- Vi vil ikke hate

Aftenposten Morgen 02:00 2005-09-11

Bendt Ingela

Seksjon: KULTUR Del: 2 Side: 14

 

 

Nøyaktig fire år har gått siden angrepene mot New York og Washington. Terroren har drevet frem sterke fiendebilder av islam. Men i USA ga 11.

 

september også støtet til en motsatt, mindre påaktet bevegelse som går inn for mer kontakt og forståelse mellom religionene.
INGELA BENDT (tekst og foto)
Boston Bare noen timer etter at World Trade Center raste sammen 11. september 2001, dro en ungdomsgjeng med stein i hendene mot Bridge-view moské i Chicago og ropte antiarabiske slagord.
Men da skjedde det noe. Folk fra kristne og jødiske menigheter rykket ut og dannet en beskyttende ring rundt moskeen ved å holde hverandre i hendene. Lignende episoder fant sted over hele USA.
Gjennom årene etterpå ble det rapportert om 600 forbrytelser som utslag av hat. Men samtidig som islamfobien raste, kom en motreaksjon: - Nei, vi vil ikke hate, dette er ikke vårt Amerika.
Man snakker om en «Interfaith Boom», en eksplosjonsartet økning i kontakt mellom ulike religioner. Nøkkelutsagnet er at «vi må lære hverandre å kjenne». Bevegelsens omfang gikk opp for meg da jeg helt tilfeldig kom over en annonse for «The Alliance for Jewish Christian Muslim Understanding», i en kirke utenfor Boston.
Initiativtageren, den pensjonerte arkitekten Wright Salisbury, hadde sin svigersønn om bord i et av flyene som styrtet inn i World Trade Center. Familien ble lammet av sorg, men ikke han.
Det som forener. - Jeg følte at jeg måtte gjøre noe. Jeg ville ikke se på at mine barnebarn skulle vokse opp i det hat som finnes her, sier han. Han hadde ingen vanskeligheter med å få samlet folk fra ulike kirker, moskeer og synagoger til møter, konserter og fredsgudstjenester. - Vi har tatt for oss det som forener oss, ikke det som skiller. Jeg hadde aldri møtt en muslim før. De har også barn som skal på college, de kjøper hus og har biler som går i stykker. De har følelser som vi.
Han hadde lært seg å se forbi stereotypene. Hans webside «Interfaith and Peace» - en av mange som finnes - lister opp 1000 grupper i USA. Her vokser det frem en tverr-religiøs bevegelse. Bare i Boston-området finnes et femtitall ulike sammenslutninger. På lokalt nivå møtes sosialarbeidere, hjemløse, lærere, kvinnegrupper og studenter.
Nasjonale nettverk. The Interfaith Alliance er ett av flere nasjonale nettverk. National Council of the Churches of Christ med sine 36 medlemskirker, 140 000 kirker og femti millioner mennesker har en egen avdeling for tverr-religiøse forbindelser.
USA er den vestlige verdens mest religiøse land, og rommer enhver stor og liten trosretning. Og i det stille, uten store overskrifter, får jeg til min forundring vite at mange kirker omkring i USA i lang tid har lånt ut lokaler til muslimske bønnesamlinger. Synagoger er også blitt åpnet for mennesker fra andre trossamfunn.
Det var etter 11. september at den interreligiøse motoren kom i gang. Skoler, Rotaryklubber og firmaer begynte å invitere muslimer til å holde foredrag. I to år måtte professor Ali Asani ved Harvard legge til side sin egen forskning for å holde hundrevis av foredrag, gi intervjuer og skrive artikler om islam.
- Guds budskap er universelt, men ingen har patent på Gud. Man må forklare USAs rolle. Da USA bekjempet kommunismen i Afghanistan, var det Good Islam. USA skapte talibanene, disse monstrene. Etter 11. september ble det Bad Islam.
Ali Asani har tverr-religøse holdninger i blodet, født i Kenya av indiske foreldre som nå er amerikanske statsborgere.
