| Forside |
Publikasjoner |
Album |
Sitater Slektsforskning |
Kontakt: lise.heier (at) bio.uio.no |
|
|
Velkommen til min hjemmeside Prosjekter | ||
|
Evolusjon i fiolslekten – polyploidi Fiolslekten oppsto for 30 millioner år siden, og i dag finnes det ca. 600 arter spredd rundt omkring i verden. Mange av disse artene har oppstått ved polyploidisering, det vil si kryssing av to arter der avkommet har fått fullt kromosomsett fra begge foreldrene. To polyploide arter kan også polyploidisere med hverandre, og på denne måten har det oppstått arter med mangedoblet kromosomtall. For eksempel har noen stemorsblomster nidoblet kromosomtall i forhold til de artene de oppsto fra. Denne typen artsdannelse gjør at utviklingen av fiolslekten ikke kan beskrives som et tre, men som et nettverk. Jeg er involvert i et prosjekt der dette nettverket blir kartlagt, og mitt bidrag er å anslå tidspunktene for når polyploidiseringene fant sted. | ||
En "great gerbil", vanlig smågnager i Kazakhstan og vertsorganisme for pestbakterien. |
Pest blant smågnagere i Sentral-Asia Pestbakterien, som forårsaket Svartedauden og andre pestepidemier, oppsto i Sentral-Asia en gang for 1500–20000 år siden. Pest er først og fremst en smågnagersykdom, og smågnagere i Sentral-Asia er delvis motstandsdyktige mot bakterien. Sykdomsutbrudd skjer med ujevne mellomrom blant disse smågnagerne og utgjør en fare for mennesker og buskap i nærheten. Visse typer antibiotika helbreder sykdommen. I tillegg blir smågnagerkolonier overvåket, og når utbrudd oppdages, sprøyter man med insektmidler for å drepe loppene som overfører sykdommen. Forståelse av hvordan utbrudd henger sammen med smågnagertetthet, tidligere pestforekomst, vegetasjon, klima og andre faktorer kan gjøre det mulig å varsle utbrudd av pest før de oppstår. Dette kan også gi en bedre forståelse av sykdommer i naturen generelt. Se poster og publikasjonsliste. | |
|
Simulering av evolusjon
Hvordan vil et organismesamfunn utvikle seg etter en masseutryddelse? Vil samfunnet gå tilbake til den opprinnelige tilstanden, eller vil det bli et skifte i hva slags organismer som dominerer? Har det betydning om utryddelsen er selektiv eller ikke? Jeg har vært med på å forsøke å belyse disse spørsmålene vha. datasimuleringer av samfunn bestående av "digitale organismer". Se sammendrag. | ||
|
Biologisk mangfold
Biologisk mangfold har to viktige sider: artsrikhet og jevnhet, dvs. hvor jevnt individantallet er mellom de ulike artene. Det kan være vanskelig å anslå artsrikhet og jevnhet ut fra et datamateriale fordi dataene bare er et lite utvalg av organismene i området som er undersøkt, og mange sjeldne arter er ikke representert i prøvene. Videre har de vanlige modellene vært lite fleksible. I hovedoppgaven undersøkte jeg en ny og mer generell modell for økologiske samfunn. Modellen bruker økologiske prosesser til å forutsi individantallet til hver art i samfunnet og inkluderer tilfeldig miljøvariasjon. Anvender man modellen på et datamateriale, kan man anslå artsrikhet og jevnhet. Jeg studerte usikkerheten i disse anslagene i tre forskjellige tenkte samfunn basert på data fra bunnfauna i Nordsjøen. Resultatene viste en relativt god nøyaktighet i samfunn med middels eller stor jevnhet, spesielt for artsrikhet, som hadde en nøyaktighet som var sammenlignbar med de beste etablerte metodene. |
Slangestjerner. Klikk på bildet for mer informasjon. | |
|
Annet |
|
Sitater
Jeg har jobbet med språkvask og korrektur for forlag og privatpersoner. Noen ganger kommer jeg over artige formuleringer, som f.eks. "halvparten av kalven fødes i løpet av en drøy uke". Les flere  Album Noen bilder fra Kazakhstan, Liverpool, Barcelona, Svalbard med mer er lagt ut her. Se bilder Slektsforskning Jeg har drevet med slektsforskning og lagt ut slektstreet på disse sidene. Her vil du også finne små biografier som forteller hvordan vanlige mennesker levde i gamle dager. Ta gjerne kontakt om vi har felles aner. Les mer |