Fred, sverd og krigstjeneste
i Det nye testamente og i tidlig kristendom

JESUS, iflg. evangeliene

Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn (Matteus 5.9 - fra saligprisningene).

Dere har hørt det er sagt til fedrene: Du skal ikke slå i hjel, for den som gjør det, skal komme for domstolen. Men jeg sier dere: Den som blir sint på en annen, skal for domstolen, og den som sier til en annen: Din dumrian, skal stilles for Det høye råd, og den som sier: Din ugudelige narr, skal være skyldig til helvetes ild. ...

Dere har hørt det er sagt: Øye for øye og tann for tann. Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vende også den andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Tvinger noen deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.

Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender og be for dem som forfølger dere, så dere kan være barn av deres Far i himmelen (fra Matteus 5, Bergprekenen).

Når dere kommer inn i huset, så hils det med fred (Matteus 10.15 - fra utsendelsen av apostlene).

Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre! (Markus 9.50 - til disiplene).

Tro ikke at jeg er kommet for å bringe fred på jorden. Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd. Jeg er kommet for å sette skille: Sønn står mot far, datter mot mor ... (Matteus 10.34f - om nødvendigheten av å ta sitt kors opp og følge etter Jesus, sjøl om det skaper strid).

Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme! For dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder. Men dette er bare begynnelsen på fødselsveene (Matteus 24.6ff - Jesus taler om de tider som skal komme).

Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til din fred! Men nå er det skjult for dine øyne" (Lukas 19.41f - Jesus gråter over Jerusalem).

Den gang jeg sendte dere av sted uten pung eller veske eller sko, manglet dere da noe? Nei, ingenting, svarte de. Men nå, sa han, må den som har pung, ta den med, likedan den som har en veske; og desom ikke har noe sverd, får selge kappen sin og kjøpe seg et ... De sa da: "Herre, se her er to sverd. Det er nok! svarte han (Lukas 22.35ff - til disiplene rett før arrestasjonen).

En av dem som var sammen med ham, drog da sverdet og hogg etter øversteprestens tjener, så øret ble kuttet av. Stikk sverdet på plass igjen, sa Jesus. For den som griper til sverd, skal falle for sverd (Matteus 26.52 - til Peter, under arrestasjonen i Getsemane).

Da kom Jesus ; han stod midt iblant dem og sa: Fred være med dere. Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side (Johannes 20.19ff - den sårmerkede oppstandne viser seg for disiplene, som hadde sveket ham).


PAULUS

Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom ... (1. Tess. 5.23).

Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse (Gal. 5.22f).

... Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den Hellige Ånd (Rom. 14.17).

Enhver skal være lydig mot de øvrigheter han han over seg ... Styremakten er en Guds tjener, til beste for deg. Gjør du det onde, har du grunn til å være redd. Ddet er jo ikke for ingen ting at den bærer sverd. Den er Guds tjener som skal fyllbyrde hans straff over dem som gjør det onde (Rom. 13.1ff).

Måtte fredens Gud snart knuse Satan under føttene på dere! (Rom. 16.20).

... Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres tanker og hjerter i Kristus Jesus (Fil. 4.7).

"Han (Kristus) er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned det gjerde som skilte, fiendskapet. Ved å gi sitt legeme avskaffet han loven med dens bud og forskrifter. Slik skulle han stifte fred og skape et nytt menneske av de to. I ett legeme skulle han forsone dem begge med Gud da han døde på korset og der drepte fiendskapet" (om jøder og hedninger, Efes. 2.14ff).

Legg vinn på å bevare Åndens enhet, i den fred som binder sammen (Efes. 4.3).

Stå da klar med sannheten som belte om livet og med rettferd som brynje, og ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir (Efes. 6.14f).


JAKOB

Visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsæl, forsonlig og føyelig, rik på barmhjertighet og gode frukter, upartisk og uten hykleri. Og rettferds frukt blir sådd i fred og vokser fram for dem som stifter fred (Jakob 3.17f).


APOKALYPSEN

Da Lammet brøt det andre segl, hørte jeg det andre av de fire vesener si: Kom! Og det kom fram en annen hest, som var flammende rød. Han som satt på den, fikk makt til å ta freden bort fra jorden, så folk skulle slakte hverandre ned; og det ble gitt ham et stort sverd (Åpenbaringen 6.3f - i rammet av et endetidsscenarium der gode og onde krefter møtes til et blodig oppgjør, med det sårede Lammet og de uskyldige offer som seirende, og med visjonen av det nye Jerusalem og den nyskapte jorden som kuliminasjonen på dramaet).


DE FØR-KONSTANTISKE KIRKEFEDRENE OM SOLDATTJENESTE:

Tertullian (f. i Kartago, ca. 150): "Skal det være tillatt å ferdes med sverd ved siden når Herren har kunngjort at den som gjør bruk av sverd skal omkomme ved sverd? Og skal fredens sønn kunne delta i slag, han som ikke engang får lov til å føre en rettsstrid? Og skal han legge i lenker og fengsle og henrette, han som ikke får lov til å hevne urett mot seg selv?" (De corona - "Om kransen", en diskusjon om hvorvidt kristne kan være soldater, fra slutten av 100-tallet).

Tertullian innrømmer i De idololatria ("Om avgudsdyrkelsen) at døperen Johannes og Jesus tok imot soldater og offiserer som kom til ham. "Men Herren har etterpå avvæpnet enhver soldat da han tok fra Peter hans våpen".

Clemens av Aleksandria (ca. 150-215; - den eneste av de før-konstantinske kirkefedrene som tilsynelatende kan akseptere soldatyrket): "Dyrk jorden, sier vi, dersom du er bonde, men kjenn Gud mens du dyrker jorden. Seil, dersom du elsker skipsfart, men påkall den himmelske styrmann. Har kunnskapen om Gud nådd deg mens du var i felten som soldat? Hør da på den general som befaler rettferd" (Protrepticus ).

Origenes, (Aleksandria, 185-251) slår i skriftet Contra Celsum fast at krig og krigsdeltakelse er umulig for kristne. De kristne kan bare føre åndelig krig ved sine bønner. "Det er ingen som kjemper bedre for keiseren enn vi. Vi drar riktignok ikke i felten med ham, heller ikke dersom han forlanger det, men vi kjemper for ham idet vi danner en egen hær, en fromhetens hær, ved våre bønner til Gud".

Cyprian: (Kartago, d. 258): "Se veiene sperret av røvere, havet besatt av pirater, krig overalt med militærleirens blodige redsler. Verden drypper av blod som blir utgydt gjensidig. Når enkeltpersoner begår drap, er det forbrytelse; dyd kalles det når det utføres på samfunnets vegne. Det er ikke uskyldighetens, men råskapens størrelse som bevirker at ugjerningen er ustraffelig" (Ad Donatum).

Lactanius: "Når Gud forbyr å slå ihjel, forbyr han oss ikke bare å røve, hvilket heller ikke statens lover tillater; men han byr at heller ikke de ting skal skje som blant mennesker er tillatelige. Derfor er militærtjeneste ikke tillatt for den rettferdige, hans militærtjeneste er nemlig selve det rettferdige liv; heller ikke å anklage noen for retten med dødsdom som mulig utfall, for det gjør ingen forskjell om du dreper med jern eller med ord. Fra dette Guds bud må det ikke gjøres noen unntakelse, for det er alltid urett å drepe et menneske, som Gud ville skulle være et hellig vesen" (Div. inst.).

Hippolyt (som ble biskop i Rom) gir i sin kirkeordning Traditio apostolica fra 220-årene en liste over de yrker som katekumenater (dåpskandidater) definitivt ikke kunne inneha, og som de eventuelt måtte gi avkall på. Til disse hører bordellverter, skuespillere, vognkjørere på sirkus, gladiatorer, avgudsprester, magikere, astrologer, drømmetydere og amulettmakere. Andre kan opptas på visse betingelser, som billedhuggere og malere. Om soldater står det: "En soldat i øvrighetens tjeneste må man pålegge ikke å henrette mennesker; dersom han skulle få ordre om å gjøre det, må han ikke gjøre det. Han må pålegges å ikke avlegge soldateden. Hvis han ikke går med på dette, må han avvises. En militær befalingsmann eller en kommunal øvrighetsperson som bærer den røde toga, må enten gi avkall på sin stilling eller avvises. Hvis en katekumen eller en døpt kristen ønsker å bli soldat, skal han utstøtes. For han har foraktet Gud".

I den senere kirkeordning Canones Hippolyti (sammensatt i Egypt): "En kristen må ikke frivillig bli sodat, medmindre han er tvunget av øvrigheten. Da skal han ha sverd, men han skal vokte seg for å bli skyldig i blodsutgytelse. Hvis det blir brakt på det rene at blod er utgytt av ham, skal han holde seg borte fra deltagelse i mysteriene (dvs. nattverden), medmindre han har gjort bot ved en enestående forandring i sin vandel med tårer og klage".


FRA MARTYRAKTENE (om soldater som ble henrettet fordi de i militærlivet hadde nektet lydighet på ett eller annet punkt):

"Jeg gjør krigstjeneste for Jesus Kristus, den evige konge. Fra nå av vil jeg ikke lenger gjøre krigstjeneste for deres keisere, men jeg forakter også å skulle tilbe deres guder av tre og sten, for de er døve og stumme billeder" (Acta Marcelli, fra 298?). En ser ofte at nekting av krigstjeneste blir koblet til avstandstakelse fra keiserkulten. Er det "pasifismen" eller mostanden mot hedensk kult som er det avgjørende?

Under et sesjonsforhør på slutten av 200-tallet gjør prokonsulen en kristen militærnekter oppmerksom på at det i keiserens livvakt finnes kristne soldater som faktisk utfører soldattjeneste. Men soldaten svarer: "Jeg har ikke lov å gjøre militærtjeneste (alt."jeg kan ikke gjøre ondt"), for jeg er kristen" (Acta Maximiliani, fra 295).

DEN SENERE TANKEN OM RETTFERDIG KRIG,
FRA AUGUSTIN TIL LUTHERDOMMEN:

Augustin (d. 430)

”[F]or it makes a great difference by which causes and under which authorities men undertake the wars that must be waged.” … ”Peace is not sought in order to provide war, but war is waged in order to attain peace.” Augustin kritiserer samtidig andre motiver for krig, slik som[t]he desire for harming, the cruelty of revenge, the restless and implacable mind, the savageness of revolting, the lust for dominating, and similar things,” and refers to them as things which are ”justly blamed in wars.”

Det lutherske bekjennelsesskriftet Confessio Augustana omtaler i art. 16 hærtjeneste som et av de mange yrker som en kristen med god samvittighet kan utøve:

Om dei borgarlege tinga lærer dei at lovlege borgarlege ordningar er Guds gode gjerningar, at det er tillate for kristne å styra embete, leia rettslege etterrøkingar,  døma i saker etter keisarlege og andre gjeldande lover, fella dødsdomar etter retten, føra krig etter retten, gjera herteneste, gjera forretningar etter lova, ha eigedom, gjera eid når styresmakta krev det, og ta kone eller mann til ekte.”