«Medienes rolle og påvirkningskraft i menneskers identitetsdannelse»

Mia Helene Andersen

9/18/2009

«Medienes rolle og påvirkningskraft i menneskers identitetsdannelse»

Jeg vil i denne oppgaven forsøke å belyse noen av de teorier og metoder mediene i dag har for å påvirke menneskers liv og utvikling. Reklame i aviser, radio og tv, «nye» kommunikasjonsformer som Internett, nettsamfunn og mobiltelefon, og andre former for sosial kommunikasjon bidrar alle til å forme dagens unge og voksne.

Jeg skal ta for meg deler av Jostein Gripsruds Mediekultur, mediesamfunn, og John B. Thomsons The Media and Modernity. Jeg vil gå nærmere inn på noen av de enkelte kommunikasjonsformer, og utdype disse nærmere og forsøke å sammenligne disse nye kommunikasjonsformene med eldre medier, og hvilken påvirkning disse har hatt tidligere. Allerede i 1909 skrev Sigmund Freud om hvordan spenningsromaner påvirker oss, og hvordan vi identifiserer oss med «helten» i slike fortellinger, og jeg tror dette er relevant også i dag, i hvert fall til en viss grad, noe jeg vil komme tilbake til senere i oppgaven (Freud i Gripsrud 2007:25).

Medienes rolle i sosialiseringsprosessen, en teoretisk tilnærming.

De siste 100 år har det blitt fremsatt flere teorier om medienes påvirkningsrolle, og hvilken makt mediene har for å påvirke mennesker identitet og levemåte. Men hva er påvirkning? Er det riktig at mediene har en fundamental rolle i påvirkningen av ”vår” identitet, eller er mediene bare involvert? Gripsrud tar for seg mange teorier, fra store deler av det 20. århundre, alt fra mer eller mindre seriøse psykologiske studier, til gammel og ny påvirkningsforskning. En teori om påvirkning, er katharsis-teorien, en teori om at man får utløp for aggresjon ved innlevelse i en fiksjon med mer eller mindre aggressive innslag (Gripsrud 2007:49). Jeg tror at denne teorien også kunne gjelde for dagens ungdom, og deres ”forbruk” av mer eller mindre voldelige spill.

Jeg er imidlertid mer opptatt av hvordan mediene idag påvirker menneskers identitetsdannelse, og teoriene om hvorfor det er slik. Reklame i radio, tv, aviser og ungdoms-magasiner gir ungdom en uniform, en måte å ligne på hverandre. Reklame kan påvirke hvordan voksne kjøper bil, hva slags mat man skal lage og hvilke jobber som er bedre eller dårligere enn andre. Nettsamfunn gjør at mennesker har lettere for å kommunisere med hverandre, man finner flere mennesker med samme interesse og meninger, og dermed igjen kan påvirke hverandre med nye tilnærminger for hvordan vi skal leve vårt liv.

Mediene endrer vårt interaksjonsmønster

I Mediekultur, mediesamfunn skriver Gripsrud om medienes makt og publikums egenvilje. ”Det finnes dem som hevder at den egentlige grunnen til å drive medieforskning er at mediene på en eller annen måte påvirker oss. Dette er, som vi skal se, en diskutabel påstand fordi påvirkning kan bety så mangt” (Gripsrud 2007:41). Jeg tror Gripsrud har ganske mye rett i dette utsagnet, fordi mediene i dag har ett mye større mangfold, og kan nå ut til langt større folkegrupper i dag enn for bare 100 år siden. At mennesker på 1900 tallet identifiserte seg med helter i romaner og stumfilmer er på en måte ”gammelt nytt”, i dag så finnes det nesten uendelig mange flere medier som kan påvirke barn og ungdom (og voksne). Pocketbøker, tegneserier, spillkonsoller, internett, sosiale nettverk, rollespill, realityshow på tv, alt er laget for å påvirke oss på en eller annen måte, og er med på å utforme vår identitet. World of Warcraft er ett eksempel på hvordan nettspill kan både forme spilleren, og påvirke spillerens liv i så stor grad at han/hun kan bli asosial og dysfunksjonell i vanlig hverdagsliv (Spilleavhengighet). Begrepet parasosial interaksjon, ”halvsosial samhandling” ble skapt av psykologene Horton og Wohl, og beskriver situasjonen der publikum, mottakere, ikke identifiserer seg med deltagerene i realityshow (for eksempel Big Brother, Jakten på kjærligheten og Robinson), men forholder seg til deltagerne som folk de møter på gaten. Dette er en form for fantasi, gjenkjennelse, men den utelater ikke identifikasjon med deltagerne (Gripsrud 2007:26).

