Om multikulturens idémessige utgangspunkt i Norge
- med spesiell vekt på Stortingsmelding 74 (1979-80): "Om innvandrere i Norge"

For å belyse historien om multikulturens idémessige fremvekst i Norge mener jeg det er viktig å se på hva som foregikk i Arbeiderpartiet på 70-tallet. Norgeshistorien fra 70-tallet er mye om Arbeiderpartiets historie. Hvem kom inn i ledelsen av partiet, og fra hvilke miljøer ble disse rekruttert? - og hovedspørsmålet; hvordan kom idéen om den "fordelaktige multikultur" inn i partiet?

Her vil jeg ta utgangspunkt i særlig 2 tekstkilder, fra perioder med to regjeringer; med først Trygve Bratteli (1910-1984) og senere Odvar Nordli (1927-2018), som statsministere [4]. Den første kilde er en artikkel i Arbeiderbladet (nå Dagsavisen ) fra 3. juni 1971 som refererer uttalelser av daværende kommunal- og arbeidsminister Odvar Nordli, med overskrift; "Komité blir nedsatt for å se på fremmedarbeidernes forhold».

Den andre kilde er fra 1979-80; Stortingsmelding 74 (1979-80): "Om innvandrere i Norge" [2], også knyttet til Odvar Nordli, som da var blitt statsminister . Arne Nilsen var i 1978-1979 arbeids- og kommunalminister [4] i regjeringen, med departementet som hadde dette ansvarsområdet. Inger Louise Valle (1921-2006) var den andre i minister; i 1979-1980. Senere ble dette ansvarsområdet overført til Justisdepartementet, og ligger i dag under flere departementer.

Det er i denne stortingsmeldingen jeg synes det store idémessige skiftet i politikken kom, for aksept og "planlegging" av "det multikulturelle Norge".

Artikkelen i Arbeiderbladet ser ut til å ha klarere blikk på hva som da ble oppfattet, både av høyre- og venstresiden, som problematiske sider med kulturforskjeller mellom de første innvandrerne som hadde kommet på den tid, og innbyggere med norsk kulturbakgrunn. Tar med utdrag fra artikkelen: "- Nå går forøvrig tendensen i den retning at vi får inn fremmedarbeidere fra strøk i verden som i høyeste grad vanskeliggjør en riktig tilpasning for alle. Så lenge vi får tilførsel fra de nordiske land og fra øvrige europeiske stater byr dette ikke på store problemer sosialt sett. Disse arbeiderne har lettere for å gli inn i det norske samfunnssystem. Grupper som derimot kommer f.eks. fra Pakistan møter her et samfunn som er totalt annerledes enn de er vant til. Også dette må den nye komiteen vie stor oppmerksomhet, sier statsråd Nordli. Han vil personlig gjøre det som er mulig for en ukrontrollert arbeidsformidling av pakistanere som vil til Norge." Komitéen som skulle arbeide med dette har siden ingen sett noe til?

Så kommer innvandringsstoppen i 1975, men den ble utformet med en del smutthull, og bremset derfor ikke innvandringen som Nordli hadde innvendinger mot. Misbruk av asylinstituttet og "familiegjenforening"; som ofte var et ord for å hente en blivende ektefelle fra "hjemlandet", økte antallet videre av innvandrere.

Kunnskapen om problematiske sider ved innvandringen i første del av 70-tallet ser ut til å kommet i bakgrunnen i Stortingsmelding 74 (1979-80). Jeg synes også det er verdt å merke seg Landsorganisasjonens (LO) syn på temaet som er ført inn i vedleggsdelen, som er mere i forståelsen av problematikken som var i Ap/LO på begynnelsen av 70-tallet.

Kapittel 14 "Holdningsskapende arbeid" synes jeg har en del spesielt innhold verdt å se nærmere på. Tar med noe her fra dette (med mine understrekninger):

"mye som tyder på at de mer spontane reaksjoner (på kulturforskjellene som kommer frem i innvandringen)* skyldes uvitenhet, feilinformasjon og misforståelser (* min tilføyelse)

"Ofte bygger diskriminering på følelser og angst for ukjente og fremmede ting, samt behovet for å ha "syndebukker " i nedgangstider da det er kamp om knappe resssurser f.eks. innen boligsktoren. Det er derfor viktig å finne metoder for å trenge gjennom psykiske og følelsesmessige barrier for å nå frem med saklig informasjon og kunnskap." - og hvilke metoder er dette...?

"De sentrale myndigheter og de poltisk ansvarlige må til enhver tid påvirke massemedia som fjernsyn og radio til å drive opplysning og holdningsskapende virksomhet."