Felles måltider. Iftar kalles måltidet som bryter fasten ved mørkets frembrudd. Til og med president George W. Bush har deltatt i en «interreligiøs iftar». For andre året på rad organiserer Boston Dialogue Foundation et slikt måltid for 200 personer fra ulike trosretninger. Alle møtes på Dante Alighieri-sentret ved MIT i Cambridge, rundt bord med dadler, kylling og kålrullader.
- Slike måltider brer seg. Det er viktig å dele hverandres måltider og fester, besøke hverandres kirker, templer og moskeer. Bryte ned veggene. Det gir en følelse av samhørighet, sier professor Diana L. Eck ved Harvard.
Hun er en forgrunnsfigur innenfor den interreligiøse bevegelsen, og forfatteren av boken «The New Religious America», om «hvordan et «kristent land» er blitt verdens mest religiøst mangfoldige nasjon». Eck taler om «the backlash to the backlash» - det negative tilbakeslags positive bakside. Hun taler om «the outpoor of goodwill» - strømmenav godvilje.
- Jeg er optimist. Det fryktelige som er hendt etter 11. september, oppveies av det samlede gode som fulgte. Mediene eksponerer bare religiøst hat og brutalitet. Men det religiøse samfunnet har også evnen til kjærlighet og medfølelse.
Det godes kraft. Sikhene har vært en spesielt forfulgt gruppe. Med sine turbaner og sitt skjegg er de blitt tatt for å være fettere av Osama bin Laden. Flere er blitt skutt og drept. En flokk tenåringer hadde lenge hatt sin oppmerksomhet rettet mot et sikhtempel på en helt vanlig bondegård nord for Syracuse i staten New York. For på veggen sto det «Gobin-Sadan». Dette leste de som «Go-Bin-Laden». En kveld satte de fyr på templet for å stanse terroristene - fulle, oppstemte og totalt uvitende. Templet brant ned og tenåringene ble dømt til flere års fengsel.
- Ungdommene måtte få sin straff, det er helt klart. Vi sikher tror på det godes kraft, sier Ralph Singh, talsmann for sikhene. - Jeg tilga dem offisielt i retten. Det var sterkt og rørende å se «the tough guys», politifolkene og advokatene tørke sine tårer.
Mange i lokalsamfunnet omkring har hjulpet til med å gjenoppbygge templet. I distriktets skoler har barn skrevet stiler inspirert av at noe så fryktelig kunne lede til noe så godt. Det er blitt et positivt forbilde.
Håpet i verden. I Sharon, en liten by sør for Boston, møtes en ungdomsgruppe fra ulike trosretninger to ganger i måneden. En søndagskveld samles førti ungdommer i den jødiske ortodokse synagogen for å høre to piker fortelle om sin ortodokse tro.
- Steg for steg påvirker du verden, sier Neha, seksten år gammel hindu. - Du får andre perspektiver, jeg er forandret for livet, og det er vidunderlig.
Ungdommene har også ledet dialoggrupper på foreldremøtene, noe som har påvirket foreldrene sterkt: - Kan barna, skal ikke vi være dårligere.
- Dette er håpet i verden, sier den ortodokse rabbineren David Schacht, og får medhold av Tanweeer Zaidi fra det islamske sentret:
- De er det fremtidige Amerika. Om noen år skal de lede landet.
Ingela Bendt er svensk forfatter og journalist

SITAT
«Guds budskap er universelt, men ingen har patent på Gud»
Ali Asani, professor ved Harvard

«Mediene eksponerer bare religiøst hat og brutalitet. Men det religiøse samfunnet har også evnen til kjærlighet og medfølelse»
Professor Diana L. Eck, forgrunnsfigur for den tverr-religiøse bevegelsen

«Jeg ville ikke se på at mine barnebarn skulle vokse opp i det hat som finnes her»
Wright Salisbury, pensjonert arkitekt

 

 

©Aftenposten