"Fadervår inneholder store hemmeligheter, den er kort i sine ord og uttrykk, men umåtelig rik på ånd og kraft. Den er et kort sammendrag av den himmelske lære, og glemmer ikke en eneste ting som kan føres fram i våre bønner." - Slik innleder biskop Cyprian (ca. 200-260) sine tanker om Fadervår.

Ordene på denne side kan rydde opp i denne viktige tekst, i et problem som ser ut til å ha vært der fra første skriflige utgave for omtrent 1950 år siden.

Lysteksten du ser på bildet ble satt opp med en projektor mot tårnveggen til Helgerud kirke i forbindelse med en konsert. Nederst ved veien forbi kirken er teksten delvis skjult av trær, men fremkommer mer og mer klart og stor (den var ca. 4m bred) når man gikk gangveien oppover mot kirken. Når man kom innpå, kunne teksten forandre seg sterkt i virkning. Det er en symbolikk og opplevelse i dette, som gjenspeiler virkningen av evangeliets ord ellers; når man kommer nær ordene blir de meget sterkere, helt ulik ordene brukt i annen sammenheng.

-

I ordene i Fadervår har de troende hentet styrke og visdom og mere til i snart 2000 år. Fadervår er et samlingspunkt i våre gudstjenester. Den har vært en viktig del av vårt lands kristne kulturgrunnlag, kjent for de fleste - troende eller mindre troende. Med sitt universelle, gode innhold kan den brukes med et stort utvalg av religiøst ståsted eller gåsted...

-

Bønnen består av vakre, dype ord, til en livslang mulighet for stadig nye virkende erfaringer av ordene. Den begynner med en åpningsdel, etterfølges av en 7-delt bønnedel (6-delt er også brukt med 6.- og 7. Bønnen som en bønn), og en lovprisningsdel til slutt som er lagt til senere, antagelig innen det første århundre.

- Men så: Den merkelige uforståeligheten med Fadervår; når man kommer til den 6. Bønnen:
I den tidligste skriftlige form som er bevart, ble Fadervår skrevet på gresk grunntekst i Matteus 6:9-13, og i en noe annen, kortere utgave i Lukas 11:2-4 (se oversettelse fra 1978/85 eller tidligere; "Led oss ikke inn i fristelse"). Her ser ordene ut til å ha mistet sin mening, og kan ha skapt uoversiktlig store problemer for de kristne helt inn i vår tid!

Grunnteksten kan direkte oversatt skrives: "Og ikke (inn-) før oss inn i fristelse (prøvelse)" [3]. I teksten er det brukt et ord for fristelse (med latinske bokstaver); "peirasmos". Det kan ha flere betydninger på gresk, men uansett er det en uforståelig teologi med at Gud bes om å "ikke gjøre"; det er vanskelig å tenke seg, når Gud alltid gjør det gode. Den vanligste tolkningen av ordet er "fristelse", og det skal samsvare med hvordan ordet er brukt ellers i tekstene. Derfor blir det også ekstra dårlig teologi nå vi ber Gud: "ikke (inn-) før oss i fristelse", dvs. ikke gjør det onde mot oss! Bare "fristeren" i Bibelen ellers, og mennesker mot seg selv, og mot hverandre, kan knyttes til dette.

Et motsvar til den uforståelige teologien som dukket opp med den greske utgaven av Fadervår kan være ført i pennen av en som ser ut til å ha en viderekommende innsikt i temaet; Jakob:
Jakobs brev 1:13: "Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen", og han slår fast; "Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.

Jakobs innsikt viser seg også i hans stadiebeskrivelse av fristelsen, og når han setter opp et fullkomment mål for mennesket: "Den som ikke snubler og feiler med det han sier, er fullkommen og i stand til å holde hele kroppen i tømme"

Grunnteksten kan se ut til å ha en problematisk oversettelse i 6. Bønnen, fra den muntlige arameiske versjonen Jesus ga oss. Den, eller de, som skrev ned oversettelsen den gang, hadde kanskje en hebraisk eller arameisk utgave med uttrykk som var vanskelig å oversette? Det kan vises at alle bønneleddene i utgangspunktet er satt sammen av deler fra jødiske bønner på den tiden, og at 6. Bønnen kan se ut til å ha et utgangspunkt i en kveldsbønn fra den "Babylonske Talmud" [6]. Slike bønner kunne formes slik på den tid at en "forsterket meningen" i først å benekte eller takke for noe som Gud uansett ikke gjør, for så å be om det som Gud kan gjøre. Uansett ble ordene til hva man kan benevne som en misforståelse. Det kan også se ut til at man hadde en begrenset frihet i oversettelse senere, som først i vår tid er blitt bedre, for å rette opp denne misforståelse. Fadervår var forbeholdt de døpte i den første tiden av kristenheten, og ble undratt kritiske blikk og diskusjon ellers som kunne bedre synliggjort den merkelige teologien i 6. Bønnen.