"Bruken av rasistbegrepet i forbindelse med en persons vrangforestillinger kan lett føre til knebling av debatten." En med kritisk tenkning om innvandring kunne altså risikere å få stempel av å lide av noe med en diagnose fra psykiatrien; vrangforestillinger, med støtte i denne stortingsmeldingen!

I stortingsmeldingen står også at innvandrergruppene skulle "informeres om assimileringsrisikoen ved fulldagsopphold i vanlige norske barnehager".

Stortingsmeldingen synes å beskrive en måte å få "et nytt kart til å stemme med et nytt terreng". Det er et nytt Norge som vokser frem. Dette skal også skje ved å påvirke befolkningen til å være positive til de kulturelle- og andre utfordringer som innvandringen bringer med seg. Tittelen på stortingsmeldingen; "Om innvandrere i Norge" synes derfor å være upresis beskrivelse av innholdet.

Mange spørsmål kan stilles til dette: De fleste vil reagere på beskrivelse av metoder, som er uvanlige i demokratisk sammenheng, for å påvirke befolkningen til noe det er antatt vanskelig å få de til å akseptere. Den eldre del av befolkningen er spesielt nevnt i dokumentet som antatt vanskelige å få til å akseptere innvandringen, med de kulturforskjeller som da hadde kommet til syne, og man måtte derfor legge vekt på påvirkning av barn!

Min gjennomgang av sakspapirene for stortingsmeldingen i departementets arkiv (som den eneste som har vært der for å se på saksbehandlingen utenfra) kunne ikke støtte en ofte brukt "sannhet på nettet" om denne stortingsmeldingen; at det var Gro Harlem Brundtland som skrev meldingen eller deler av den. Det var ikke mulig i arkivet å finne ut hvem som skrev utkastet, men en del saksbehandlere ellers kom frem. Det kunne vært spesielt nyttig for å intervjue de gjenlevende saksbehandlere om opphav for de spesielle tankene som kommer frem i denne stortingsmeldingen. Det er den dypere del av et stort, ideenes skifte i Norgeshistorien dette også dreier seg om.

Gro Harlem Brundtlands eventuelle rolle i dette er også tatt opp av Faktisk.no, som rettet en henvendelse til Gro, via hennes rådgiver Jon Mørland. De fikk ikke svar, selv etter flere purringer, så det er likevel ikke helt utelukket. Det ville være svært interessant å få vedkommende forfatters historie i dette, og særlig om kapittel 14: Hvor kom disse ideene fra? osv...

I konklusjonsdelen av stortingsmeldingen står det:
"Regjeringen mener derfor at det så langt en kan se framover bare unntaksvis vil være rom for innvandring utover den familie- og flyktninginnvandring vi har forpliktet oss til." Det er her i "den familie- og flyktninginnvandring vi har forpliktet oss til" det kunne vært stilt noen spørsmål. Her ser det ut til at smutthullet i innvandringsstoppen fra 1975 er permanent etablert. Tolkning og problematisering av internasjonale "forpliktelser" - konvensjoner ble dessverre ikke noe tema videre.

Hva skjedde, og spesielt med Arbeiderpartiet, i tiden mellom de to skrivelser?
Jeg synes det var meget viktig at spesielt Odvar Nordli, som en person som så ut til å ha forandret mening om en del sider ved kulturforskjellenes betydning for integrering og innvandring, kunne ha fått noen spørsmål om dette. Jeg prøvde å få en samtale med han i hans nest siste leveår om hva som skjedde med Ap mot slutten av 70-tallet, men han sa at han var ikke i form til samtale om dette da. Det var synd han ikke ble intervjuet av en journalist/forsker i tide om akkurat dette! Han måtte gå av i 1981 pga. betydelige helseproblemer, knyttet til en sterk hodepine, som igjen frembrakte betydelige søvnproblemer. Dette kan ha redusert hans evne til å mestre en meget krevende stilling, i en tid da nye ideer til omstilling på flere måter krevde en kritisk og analytisk vurderingsevne

Ap synes etterhvert å komme til en ganske lik forståelse av dette som de andre sosialdemokratiske partier i Europa. Sverige er spesielt å nevne, som en betydelig bidragsgiver til "forståelse" av dette for Ap og de andre partiene (unntatt det ene partiet...).

