Bjørgulv Braanen: 
 
Islamfrykt på nett
 
Klassekampen 4. april 2006, s. 2
 
 
Karikatursaken har vist hvor sterk islamfrykten er, både blant folk flest og blant 
liberale intellektuelle. Ikke minst har karikatursaken vist hvor effektivt det nye kristne 
høyre og Frp kan spille på den nesten epidemiske frykten som nå brer seg. Det 
skriver teologen Oddbjørn Leirvik i en artikkel i Morgenbladet i forrige uke. Han 
har selv stått sentralt i det siste tiårets religionsdialog, en dialog han selv mener er 
en viktig forklaring på hvorfor Norge har greid å håndtere karikaturstriden på en 
langt mer konstruktiv måte enn Danmark. Leirvik understreker likevel at denne 
dialogen er skjør. Mens KrF har vært en viktig støttespiller, ser han en stadig 
tydeligere allianse mellom Frp og det nye kristne høyre. Det er også grunn til å 
nevne en hel hær av nettsteder og blogger (debattfora på nettet) som daglig 
pumper ut islamkritisk propaganda.
 
Noen av disse nettstedene har ganske store ressurser. Human Rights Services nettsted, 
som ledes av Hege Storhaug, har daglige oppdateringer, opptil ti om dagen, og stort sett 
alle nyhetene handler om islam og innvandring. Det karakteristiske for de islam-
kritiske nettsidene er at de fleste av dem henviser til hverandre, slik at de til sammen danner 
en hel liten verden med intern arbeidsdeling. Det den ene ikke sier rett ut, kan man lese 
i ildskrift på den andre. Human Rights Service peker for eksempel videre til 
«Antipsykopatisk senter», der titlene på debattinnleggene taler sitt tydelige språk: «Jeg er 
ikke rasist, men jeg er bekymret for Norge», «Finkelstein og SV-fitte», «Denne 
vemmelige kommunisten» og «To PK-halliker lar seg avbilde». Storhaug henviser også 
til «blog.willy.no», som er minst like hardtslående, men mer fokusert på Palestina-
konflikten. En tredje blogg Human Rights Service peker til, er «fjordman.blogspot.com», 
som er drevet av en nordmann som skriver på engelsk. En smakebit herfra kan for 
eksempel lyde: «Muslims are extremely childish in their view of themselves and the 
world – they are superstitious and thus afraid of dogs, of the Koran getting dirty etc. 
They continually tell us the truth about their paranoia, and their intentions. Therefore, one 
of the best tactics for us to take in the War on Terror is to mock them and exploit 
their childishness, so that they will expose themselves to everyone.»
 
Fjordman peker tilbake til Human Rights Service ved å fortelle at Hege Storhaugs nettsted 
er «excellent». Han anbefaler også Document.no, Hablog og Shabana Rehmans blogg 
og synes nettstedet til Forum mot islamisering (Fomi) er «interessant». Her kan vi 
for eksempel lese at islam «er en sexfiksert dødskultus, grunnlagt av en dokumentert 
pedofil voldtektsmann, landeveisrøver og slavehandler, som under drapstrusler påtvang 
folk islam, som tok gisler, som torturerte og drepte fanger og som lovpriste snikmord.»
 
Et av de mer seriøse nettstedene i denne sammenhengen er «HonestThinking.org» 
som redigeres av de to brødrene Ole Jørgen og Jens Thomas Anfindsen. Det 
mest profesjonelle islamkritiske nettstedet er «Document.no». Her drives det 
daglig kommentarjournalistikk, der den samlede norske presse får unngjelde fordi den 
ikke er islamkritisk og Israel-vennlig nok. De eneste norske journalistene som jevnlig 
får ros på Document.no er Aftenpostens Halvor Tjønn og Knut Olav Åmås.
 
Hvis vi ut fra bloggverdenen skulle dømme hvilket politisk miljø som sitter med 
størst ressurser, vinner islamofobene med klar margin på muslimene. Det «styggeste» 
vi fant på nettstedet «Islam.no» var en aprilspøk om at Carl I. Hagen hadde konvertert 
til islam (sammen med en artikkel som oppfordret muslimske kvinner til å gå i tog 8. mars!) 
I en tid der nettet overtar mer og mer av den spesialiserte politiske debatten, bør 
kanskje venstresida se det som en ufordring å gi den islamkritiske nett- og 
blogverdenen profesjonell konkurranse?