Nye medier

I dag så har mennesker fått en rekke nye ”medier” å forholde seg til. Mobiltelefon, pc, nettsamfunn og e-post er blitt nåtidens viktigste kommunikasjonsmidler. Til og med aviser leses nå mer på internett, og opplagene går ned. Tidsaspektet er blitt veldig viktig, og det tar ikke mange sekundene å sende en sms eller e-post til fjerne steder, og nyheter legges ut i nettavisene omtrent umiddelbart etter at redaksjonen har mottatt dem. Denne ”raske” kommunikasjonen stiller nye krav til brukerne, og informasjonen som formidles. Nettsamfunn, for eksempel Facebook og Twitter formidler korte beskjeder om hva våre venner gjør, hva politikere står for, eller hva man selv gjør for øyeblikket. Man lager seg egne grupper, får seg en tilhørighet og ett eget nettverk. Sett fra ett forbrukerkritisk perspektiv, hvor produktivt er det at det allerede i barneskolen blir mer og mer vanlig at barn får, og bruker, mobiltelefon? Min egen sønn har hatt mobiltelefon siden 1. klasse, og det er ganske tydelig at dette er med på å skape hans identitet. Nesten før han kunne lese og skrive skikkelig, så sendte han sms til venner i en form for stenografi, short-form sms, og språket utvannes med fornorsking og forkorting av ord og utrykk. Er dette en fremtid vi egentlig vil ha? Noen skoler forbyr elever å ha med mobiltelefon, eller i det minste krever at telefonen skal være avslått, men barn og ungdom finner stadig nye måter og kommunisere med hverandre. Nå er det blitt mer vanlig å ha med seg egen pc på skolen, undervisning og oppgaver leveres via nettbaserte undervisningsportaler, både hjemmefra og på skolen. En konsekvens av dette er at i mange tilfeller har elever tilknytning til «offentlig» nett, internett, og jeg har sett eksempler på at Facebook brukes til å sende meldinger og formidle status mens elevene er på skolen. Senest i går så jeg min niese skrive på Facebook: «Jeg kjeder meg, skal til Kristian på Vatne etter skolen <3 :) » mens hun sitter på videregående skole¹.

Er dette en ønskelig utvikling i mediers rolle i utformingen av identiteten til våre «små»? Jeg tror ikke det, men det er nok diskutabelt i vårt nye «raske» samfunn, hvor alt foregår mye raskere enn tidligere.

Interaksjon og sosialisering

Thompson har et litt annet syn på medier og sosialisering. Han mener at sosialisering i tidlig alder preges av interaksjon mellom barn og foreldre, studenter og lærere, og sosiale nettverk, men legger ikke skjul på at mediene også har en avgjørende rolle: ”But we must not lose sight of the fact that, in a world increasingly permeated by the products of the media industry, a major arena has been created for the prosess of self-fashioning” (Thompson 1995:43). Media har altså laget en ”arena”, markedsplass, for at mennesker lettere skal kunne forme seg en identitet som ikke skiller seg ut i fra mengden, den tidligere nevnte uniform, en måte å ligne på hverandre. Markedsføring og reklame benyttes for å nå spesifikke grupper og enkeltindivider, meningsmålinger, markedsundersøkelser er blitt viktige verktøy for å nå de rette målgruppene.

Når mediene nå har laget seg en ”markedsplass”, så blir det ganske tydelig at økonomi spiller en viktig rolle i menneskers identitetsskapelse. Rupert Murdock (1931) er igjennom medieselskapet News Corporation (1923) en av verdens mest innflytelsesrike personer i mediebransjen, med eierinteresser i radio/tv, aviser, filmselskaper, satelittselskaper, og en rekke tvstasjoner, hovedsakelig i Australia, England og USA. Med en omsetning på 24 mrd dollar i 2005 er det kanskje ikke rart at hans selskaper både påvirker identiteten til mennesker og skaper etterspørsel, siden hans inntekter kommer nettopp fra de mennesker han påvirker. Thompsons teori er at i denne arenaen som er adskilt fra annen kommunikasjon som foregår ansikt til ansikt, og tv som er allment tilgjengelig, vil i økende grad bli tilgjengelig for ”alle” i global skala. Time Warner og Bertelsmann er to andre mediekonglomerater på linje med News Corporation i en global økonomisk sammenheng, og via kabel og satellitt kan de nå mennesker i alle deler av verden.