Noe som jeg mener er undervurdert i betydning, skjedde i et miljø utenfor Stortinget på 70-tallet; i miljøet rundt det som ble benevnt som "Norges nest viktigste talerstol"; Det Norske Studentersamfund i Oslo. Debattmiljøet som var rundt denne, og som det ofte ble referert til av datidens presse, ble utsatt for en "sekterisk gruppe av utopister"; Rød Front som var en del av AKP (ml); Arbeidernes Kommunistparti - marxistleninistene. Denne sekteriske gruppe, som dyrket noen av historiens verste ideologiske massemordere som; Stalin, Mao, Pol Pot, ødela den poltiske diskusjonen som foregikk på denne talestol - og den har ikke kommet særlig tilbake! Det kan ha medført en betydelig svekkelse av den motivering, skolering og "filtrering" av politikere fra akademia inn i ledelsen av Ap og de andre partiene. - Hvor ble det av de gode talerne fra Ap når akademikerne overtok i ledelsen? Hadde de talt for mye til sine egne, i sin skolering til taleferdighet? - og for en større konsekvensutledning: Kunne Ap ha gitt et mer betydelig bidrag til tenkning i den sosialdemokratiske del av Europa, med et klarere analytisk blikk på flerkulturideen, med en fungerende "nest viktigste talerstol"? Mer om 70-tallet og ødeleggelsen av debattmiljøet i Studentersamfundet

Problemene, eller "utfordringene" med "multikultur" og "flerkultur" og nå "mangfoldet", vokste videre med de nye ordene som gjerne søkte en positiv tilnæming, heller enn å presisere. Hvorfor ble ikke språkbruken problematisert i dette?

Jeg må presisere, og det er vel kanskje unødvendig, at jeg ikke ser på f.eks. ikke-vestlig innvandring som bare problematisk. Det kan absolutt være berikende med ikke-vestlig innvandring, men det har sammenheng med demografien i dette; antallet som skal tilpasse seg en tidligere befolkning, kvalifikasjoner for vårt arbeidsmarked og evne og vilje til å passe inn i et verdigrunnlag som har vist seg å være dugelig i vårt land for vår nasjonsbygging.

De som gjerne ville diskutere innvandringen ble, og blir, ofte møtt med synsete argumenter av "fortalerne" for innvandringen, og kunne lett få stemplende ord mot seg. Det at også akademikerne, som ellers ikke slipper unna udokumenterte påstander, slapp unna med synsingen sin i dette er underlig, og sikkert verdt et forskningsprosjekt alene...

Et søk på ordet "fremmedfrykt" i aviser for perioden 1970-2019 i Nasjonalbibliotekets arkiv gir disse sammenstilte resultater:



Dette ordet ser videre ut til å ha blitt først (mis)brukt fra "Ja-siden" i forbindelse med EU-debatten på begynnelsen av 70-tallet.

Inge Lønning (1938-2013), professor i teologi), er der i søkeresultatet den første som ser ut til å bruke ordet i avisene i forbindelse med innvandring; i et innlegg i VG 28.12.1977 side 13 med tittel: "La fremmedfrykten fare, Ola!".

Jeg har sett en del på hvilken sammenheng dette ordet stod i senere, og slik det er brukt der i 1977 har det også vært mye brukt senere: til å båssette og utdefinere kritiske, ofte folkelige, stemmer i innvandringsdebatten.

Det er fra september 1987 dette ordet ser ut til brukes mye mer i norske aviser. FrP hadde en stor fremgang ved valget og årsaken ble i avisene i stor grad forklart som et resultat at de hadde klart å skape en fremmedfrykt i deler av befolkningen.

Arbeiderpartiet fikk, slik jeg ser det; uoversiktlige, store saker å ta stilling til etter Trygve Bratteli. Innvandring og EU ble meget vanskelige saker for dem - og oss. [2] EØS-avtalen ble noe annet enn mange hadde tenkt seg. Hvorfor var ikke en handelsavtale et alternativ? Har avtalen en grunnlovsstridig karakter som er blitt tydeligere nå? Hadde fullt EU-medlemskap vært mindre grunnlovsstridig?

Kan fri arbeidsinnvandring fra EU som en del av "De fire friheter" reforhandles i EØS-avtalen? Kan vi spisse avtalen noe her? Vi betaler jo en del for å ha denne avtalen. Er ikke det et forhandlingskort? To av partiene til stortingsvalget i 2017 ønsket dette. Høyre og Ap hadde ikke dette i programmet, og har visst liten tro på denne muligheten senere (2019). Kanskje Brexit ikke hadde skjedd hvis EU hadde omformulert, til en begrenset form, denne friheten til arbeidinnvandring.

Den arbeidsinnvandring som var aktuell på tiden de "fire friheter" ble formulert, var en annen enn da EØS-avtalen åpnet for østeuropeiske arbeidsinnvandrere til Norge . Hva denne arbeidinnvandring har gjort med håndverksyrkene i landet, og spesielt Oslo, er et eget kapittel for seg. Det er mange av Aps "kjernevelgere" som dette har berørt. Hvor er en smule selvkritikk i Ap og det tilkoplete LO i dette?