Det kan ha virket meget mot sin hensikt at teologer gjennom lange tider har påtatt seg å skrive sine "gode forklaringer" til 6. Bønnen. Den første jeg har funnet er "den første store teolog"; Tertullian (ca.160-220) i "Om, bønnen" kap. 8. [5] Tertullian har forøvrig også en del ellers å svare for, med bl.a. sine kvinne- og jødefientlige skrifter. Martin Luther (1483-1546), i den Lille [10] - og Store katekisme, gir også sitt bidrag til å "forklare" og videre til den forrige paven; Joseph Ratzinger, i sin bok "Jesus fra Nasaret". De skrev gjerne ordrike "forklaringer", men som ikke hadde noe særlig sammenheng med ordene slik de står der i teksten. Denne avstand i "forklaring" av 6. Bønnen og det som faktisk står der, ble tilsynelatende ikke sett på som noe særlig problem? Folk følte seg kanskje som enkle og ulærde i dette når dette ble "forklart", og de likevel ikke hadde mulighet for å forstå, og det er også mye som ikke er enkelt å forstå i dette komplekse tema. Så ba de troende den 6. Bønnen videre i beste mening - mens et slør er blitt liggende i to tusener av år over denne delen av en lysende tekst.

Den 6. Bønnen har en vanskelighet i seg som kan folde seg ut i et større antall av historiske, teologiske og ellers mangfoldige undringsmuligheter; Den 6. Bønnens mysterium:

- Hva var de opprinnelige ordene Jesus talte til folket?
- Hvorfor ble det til en teologisk merkelighet i det spesielt viktige tema, i den greske skriftlige utgave den gang?
- Hvorfor er dette blitt en slik meget langvarig; "teologisk gordisk knute"?

En merkelig uforståelighet ble det i ordene akkurat der - akkurat der, i det spesielt viktige; om impulser til menneskets valg for tanke, til vilje og handling - med mulige fatale konsekvenser!

"Fristelse" kan defineres slik: [3] "Ytre og indre impulser til kortsiktig nytelse og glede som kommer i konflikt med langsiktige mål av høyere etisk og moralsk verdi." Den "kortsiktige nytelse og glede" kan også være respons på sider ved oss som vi vanligvis ikke har særlig bevissthet om. Ved å følge disse impulser, kan det skade det oss på flere måter. Det er med på å drive oss til overforbruk av jordas ressurser og er kilde til et utall av andre synlige og mindre synlige problemer i vår tilværelse. Med vår tids store utfordringer, særlig i å ta vare på skaperverket, trenger vi friere, fristelsesbestandig tenkeevne!

I 6. Bønnen kommer vi til det store møtet i teologi, filosofi og psykologi, og har i seg teologiske/eksistensielle spørsmål om Guds allmektighet i sammenheng med "menneskets frie vilje"; "det ondes problem" - og videre i psykologiens innsikt i menneskesinnet, som i uoversiktlig stor grad er styrt av impulser.

Dette handler om motstridene krefter i mennesket; beskrevet, og opplevd som "lys og mørke".

-

Det kan virke klargjørende å dele opp forløpet av en fristelse i 5 stadier:

1. stadiet er der hvor vi blir utsatt for ytre eller indre impulser, som kan være i form av sanseinntrykk og tanker som dukker opp, mer eller mindre forutsigelig.

Så vil det eventuelt få en reaksjon i oss;
2. stadiet der en kjenner en "behagelig forlokkelse" i disse impulser.