Konklusjon

Min mening er at selv om mediene har en eksplisitt rolle i menneskenes utvikling av sin identitet, så har også sosial interaksjon en viktig rolle. Mer eller mindre vitenskapelige undersøkelser kan komme frem til det meste, alt fra at ungdom på 1900 tallet så film på kino og utviklet seg til å bli forbrytere, til at ungdom på ’80 og ’90 tallet så på video og fikk dårlige tenner. Disse ”vitenskapelige” undersøkelsene feilet i å se den større sammenhengen, at den sosiale bakgrunn var minst like viktig som det medierte budskapet, uavhengig om det var en sort/hvitt kinofilm på 20-tallet, eller ”Motorsagmassakren” på 80-tallet. Det er ikke nødvendigvis slik i dag at om ungdom ser en voldsfilm, går ut og blir voldelige, selv om kanskje enkelte undersøkelser prøver å bevise dette. Jeg tror vel at den tidligere nevnte spilleavhengighet er til større skade for mennesker i dag enn voldsfilmer og fantasi-spill.

”Alle” har en større eller mindre rolle i vår identitetsdannelse, og mediene har bare en av rollene. Jeg vil vel egentlig påpeke at det medierte budskap, reklame, nettsamfunn, vårt ”raske” samfunn, vil spille en stadig større rolle i skapelsen av mennesker identitet, siden at også våre andre sosiale nettverk, foreldre, venner, lærere og arbeidsgivere blir påvirket av det samme medierte budskap. Det viktigste spørsmålet blir vel om media allerede har fått for stor makt, for stor påvirkningskraft. Er det noe vi kan gjøre for å motvirke mediert påvirkning, eller er det ønskelig å motvirke denne påvirkningen? Hvilke problemer og farer finner vi ved at medier har fått slik makt?

Uten sammenligning for øvrig vil jeg trekke inn ett siste eksempel, Adolf Hitler og hans propagandamaskin. Tyskland var i nedgangstider etter 1. verdenskrig, industrien trengte sårt en fornyelse, arbeidsledigheten var stor, og Hitler var en person som klarte å nå frem til en hel nasjon med sitt budskap. Hadde det ikke vært for alle grusomheter han begikk i de årene han hadde makten i Tyskland, så hadde han vært ett lysende eksempel på hva man kan oppnå med massekommunikasjon via radio, og senere tv. Hitler var en mann med ”visjoner”, og han brukte teknologien for alt den var verdt. At han viste seg å være enn av de verste diktatorer og massemordere i historien blir på en måte underordnet hvis man ser på måten han benyttet de forskjellige former for kommunikasjon og massemedia. Han utnyttet teknologien på en helt spesiell måte, massesuggesjon fikk folket til å bli med på budskapet, han ga folket en ny mulighet til å skape noe igjen, han fikk hele folket ut i arbeid. Han brukte radio og tv¹, bygde motorveier (autobahn), og samlet store folkemengder for å tale direkte til dem, samtidig som det ble overført via radio. At budskapet var ”Det tredje riket” og ”arisk rase”, var ikke det viktigste for ”folket”, han klarte å gjennomføre en ”uniformering”, ett budskap som folket mer eller mindre godtok. Denne metoden er blitt gjenstand for forskning og filmatisering, og massesuggesjon er dessverre ganske lett og få til også i våre dager, derfor er det viktig at mediene har sin etikk, og sine regler, og at myndigheter verden rundt både kontrollerer og blir kontrollert av mediene selv. Medier har blitt kalt ”Den fjerde statsmakt”, og det er ikke uten grunn. Mediene HAR makt til å forandre, men også forbedre, livet til svært mange mennesker.

Litteratur og referanser

Gripsrud, Jostein (1999), Mediekultur, mediesamfunn, tredje utgave 2007, Oslo, Universitetsforlaget

Rupert Murdoch, Store norske Leksikon, URL: http://www.snl.no/Rupert_Murdoch [12.09.2009]

Spilleavhengighet Universitetet i Nord-norge, URL: http://www.unn.no/spilleavhengighet/category9192.html [12.09.2009]

The News Corporation, Store norske leksikon, URL: http://www.snl.no/The_News_Corporation_Limited [12.09.2009]

Thompson, John B. (1995) The media and modernity, reprint 2007, Polity Press, England