As We May think er en artikkel skrevet av Vannevar Bush og ble første gang publisert i The Atlantic Monthly i 1945.
Vannevar Bush innleder med å skrive at han tror at så fort 2. verdenskrig tar slutt
vil forskere ikke lenger bare forske på å skape redskaper som kan brukes til å knuse fienden.
I stedet må vitenskapsmenn finne et mål som, i stedet for å ødelegge liv,
kan brukes til å gjøre den menneskelige tilværelse lettere.
Han tror de da vil begynne å rette fokuset mot er et redskap som vil gjøre all tidligere
menneskelig kunnskap mer tilgjengelig.
Mennesket har alltid hatt lett for å produsere kunnskap.
Det som er vanskelig er å holde tritt med all den gamle kunnskapen
i tillegg til alt det nye som kommer.
Mengden informasjon er så stor at det er vanskelig å finne den informasjonen man trenger
og sammenhengen mellom dem.
Hvordan skal man kunne oppbevare all informasjonen slik at den ikke går tapt under alt det nye,
og slik at den er tilgjengelig for mennesker til alle tider?
Et problem som tidligere har satt en bremse på utviklingen av nye teknologiske instrumenter
er at man har følt det ikke er økonomisk ansvarsfullt.
Det har derfor tider vært vanskelig å få produsert maskiner,
for man er redde for at maskinene skal ha et sammenbrudd,
og at de er for komplekse til å kunne stole på.
Nå har man derimot fått at man har vist at det går ann å få billige og komplekse ting
man i tillegg kan stole på, som for eksempel biler og filmkamera.
Han forteller om all den nye teknologien som har kommet,
blant annet mikrofilm, og potensialet dette og også tørrfotografering har.
I tillegg skriver han om maskiner som forstår tale og kan produsere tale,
slik som maskinene Vocoder og Voder, og hvordan man kan utvide nytten av dette.
Menneskets hovedproblem mener Bush som sagt at kommer til å være at vi har
for mye kunnskap som må lagres et sted, som vil være tilgjengelig og til nytte for alle mennesker.
Dette tror han blant annet kan gjøres med noe han kaller
"Memex".
Memex (”memory extender") er navnet Bush gav til den teoretiske prototypen av datasystemet hypertekst.
Bush ser for seg at det vil være et slags et mekanisert privat filbibliotek,
hvor man kan lagre all slags informasjon, bøker og bilder, ja alt mulig.
Han tenker seg at det kan bli tilrettelagt for den enkeltes behov og ønsker,
slik at man kan oppsøke informasjonen raskt og enkelt.
Et av de problemene Memex altså vil løse, er seleksjonsproblemet.
Det å velge vekk unyttig informasjon, og hente frem den kunnskapen som er relevant
for oss i et gitt øyeblikk.
Han ønsker gjerne at dette skal skje ved hjelp av assosiasjon,
slik som hjernen vår virker, heller enn ved å slå opp i register.
Det vil være forlagde linker, i tillegg til at man kan lage sine egne personlige linker
mellom artikler og lignende. Det vil dermed i tillegg komme et nytt yrke,
for dem som liker å finne logiske linker til nytte for mennesker.
Han skriver også hvordan han tenker seg at maskinen kommer til å se ut,
og hvordan den vil bli brukt av brukeren.
Bush sin Memex har hatt stor innflytelse på hyperteksts utvikling
og intellektuell økning av datasystemer. I tillegg til å ha skrevet om ting som kan minne oss
om det vi nå kaller Internett, www og online leksika, som Wikipedia.
Han slutter med å si at teknologien har gitt oss mye, også mye negativt,
men at dette ikke må få oss til å miste håpet på alt det gode man kan utrette med teknologiens hjelp,
men heller se på potensialet det har til å gjøre det gode, og på hva det en gang kan bli.
Bush; "As We May Think": http://en.wikipedia.org/wiki/Memex (2008.09.12)
Memex: http://www.ps.uni-sb.de/~duchier/pub/vbush/vbush.shtml (2008.09.12)
Eksempel på oppgave: http://folk.uio.no/jmring/ (2008.09.14)
Validering: