Digital representasjon av bokstaven Å

ASCII, American Standard Code for Information Interchange ble laget i slutten av 60-tallet av ASA, forløperen til ANSI.
Denne ASCII-standarden på 7 bits (128 tegn) gir rom for A-Z, a-z, 0-9 og mange spesialtegn, men ikke rom for internasjonale tegn. Men ikke rom for æ, ø og å. En meget gjennomtenkt standard som fremdeles brukes i dag og som blir inkludert i nye standarder. De første 32 tegnene og det siste benyttes ikke til grafiske symboler, men har betydning i den sammenhengen de blir brukt. De kalles kontrolltegn. ASCII skulle skyggelegge den gamle 6-bits kodingen. I standarden finner vi beskrivelser av tegnsettet som ivaretar en lettere overgang til 7 bit. Standarden ble revidert i 1977, med blant annet det resultat at £ som var valgfri med #, ble fjernet. Standarden som gjelder i dag er fra 1986. ASCII-standarden danner grunnlaget for de leste andre kodingsstandarder som benyttes i dag. Den ble tatt i bruk i mange forskjellige land, og da oppdaget man at det ikke var støtte for nasjonale variasjoner. I Norge har man jo de tre tilleggbokstavene "Æ", "Ø" og "Å". Så tegnet Å er ikke å finne i ASCII-standarden.

Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO videreutviklet da ASCII-standarden og resultatet ble ISO 646. Denne ga rom for nasjonale endringer for bestemte posisjoner. I Norge er det NS (Norges Standardiseringsforbund) som er anssvarlig for ISO 646. Standarden omtales ofte som 7-bits norsk ASCII. Men noen tegn ble ofret for at andre tegn skulle få plass. I Norge ble tegnene [ \ ] { l } ofret til fordel for Æ Ø Å æ ø å. Noe tilnærmet ble gjort i andre land. ISO 646 gir anledning til å definere flere forskjellige nasjonale utgaver av standarden i et land. I Norge kunne man ha laget en annen variant med samiske bokstaver. Videre er det mulig å lage applikasjonsavhengige utgaver av standarden, så sant de dokumenteres. En standard holder orden på alle de nasjonale versjonene av ISO 646, og den henter ISO 2375. Den norske versjonen av ISO 646 er nr. 60 og derfor også navnet ISO 646-60 brukt om den norske versjonen. Å ligger som 5D i ISO 646-60 tabellen, som er erstatning for tegnet ].

Windows CP 1252, kan man si er "Windows Latin" tegnsett som inneholder alle Latin-1 og er typisk brukt av "non-Unicode" Windows programmer for å fremvise Latin-1 HTML dokumenter. 1252 utvider ISO 8859-1 med 28 tegn. Vi finner Å på C5.

ISO 8859, er en samling med tegnsett med ISO 646 IRV som basis for de første 128 tegnene. Ble påbegynt i 1987 og bygger på flere andre standarder som ISO 2022, 2375 og 4873. Den består hovedsakelig av to sett med kontrolltegn (hver på 32 tegn), og fire sett med grafiske tegn (hver på 96 tegn). ISO 8859 definerer versjoner og gir disse navn og nummer, som 8859-1: Latin Alphabet No 1 (Vest Europa), 8850-2: Latin Alphabet No 2 (slavisk, albansk, ungarsk, romansk), 8859-3: Latin Alphabet No 3 (esperanto, maltesisk, gallisk) osv. I ISO 8859 tabellen finner vi Å på C5.

Unicode Unicode-tegn sender sekvens på ulike formater kalt UTF (Unicode Transformation Formats). Unicode UTF-32 representerer alle tegn som en sekvens på 32 bits. Dette er veldig lite brukt, siden de fleste tegnene kan bli representert av 16 bits kode. UTF-16 representerer alle BMP tegn (Basic Multilanguage Plane). De første 65 536 tegn i Unicode inneholder så godt som alle tegn i de aller fleste brukte språk på 16 bits. Bruker surrogatpar for tegn utenfor MBP. UTF-8 sender tegn som 8, 16 eller 32-bits tegn. Tegn i ASCII sendes som 8 bits tegn med verdier 0x00 - 0x7F. UTF-8 er identisk med ASCII for tegn definert i ASCII. En diakritisk markering er et ikke-selvstendig tegn som tilføyes til et basistegn (en bokstav). I Unicode blir diakritiske markeringer representert som et basistegn etterfulgt av ett eller flere kombinasjonstegn som gir de diakritiske markeringene. For å være kompatibel med ASCII og ISO 8859-1 finnes det også såkalte forhåndssammensatte tegn, der basistegn og kombinasjonstegn oppfattes som ett tegn. Samme tekster kan altså representeres på flere måter. Enheten Ångstøm Ångstrøm er en gammel måleenhet som brukes for måling av bølgelengder av elektromagnetiske stråling inklusivt synlig lys og røntgen. Enheten har da siden blitt erstattet med enheten "nanometer", men blir fremdeles brukt i krystallografi. Enheten har fått navnet etter den svenske fysikeren A. J. Ångstrøm som levde fra 1814 til 1874. Symbol: Å Lengde: 1*10-10m Ulemper med ulike standarder Ulempenen med alle de forskjellige standardene gjør ting veldig komplisert. Man må kunne ha forskjellige nettlesere for å tolke en mengde ulike tegnsett. Alle de forskjellige måtene for å representere tall og tegn gjør at man må passe på ved lagring, sending eller publisering av dokumenter, brev osv. Noen standarder er av og til unødvendige og bruker mye plass. UTF-32 bruker 4 ganger så mange bits per tegn enn visse andre standarder. Men Unicode ville sette en ny standard. Unicode representerer alle tegn med en helt særegen kode, som vil kunne erstatte alle de utallige standardene. Med mulighet for å utvide. Uansett hva slags platform, program eller språk så skal unicode takle alt. Å-tegnet representres som 00C5 i ISO 8859-1 standarden. Unicode korresponderer med ISO 8859-1 og dermed blir verdiene de samme. Ved å sette U+ foran tegnverdien kan man spesifisere at det er snakk om en Unicode, eller ved å kombinere verdiene for tegnet A (U+0041) med verdien for en ring. Alle tegn i Unicode kan bli representert i alle UTF varianter. Om Å er ett eller to tegn er det fremdeles uenigheten om.

Kilder: Foiler fra Inf1040-forelesning http://tcaep.co.uk http://list.w3.org/Archives/Public/www-editor/1997OctDec/0166.html En hovedoppgave fra 1992