Den store multikulturelle endringen av Norge er ikke noe som "går til av seg selv", selv om noen tror det. Hvor er f.eks. Oslo om 10 år? De såkalte "groomingsakene" i England, med Telford-saken som den siste, med over 1000 voldtatte- og med også drepte jenter og foreldre (!), er et eksempel på norske medias selektive nyhetsformidling. Norske media unnlot å skrive om dette ut i fra en "poltisk korrekt seleksjon" av nyheter! (brukte Retriever også på dette). De som peker seg spesielt positivt ut i søk om dette, er forøvrig Human Rights Service, med flere artikler som f.eks. denne.

Et importert kvinnesyn ble i forferdelig stor målestokk til de nedrige handlinger i England. Grooming-saker er forøvrig også rapportert i Nederland, og senest i Finland (ikke dekket i NRK/norske aviser).

Det er et problem også for oss at med innvandringen kom et kvinnesyn som ikke er forenelig med det verdigrunlag vi har utviklet i Norge. Det er også i noen deler av befolkningen med innvandringsbakgrunn en båssetting av befolkningen i "rene" og "urene(vantro)" som er en del av dette; i en tilhørende fundamentalistisk utgave av islam.

Toleranse uten nok kunnskap er noe vesentlig av problemet her. Det er ikke alltid slik at mere kunnskap gir mer toleranse, slik den ofte har vært påstått i dette temaet. Det er også verdt å merke seg at det er en forenkling av debatten med ordet "innvandringskritisk" brukt generelt som et negativt begrep. Det er få som er kritisk til all innvandring. Det er innvandringen som daværende kommunal- og arbeidsminister Odvar Nordli var kritisk til på første del av 70-tallet, som er det vesentlige med bruk av "innvandringskritisk"- ordet i denne sammenheng. Jeg synes det er viktig å klargjøre dette, og ellers rydde opp i språkbruken i hele dette temaet. I ettertid er ikke det så lett...

Etter hvert har ordet "mangfold", erstattet bruk av ordet "multikultur" og "flerkultur". Det startet med et sammensatt begrep som f.eks. "etnisk- og kulturelt mangfold" og så ble det bare "mangfold". Det ble forøvrig introdusert til Stortinget i St. meld. 49 (2003-2004) "Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - Ansvar og frihet" [3]. "Mangfold, som det udelt positive ord for å beskrive resultatet av innvandringen, kan nok regnes som et spesielt manipulerende og fordummende ord som er kommet til i dette tema.

Fra misbruk av ordet "fremmedfrykt" som en del av en "hersketeknikk" mot meningsmotstanderne, kan ordet etter hvert få en ny, ekte mening i en sterkt polariserende fremmedfrykt, som går utover oss alle, og spesielt innvandrerne selv.

Det er avgjørende at media, politikere og forskningsmijøene tar sin del av dette med et større alvor - og bak politikken er det stemmegivere som deg og meg. Jeg mener at den poltiske deltagelse fra landets innbyggere må høynes vesentlig for at dette skal gå bedre for alle parter. Rekrutteringen til politikken - og i sterk sammenheng; hvordan Stortinget (ikke) fungerer [9] er vesentlig her.

Referanser:

1 - Stortingsmelding 39 (1973-74) "Om innvandringspolitikken"

2 - Stortingsmelding 74 (1979-80) "Om innvandrere i Norge"

3 - Stortingsmelding 49 (2003-2004) "Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - Ansvar og frihet"

En del flere stortingsmeldinger om temaet er ikke med her, for å begrense dette i omfang for leserne.

4 - Norges statsministre

5 - Kommunal- og (kombinerte)ministre

6 - Avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) og om EUs historie

7 - Norsk Innvandringshistorie i 3 bind av Knut Kjeldstadli, professor em. UiO: "Norsk innvandringshistorie"

8 - Knut Kjeldstadli, professor em. UiO og Grete Brochmann, professor UiO: "Innvandringen til Norge 900-2010".

9 - Opptak fra "Frokost med Bernt" - tidligere, ukentlig ved Universitetet i Oslo - Det samfunnsvitenskapelige fakultet. De ligger her i samlingen av særskilte opptak for fakultet.

10 - Christian Skaug, Document.no: "Myten om de første pakistanerne i Norge"

11 - Terje Tvedt professor UIB og UiO: "Det internasjonale gjennombruddet", Dreyers forlag, 2017- en samling omtaler

12 - Arbeiderpartiet: "Beretning om Det norske Arbeiderparti 1979-80"

Lasse Moer Oppdatert 1.1.2020