odd Einar Dørum.  (24.03.03)

 

Statsminister Kjell Magne Bondevik

 

Møte med representanter for ulike tros-og livssynssamfunn

 

Statsministerens kontor 24. mars 2003

 

Det er en glede for meg å ønske dere velkommen til møte på Statsministerens kontor. Før jeg går nærmere inn på dagens tema, vil jeg gjerne presentere de som stiller fra regjeringen: Sammen med meg har jeg utenriksminister Jan Petersen, kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland og justisminister Odd Einar Dørum.

 

Jeg vil be møtedeltakerne fra de ulike tros- og livssynssamfunn presentere seg kort med navn og tittel, og si hvem dere representerer.

 

* * * * *

 

Takk! Vel møtt til dere alle!

 

Dere har kommet på kort varsel. Invitasjonen sendte jeg på torsdag,  noen timer etter at krigen i Irak startet. Jeg fant det riktig å handle raskt.  Det er med velberådd hu jeg har invitert framtredende representanter for tros- og livssynssamfunn i Norge.

 

I en tid hvor noen spår stigende konfrontasjoner mellom ulike kulturer og sivilisasjoner, kan dere spille en avgjørende rolle for forsoning og fred, for å skape tillit og respekt. Mens krig og urett skaper frykt og hat, kan dere skape tro og håp.

 

De store verdensreligionene har alle sine begreper om fred. Ikke bare fred i betydningen fravær av krig, men fred mellom mennesker. Det hebraiske ord for fred - ”shalom” - og det arabiske ”salam” har samme opprinnelse. Begge har en bredere betydning som også sier noe om menneskets sinnstilstand, om forholdet til andre mennesker og til Gud. Det kjenner vi for eksempel fra den kristne velsignelsen: Fred være med dere!

 

Fredsbudskapet finnes i alle de store verdensreligionene. La meg gi noen korte påminnelser.

 

I den kristne tro kjenner vi blant annet Jesu ord i Bergprekenen: Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn! (Matt. 5,9)

 

Fra jødedommen har vi Salmenes bok, der det heter: Søk fred og jag etter den! (kap. 34, vers 15)

 

I muslimenes hellige bok, Koranen, står det i Sure 2: ”Dere som tror, søk hen til fred og harmoni alle sammen!”

 

Lignende fredsbudskap kan hentes fra andre trosretninger.

 

Formålet med møtet

 

Mitt formål med dette møtet er å drøfte hvordan vi sammen kan hindre at krigens og hatets språk preger våre liv her i landet i denne alvorlige tiden.

 

Mitt tema er ikke norsk utenrikspolitikk og Norges holdning til krigen i Irak. Den redegjorde jeg for i Stortinget sist fredag. Regjeringens linje fikk der bred oppslutning. Norge kan ikke støtte denne krigen. Vi deltar heller ikke.

 

Den brede oppslutning i Stortinget har i seg selv stor verdi. Samhold gir styrke, ikke minst i spørsmål om nasjonens forhold til internasjonale konflikter.

 

Tema i dag er hvordan vi lever sammen i Norge i en slik spent situasjon. Våre holdninger til partene i Irak-krigen  må ikke brukes til skape konflikter mellom folkegrupper i Norge. Det samme gjelder konflikter i Midt-Østen, på Balkan og andre steder. 

 

Vi blir et stadig mer sammensatt samfunn. Det er økende innslag av innvandrere med ulik etnisk og religiøs bakgrunn. Vår nasjon rommer mennesker som stammer fra mange forskjellige land og regioner, også land og regioner som kan være i konflikt med hverandre.  Disse konfliktene må ikke skape strid og hat mellom folkegrupper på norsk jord. Her skal vi leve som gode naboer.

 

Også i dette henseende skal Norge være en fredsnasjon. Det er noe symbolsk i det at vi sitter samlet rundt et bord med norske flagg.  Ikke i den forstand at alle som til enhver tid bor i Norge skal bli nordmenn – bli norske statsborgere. Men på norsk jord, skal vi alle bo sammen som gode naboer. Uansett hvor vi kommer fra, uansett etnisk bakgrunn, uansett tro.

 

Ingen skal bli gjenstand for hets og mobbing på grunn av sitt nasjonale opphav, sin hudfarge eller tro.