3. stadiet er en mer eller mindre bevisst valgsituasjon, som har med hvordan vi velger å forholde oss til denne "behagelige forlokkelse". Vår adferd kan sies å virke ved en rekkefølge i tanke, vilje og handling. Menneskets frihet til å velge er noe mange finner komplisert i sine konsekvenser, i forhold til en allmektig Gud. Jeg tenker at det kan dypere forstås som at mennesket har fått en storhet av Gud; i frihet og ansvar for sine valg. I tanken er fornuften og samvittigheten, menneskets "indre hjelpere" til motstand for fristelsesimpulsen. Gamle, almengyldige tekster kan være til uvurderllg hjelp; De 10 bud, og det som er en sammenfatning i Den gyldne regel. Den sanne religionens virke i oss til kjærlighetens mange sider kan i dette stadiet være det som gir tanke til en vilje for å ikke gå videre inn i fristelsen. Her trenger vi gode ord i Fadervår som kan bedre virke for oss til mottagelighet for Guds hjelp i dette.

Dette er også noe om viktigheten med å ha forbindelse med det indre tenkerom - som all verdens støyende impulser vil vanskeliggjøre for oss! Dette er tidligere benevnt i Bibelen som "lønnkammeret", nå benevnt som "rommet ditt" (Matteus 6:6), som også kan koples til en stor forståelse av Hebreerne 5:14.

I 4. stadiet er valget tatt (mer eller mindre raskt gjennom 3. stadiet) og man begynner en kreativ planlegging, i en vedvarende "behagelig forlokkelse" av fristelsenes gjerninger. Når man befinner seg i det som kan kalles et 4. stadium, kan fornuft og samvittighet blitt sløret, og viljestyrken til det gode kan ha blitt redusert. "Mystiske ting kan skje": Det mennesket, man trodde man kjente blir mye mer uoversiktlig. Det er her moralske og etiske grensestener (Ordspr 22:28) kan være utsatt. Det kan være farlig å ubevisst flytte disse, og blir de flyttet varig; til en ny "normaltilstand", er dette noe som kan være spesielt farlig for mennesket. Det er ikke så lett da å velge å gå tilbake gjennom 3. stadium i fristelsen, som man kanskje på vanlig, menneskelig vis, ikke brukte særlig tid på... Hvis vi her ser vår situasjon, også over i 5. stadiet, kan vi også her ønske oss noe som lyser opp en vei ut av fristelsen. Med gode ord i bønnen har vi en bedre hjelp til å finne denne vei.

5.stadiet I en rekkefølge av tanke - vilje - handling har man her kommet til handlingen som et resultatet av fristelsen i form av gjerninger og et mulig, nytt, langvarig tankesett, som kan være basert på en "flytting av grensestener".

Her har jeg beskrevet en generell gjennomgang av forløpet av en fristelse. Jeg kunne dele opp fristelser i "alvorligshetsgrad", men det får bli opp til den enkelte å mene noe om dette. Det er forskjell på å kjøpe seg en sjokolade for mye (men som det likevel kan være viktig nok å motså fristelsen av), enn de mye mer alvorlige fristelser. Det man f.eks. gjør mot barn, er i følge Jesus noe helt spesielt alvorlig.

-

Vår tids bibeloversettere bruker en idiomatisk (meningsnær) oversettelse ved behov på deler av tekstene når de ser et behov for enn større frihet i oversettelsen, f.eks. ved språklige vendinger som ikke lenger er i bruk i resten av samfunnet. Dette er til forskjell fra en såkalt konkordant oversettelse, som er en betegnelse på en ord-for-ord- oversettelse; tettere til teksten. En kokordant oversettelse av 6. Bønnen har vist seg å være meningsløs, og ordene i 6. Bønnen ser også ut til å ha et behov for en oversettelse utover en idiomatisk type, for at dette skal ha mening. I 6. Bønnen ser det ut til å råde en "teologisk unntakstilstand": Oversetterne har ikke noe "verktøy" i sin "verktøykasse" for å løse dette med vanlige metoder for oversettelse. Hvis man f.eks. går bort fra å be Gud "ikke gjøre" dvs. lede oss (inn i fristelse), hvilken frihet har man da til å be Gud gjøre noe annet, som det er mer sannsynlig at Gud kan gjøre i forhold til fristelser?

Det er også en vanskelighet med forskjellen mellom Bibelens ord og vår tids (i hvert fall i vårt land) forståelse av ordet "fristelse", da "fristelse" i språket har også blitt til en "spennende impuls"; noe "krydder i hverdagen" - og hvem trenger ikke det? Det er synd... at vi ikke har et ord for noe som er en "positiv fristelse"; den gode impuls som inspirerer oss til å velge det gode. Kanskje det finnes på et annet språk?

"Så kalte han til seg folkemengden og disiplene og sa til dem: «Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. (Mark 8:34) Dette kan virke livsfjernt, men det er i motstanden av oss selv; motstanden av vår aksept for fristelser, vi kan finne livet som er i å gå "Veien"; det gamle navn på kristendommen.

Erfaring av å hanskes med fristelsen, er avgjørende for vår frihetsutvikling - individuelt og kollektivt.

Sterk er den som overvinner andre, men veldig er den som overvinner seg selv (Lao Tse 500-600 f.Kr.

- og meget viktig: Følg alltid din innskytelse når det gjelder å glede andre (Hanna Winsnes 1789-1872)

-

Jeg tror at utviklingen i tenkning om fristelsens mange komplekse sider ble forstyrret av den meningsløse utgave på gresk av 6. Bønnen, skrevet ned for omtrent 1950 år siden. Man har ikke kunnet gå dypere inn i ordene, slik man kan med resten av ordene i Fadervår. Det kan ha blitt et betydelig bidrag til "årsåkenes årsaker":

Paulus´ brev ser ut til å ha fått et kvinnefientlig tillegg i 1. Korinterbrev, og flere brev kan være tillagt han i ettertid som også ble svært problematiske for kvinner - og menn!

Evangeliet etter Johannes, kan ha blitt omskrevet i Joh 1:18 . En endring av Joh 1:18 kan se ut til å ha blitt en del av en teologisk strid, der uenighet i forståelse av Jesu natur ble i senter for oppmerksomheten.

"Forholdet mellom Faderen og Sønnen kjenner ingen uten Faderen og Sønnen" skrev Ireneus av Lyon (125-203). Det hadde vel vært et fint prinsipp å la det hele hvile i!

Det helt viktige - det som ikke kunne rammes inn av ordenes beskrivelse: Menneskets store, forvandlende mulighet i Jesu Lære; "født på ny" i Joh 3:3, som vakkert kunne symboliseres med en parallell i sommerfuglens utviklingsstadier - til en helt ny skjønnhet med en også ny bevegelsesfrihet: Fra et to-dimensjonalt bakkeplan som larve, til et nytt og større utsyn i et 3-dimensjonalt fly-rom som sommerfugl, via en forvandling i en kokong som av forskere blir betegnet som "en dødslignende prosess".

Det kan se ut til at en spesiell forståelse og kunnskap kan ha blitt skjøvet ut av kirken i årene med maktkamper om Jesu natur og kvinnenes stilling. Det store menneskeforvandlende mysteriet - er noe å finne ut av -

-

 

En ny og mangesidig versjon av 6. Bønnen og tilbake til den tidligere 7. Bønnen - synlig i bildet øverst

Først om 7. Bønnen: "fri oss fra det onde" i den gamle 1930-oversettelsen ble dessverre endret i 78-oversettelsen til det mindre kommuniserende; "frels oss fra det onde". [1] Det greske ordet som er brukt i grunnteksten [3] kan bety "befri". "Frelst" kan lignes med "fri fra det onde", og det gjør "frelst fra det onde" også til noe som kan se ut til å ha for mange ord.

"Led oss ut av fristelse" er løsning for 6. Bønnen.
Den bruker viktige "Led oss" sammen med hovedtemaet; "fristelse". I "Led oss" er det en tosidighet. Gud vil alltid lede deg, på sin underfulle måte, som virker i din mottagelighet.

Paulus skriver også om å "ledes ut av fristelse", i 1. Brev til korinterne 10,13: "når dere blir fristet, vil han vise en utvei,"

"og" i mellom 6. og 7. Bønn må brukes med denne oversettelse, da et "men" her blir meningsløst. Det greske ordet i grunnteksten kan også oversettes til "og".

"Led oss ikke inn i fristelse" kan settes lik "Led oss ut av fristelse" ved å sette "ikke inn i "= "ut av", og det gir en (smart...) oversettelse som kan sies å være en meningsnær forståelse av grunnsteksten, som gir den tilsynelatende meningsløse grunnteksten mening forstått på denne måten. Hvis man tenker seg et komma etter "Led oss" (grunnteksten har ingen tegnsetting uansett), slik; "Led oss, ikke inn i fristelse" kan dette være enklere å se. "ikke inn i"="ut av" kan selvfølgelig ikke brukes generelt i andre tilfelle, men her, der Gud aldri leder inn i fristelse, synes jeg en slik "=" kan brukes.

"Led oss ut av fristelse" tar vare på den frihet mennesket har til å gå inn i fristelsen. Derfor er det i det 4. stadiet av fristelsen; etter at valgene er gjort (eller ikke-gjort); der man har gitt etter for fristelsen, ofte med for lite viljestyrke, at "Led oss ut av" er særlig riktig. Det er vanskelig å tenke seg kombinasjoner av "Led oss" og "fristelse" som tar vare på denne friheten. Med f.eks. "Led oss utenom fristelsen" er det en bønn om å spare oss for fristelsen; for valget vi selv må stå i der i inngangen til fristelsen. Det er imot det å leve i livets utfordringer, og Gud sparer oss ikke for dette! "Led oss slik at vi ikke kommer i fristelse" er også der at det kan forstås slik at det kommer i konflikt med våre frie valg.

Mennesket kan sies å være utsatt for å ha gått inn i ubevisste, langvarige fristelser, som Gud kan synliggjøre; lede oss ut av. Det kan f.eks. være at vi en gang har laget oss en mening om et menneske som begrenser det for oss; som gjør det mindre. Å følge en fristelse til å sette mennesker i båser ser ut være et stort problem i vår tid.

Fristelser kan opptre i en stadig repetisjon som en kan gå inn i gang etter gang, og tilsvarende angre på i ettertid. "Led oss ut av fristelse" kan hjelpe oss med å komme ut av en slik repeterende svakhet.

Langvarige fristelser kan opptre i rekkefølge i generasjonsledd som en arvet kultur, og da er "led oss ut av fristelse" de riktige ord. "Led oss ut av fristelse" er defor en bønn om å bli ledet kollektivt ut av en tilstand av å være inne i fristelse; f.eks. hvordan vårt samfunn har påvirket oss til en begrensende, konsumrettet livsinnstilling

"Led oss ut av fristelse" har også mulighet i seg til å gi deg styrke når du merker at du trenger det akkurat der og da, i en situasjon der en fristelse er spesielt påtrengende og vanskelig å stå i mot.

Barn (og voksne) bruker altfor mye tid på det som skjer på store og små skjermer. Dette er avhengighetsskapende fristelser, som er særlig farlige bl.a. i passiviserende virkning. Barna er avhengig av oss for å ledes ut av slike fristelser! I "Led oss ut av fristelse" erkjenner vi at Guds hjelp er av umåtelig stor verdi for oss, for å hjelpe barna med slike kompliserte fristelser, og er akkurat de ordene vi trenger nå. Vi kan bli mer mottagelige for ledelse fra Gud når vi ber - og vi voksne kan lede barna ut av det som kan være en stille, meget dårlig situasjon for barna nå. Hvor ble det av lyden ute fra de lekende barna? Vakreste lyder på jorden! Vi trenger gode ideer til å gi barna alternative muligheter, der de f.eks. kan få brukt sine store sosiale, kreative og utforskende evner som kan lede de ut av vår tids store fristelser.


"Lede" er et kjent ord for oss, og i likhet med ordet "tro" ikke enkelt å bruke også i åndelig sammenheng. Et annet vanskelig ord er "himmelen" brukt i åndelig sammenheng, som kan gjøre "stedet" der Gud er til et sted forstått med unødig stor avstand til oss, særlig for barn. Jeg bruker ordet "Himmel" videre for å bidra til en klarhet i dette.

Inderne har et eget språk, mye brukt for det åndelige; sanskrit, som gjør dette skillet mer tydelig.
Vi har ikke det, og må bruke en del like ord om begreper i to "verdener", og må være bevisst at det kan kan innebære uoversiktlige vanskeligheter.

Ordet "tro" kan være et spesielt farlig ord for troen... Dette ordet med bare 3 bokstaver, kan virke så lite at det kan puttes i lommen... Det kan medvirke til å holde de ikke-troende på avstand fra Gud, fordi det lett koples til en begrenset, "jordisk" mening av ordet. Jeg tenker at "åndelig tro" kan beskrives i to ord: "Tillit og innsikt". "Tillit" vet de fleste hva er, men "innsikt" har mange dimensjoner i seg, også med større innsikt i et Høyere Lys , som kan virke til en innsikt utover våre "vanlige evner".

Gud leder oss på en måte som ikke gjør oss passive; på en måte som er til vekst i oss, og kan være på en måte som vi først ser klarere i ettertid. Gud kan lede oss ut av fristelse ved at vi ledes til en større bevissthet om fristelsens mangeartede og kompliserte sider. Gud kan lede oss ut av fristelse - slik at at vi kan se og skjelne.Ved å be om "Led oss ut av fristelse" er det derfor til mottagelighet også for å ledes til denne større bevissthet.

Med en lærevillig innstilling har hver dag sine egne gyldne sjanser for en "opplevende erkjennelse" til å lære noe nytt, ved å verdsette vår tidskapital til å bruke Den gode indre vilje til forstandige valg, skapende evner, samvittighetens følge, passe nok lek... og bønn! En leveregel jeg har laget meg til bruk for livets mangesidige utfordringer:

Veien blir synlig, hvis du går den

-

Om ny oversettelse av 6. bønnen i 2011-oversettelse av Bibelen fra Det Norske Bibelselskapet

I 2011-oversettelsen står 6. Bønnen slik: " Og la oss ikke komme i fristelse". Jeg synes det er et steg fremover, og gir et "teologisk handlingsrom" med en nødvendig frihet for et videre arbeid med teksten. Den nye oversettelsen kan likevel se ut til å være problematisk "under overflaten", selv om den høres riktig og bra ut med en gang. Det kan være vanskelig å tenke seg med denne ordlyden hvor i forløpet av fristelsen Gud skal gripe inn og "la oss ikke komme i fristelse". Kommer vi i fristelse fordi Gud "lar" oss komme i fristelse? - eller er det i vår frihet til å velge som gjør at vi kommer i fristelse? Ber vi her om at "Ikke tillat at vi i vår frihet til å velge, velger feil"? Skal vi be Gud om å spare oss for å velge, i vår frihet til å gå inn i fristelsen? Ber vi Gud om å spare oss for livet selv?

Uttrykket "komme i fristelse" kan ha en utydelighet i seg: Det kan for noen se ut som å bety å bli "utsatt for fristelse". Jeg har fått mange ulike svar (og ikke-svar...) når jeg har tatt opp disse problemstillingene med den nye oversettelsen med en del teologer. Den kan forlede noen til å tro at vi kan spares for fristelser, generelt?

"Led oss ut av fristelse" har fortrinn fremfor " la oss ikke komme i fristelse", da denne er mer tydelig på at det er et stadieforløp av fristelsen, og at det kan være en tidlig del der vi har et valg for det som skjer videre i forløpet.

"Led oss ut av fristelse" viser også til at vi kan allerede være inn i et videre stadie av en fristelse, som vi kan være i også ubevisst, både individuelt og i en større sammenheng, skrevet om tidligere her. I " la oss ikke komme i fristelse" er det vanskeligere å tenke seg en slik mulighet.

"Led oss ut av fristelse" kan også sies å være nærmere grunnteksten ved å sette; ikke inn i = ut av, og slik får brukt viktige "Led oss".

En oppsummering i en sammenligning av "Og la oss ikke komme i fristelse" med "Led oss ut av fristelse", med bruk av oppdelingen i de 5. stadier

- For det første kan "la oss ikke..." lede noen til den misforståelse at man ber Gud om å ikke utsettes for fristelsen som begynner der i stadie 1. Mange jeg har snakket med har gitt utrykk for denne misforståelse.

- Utrykket "komme i fristelse" er ment for stadie 4, der man har gitt etter for fristelsen. Det betyr at bønnen gir mening for stadie 3, men ikke for videre til 4. og 5. som jeg synes er meget viktig at bønneddet i Fadervår også skal kunne hjelpe oss med. "Led oss ut av... " gir mening i både stadie 3, 4 og 5
.
- Med "la oss ikke ... " blir det mer absolutt det man ber om, som at Gud skal lage en fullstendig hindring for at vi skal komme i fristelse der i 3. stadiet uansett vår deltagelse av å velge i situasjonen. Med "Led oss" er det tydeligere at vi har en valgsituasjon i dette.

- og til slutt: "Led oss ut av" gir en tydeligere, mulig hjelp til de langvarige ubevisste fristelser man kan ha gått inn i; i stadium 5, som jeg synes det er vesentlig å få bevissthet om.

Det bør være et betydelig problem at man med feil ord kommer i skade for å be mot Guds måte å virke på. Med den gamle oversettelse; "Led oss ikke inn i fristelse" var det (burde være) enkelt å se dette. I "Og la oss ikke komme i fristelse" er det vanskeligere å se dette.

-

Menneskets frihet til å velge er et besværlig tankeproblem: Hvorfor er vi skapt slik da det bare ser ut til å volde oss problemer?

Den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij (1821-1881) formulerte et svar i en av sine romaner: "Bare det er godt som springer ut av vårt frie valg mellom det gode og det onde". Da må vi akseptere at vi også har frihet til å velge noe som er noe annet enn det gode. Her er et opptak jeg gjorde, som også har innhold om dette temaet, fra dyktige professor Geir Kjetsaa (1937-2008) i et foredrag; "Dostojevskij og vår tid". Der kan du bl.a. høre om "Legenden om Storinkvisitoren", som omhandler dette tema spesielt.

-

Med en oversettelse av 6. Bønnen som kan virke til en dypere erfaring av Guds ledelse, kan dette bønneleddet også være mer som en renselse.

En kristendom fra gamle tider gir en Vei til; renselse - opplysning - forening. Dette er også gudstjenestens ledd i den virkende rekkefølge (hvis ikke menighetsrådet har omkalfatret dette...) som begynner med renselse; syndsbekjennelsen og videre til; opplysning; bibeltekstene og prekenen, og så foreningen.


Jeg har også laget forslag til oversettelser på noen andre språk:

På engelsk:
Lead us out of temptation and deliver us from evil.

På tysk:
Führe uns aus Versuchung und erlöse uns von dem Bösen.

-

To ord er enkelt sagt sentrale for menneskets gode sider; "snill" og "klok". Kombinasjonen av de er å være snill på en klok måte, og det å være klok på en snill måte. Det snille og kloke kan forsterke hverandre og sammenføyes i en høyere enhet! Et ord; "snillklok" kan derfor sies å være et ord på en egenskap en alltid bør ønske seg mer av, slik at det blir en trang til det snillkloke, i hjerte og hode forenet i kjærlighet til våre medmennesker.

Gode tanker for Gud vokser i en forståelse og erfaring av Guds egenskaper - en kunnskap Jesus leder oss til i Lyset i sine ord og gjerninger, og vi må ha til vår store oppgave å finne mer ut av i våre liv. Denne bønnen kan hjelpe oss på veien i dette.

Gud finnes ikke i intellektuelt eller vitenskapelig bevis for sin eksistens, av kjærlighet til mennesket for friheten til å velge å tro. Det er opp til oss å ta sjansen - og når du ser skjønnheten i universet - skjønnheten i naturen - og skjønnheten i et menneske, da ser du noe av Guds egenskaper i en Himmelsk på jorden skjønnhet - og lovsangen løfter oss mot Himmelen i

O store Gud!

-

Til slutt i bønnen skal det være et "Amen" som betyr "La det bli slik". Det kan i tillegg være som et takkeledd der takknemlighet til Gud i innsikt og glede kan følge oss videre gjennom dagen -

Jeg takker for støtte til arbeidet med det gamle tekstproblem, tekstproblemet som har vært der altfor lenge; "på overtid" inn i vår tid. En spesiell takk til tidligere biskop Jacob Jervell (1925-2014) for hjelp til min henvendelse til Bibelselskapets oversettelsesutvalg. En prest i Bærum med stor interesse for bønn, og Fadervår spesielt, har også gitt meg en god støtte i dette.

Jeg takker også spesielt for den støtte jeg har fått fra Den katolske kirke, ved en priorinne i et kloster i Oslo.

Dette har vært meg til hjelp på veien for mitt arbeide her; et arbeide med "de lange tankers forståelse" av de dype sannheter og den veldige kraft i Fadervår - Herrens bønn - og til å finne en vei med hele bønnen. Den 6. Bønnens mysterium forblir et mysterium i sitt opphav, men med ord som ble meg til del på underfullt vis, fikk en løsning som virker - i dybde og bredde og høyde. Håper det kan være deg til hjelp!

-


I Fadervår kan mennesker få en dypere kontakt med seg selv -

I Fadervår kan mennesker med ulik bakgrunn og tenkemåte forenes -

I Fadervår kan mennesker få kontakt med det høyeste og det dypeste - Det hellige -


ved å be de lysende ord - i mottagelig ønskelighet.

 

Noen kilder til kunnskap

En arbeid med hele bønnen

 

Revidert 12.12.2019 - Lasse Moer