Mohammad Shoaib Sultan (sekretær, Islamsk Råd Norge):

 

Å rettferdiggjøre muslimhets

Dagbladet 12. desember 2003



Leste med forundring Shabana Rehmans bokanmeldelse av «Hvorfor jeg ikke er muslim» av Ibn Warraq i Dagbladet 1. desember. Bokanmeldelsen var interessant på mange måter, men spesielt forvirrende var den i grunn for alt den ikke sa. Jeg leser at hun kaller boken "Et dyptpløyende og rasjonelt oppgjør med islam", og lurer på om jeg ble pålurt en annen bok enn den hun hevder å ha lest. Boken jeg leste var alt annet enn dyptpløyende, snarere tvert imot var den veldig overfladisk. Rasjonell er heller ikke et ord som faller en naturlig å bruke i sammenheng med denne boken. Jeg synes også at bokanmeldelsen var heller overfladisk og lite rasjonell, slikt sett ganske i tråd med boken den omhandler. En bokanmeldelse skal vel helst inneholde mer om boken, og mindre om hvor kjekt og bra man synes det er at noen skriver dette. Jeg tror Rehman har forelsket sett litt for mye i det faktum at vedkommende angriper Islam, og med det som utgangspunkt har forherliget boken på den måten hun gjør.

At Rehman er imponert over den gjennomgående bruk av kildehenvisninger i boken er mer forståelig, en lang liste med navn på en rekke kjente personer og sitater samlet fra en rekke kilder forskjellige kilder kan virke imponerende nok. Imidlertid er det slik at det er nettopp kildebruken, imponerende som den enn kan se ut, som er et av hovedproblemene ved denne boken. Litt mer fokus på mønsteret som avtegner seg når en sjekker kildebruken svekker troverdigheten. Kriteriet for å ha blitt sitert av Ibn Warraq ser ut til å være at man har angrepet Islam. Ser man på de fleste kildene hans ser vi folk ifra den fundamentalist kristne ytterfløyen i USA, folk som i Norge ville blitt sett på som "litt" rare.

Det er ellers mange rare, og til tider komiske, ting i "hvorfor jeg ikke er muslim", en ting som Ibn Warraq angriper ved Islam er dette med religionens opprinnelse, og at man deler mange trekk med den jødiske og kristne teologien. Dette er noe som er allment akseptert blant muslimer overalt, og ikke anerkjent som noe problem. Imidlertid så brukes dette i anti-islamske kretser som et "bevis" på at Muhammed (fred være med ham) ikke var en profet sendt av Gud. Ibn Warraq fremstiller også profeten, sannsynligvis ikke helt ubevisst, på samme måte som de kristne korsfarere gjorde, som en maktgal hedonist. Dette har sammenheng med den kristen fundamentalistiske høyre fløyen i USA som i hovedsak er Warraqs egentlige målgruppe.

Et annet problem er et hvor Warraq og andre anti-islamske "lærde" har samme fremgangsmåte og for så vidt de samme mål som de mest fanatiske blant muslimene: Begge disse gruppene presenterer som regel brokker og deler av Koranen som støtter nettopp deres syn, og viker ikke tilbake for noe når det gjelder å vise deres syn på islam som det eneste tålelige og akseptable. Litt kreativ klipping og liming er alt som skal til for å få frem det en selv ønsker at en tekst skal si. Warraq feiler også til tider å se skogen for bare trær, og istedenfor å se på Islam som en helhet bestående av Koranen og Sunnah, trekker man ut det som passer en, for så å angripe og kritisere det.

En annen feil som mange muslimer også begår, er å ikke forstå hva slags tekst den hellige koranen er. Koranen er ikke en historie bok, ei heller er den et vitenskapelig verk. Det er en religiøs tekst, og burde behandles deretter. Dette makter ikke de fleste, ei heller Ibn Warraq.

Det er en mengde grunner som kan få en person til å skrive anti-islamske bøker, og vi trenger i hovedsak å gjøre oss kjent med hva disse er. Dette er nødvendig på samme måte som når vi ønsker og trenger å finne ut hvem som finansierer en gitt forskningsoppgave. Vi må spørre oss selv om hvorfor forfatteren skriver det han skriver. Grunnene kan være mange, de kan være alt fra å ha en genuin akademisk interesse, til å ønske å promotere en annen ideologi, f.eks. kristendom, til å søke støtte hos andre ekstreme grupperinger. Andre er sterk anti-religiøse på grunn av traumatiske opplevelser i barndommen hvor de kan ha blitt mishandlet i religionens navn. Om man skulle godta Ibn Warraqs påstander om at han er en frafallen muslim tror jeg han vil falle i den siste kategorien. Han har i hvert fall ingen religiøs kompetanse, og igjen så er det påfallende at alle hans referanser er fra kjente "orientalister" og anti-islamske kilder.  Boken er, enkelt beskrevet, en sammenstilling av muslimhets gjennom tidene, intet annet. 

Men når jeg ser at Rehman tror at Warraq er kritisk til jødedom og kristendom også, og kommentarer om at boken kan karakteriseres som en religionskritikk sprunget ut av omsorg for mennesket og dets framtid, og ikke minst hennes menig om at boken har sterk integritet, så begynner jeg virkelig å undres over om Rehman har lest samme bok som meg.