 

Vi må ikke la det vokse fram konflikter mellom mennesker som bor her, selv ikke om de kommer fra land som er i krig med hverandre. Her skal alle kjenne at de bor sammen i en fredsnasjon. Vår forpliktelse kan ikke være noe mindre.

 

Utfordringer i tiden

 

Dette er ikke selvsagt.

 

Noen arbeider for det motsatte. Internasjonale terroristgrupper prøver å skape fiendskap og hat mellom folk av ulik tro. En rekke terroraksjoner – ikke minst tragedien 11. september i  2001 – er gjennomført av grupper som misbruker religion i sitt forsøk på å oppildne til hat og overgrep mot andre. De prøver å spre hatets budskap på tvers av landegrensene. Den slags må aldri vinne innpass i vårt land.

 

Ekstremistiske grupper vil forsøke å utnytte Irak-konflikten til å spre hat og vold. Vi så slike voldstendenser i Oslo i går. Dette må vi sammen avvise.

 

Hatets virkning på menneskesinnet er som giftens virkning på menneskekroppen. Det forkrøpler. Det dreper.

 

Vi har sett forsøk på å framstille Irak-konflikten som en religionskrig mellom muslimer og kristne. Det er det ikke. Dersom vi merker forsøk på å skape slike oppfatninger også i Norge, er det vårt ansvar å avsløre det og slå slik hatagitasjon tilbake.

 

Vi må være årvåkne og motvirke ethvert slikt forsøk på å misbruke religionen. Det må gjøres i media, i møter mennesker imellom – men også innen trossamfunn og i lokale menigheter dersom dere møter slike tanker der.

 

I respekt for tros- og livssynssamfunnenes integritet og frihet, er ikke dette noe som politikere skal pålegge dere. Men – i full respekt for tros- og livssynsfriheten – dette er min oppfordring.

 

I de religiøse samfunn brukes mange språk. Jeg tenker ikke bare på tungemål. Troens språk ytrer seg på flere måter.

 

Lærerens språk

 

Som ledere innen forskjellige tros- og livssynssamfunn har dere et pedagogisk ansvar, et oppdrageransvar.

 

Rabbien i jødedommen er jo nettopp en lærer.

 

Presten og pastoren i de kristne kirker er hyrder som skal lede, vise vei.

 

Imamen har veilederansvar innen muslimske menigheter.

 

Jeg vil utfordre dere til å si noe om hvordan dere i den religiøse opplæring følger opp verdier som fred, menneskeverd og respekt for andre. 

 

Bønnens språk

 

Troende mennesker av ulike konfesjoner og religioner har det til felles at de også i vanskelige tider tyr til bønnens språk. Mitt håp er at bønner, når de i denne konfliktfylte tid lyder i kirker, synagoger og moskeer, må preges av et ønske om fred, fordragelighet og gjensidig respekt mellom mennesker – uansett hvor de kommer fra, og selv om de ser ulikt på internasjonale konflikter.

 

Det er oppmuntrende å oppleve at bønnens språk blir brukt – nettopp slik. De siste dagene har vi sett fine eksempler på at folk på tvers av livssynsgrenser går sammen i bønn om fred – og i respekt for hverandre. La meg nevne to eksempler fra hovedstaden. Gudstjenesten i Oslo Domkirke sist lørdag og bønnesamværet mellom muslimer og kristne i moskeen i Åkebergveien dagen etter.

 

Jeg vil gjerne utfordre dere til å gå videre på denne veien – og bruke bønnens språk som fredsskapende og tillitsskapende kraft.

 

Dialogens språk

 

Da jeg i 1997 lanserte tanken om en verdikommisjon, var det nettopp for å fremme dialog og øke bevisstheten om viktige verdispørsmål. Blant de positive ting som kom ut av Verdikommisjonen, var nye dialog-prosesser mellom folk fra ulike trossamfunn og livssyn. I stedet for at internasjonale konflikter gir næring til motsetninger og mistillit mellom grupper i Norge, er det mitt håp og min appell at  de gir støtet til nye initiativer for dialog mellom trossamfunn, nasjonalt og ikke minst lokalt. Også dette vil jeg utfordre dere til å samtale om.

 

Konflikt og krig kan være utfordrende å håndtere.

 

La ingen forvrenge og misbruke religiøs tro for å skape hat, mistillit, mobbing, konflikt og krig.

 

Religionene må ikke bli en del av problemet, de må og skal være en del av løsningen.