For å generere sinussignalene på bildene blir det brukt formelen: Asin(2?ft). A forteller oss amplituden til signalet, altså hvor sterkt det er. A er den maksimale verdien til funksjonen. f forteller oss frekvensen til signalet, eller antall svingninger per sekund. Frekvens måles i Hertz og 1 svingning per sekund er det samme som 1 Hertz. På disse to bildene er det tre signaler på denne formen som er lagt sammen.
På det første bildet ser jeg hvordan de tre sinussignalene varierer i amplitude over tid. Her er det A-ene i formlene som spiller inn og bestemmer hvor stor amplituden blir. På det andre bildet ser jeg frekvensspekteret for de tre sinussignalene. Man ser at signalene har forskjellige frekvenser og det danner seg tre frekvenstopper på hver sin side av bildet, som er symmetrisk om midten. Det er f-ene i formlene som bestemmer hvordan dette bildet blir.
Lydfilen
tale1.wav
På bildet ser jeg ett plott av tidssignalet til lyd-filen. X-aksen viser tiden og Y-aksen viser amplituden til signalet. Man kan altså se hvordan styrken til signalet varierer med tiden på bildet.
Den originale filen er samplet med 44100 Hz, noe som gir ren og klar lyd. Tale2.wav er samplet med 22050 Hz, og det er lite hørbar forskjell. Tale3.wav er samplet med 11025 Hz og man kan godt høre forskjell fra den originale. Lyden begynner nå å bli veldig uklar. Tale4.wav er samplet med 8000 Hz og man kan høre en stor degradering av kvaliteten i lyden. Det høres litt ut som om lyden har gått gjennom telefonnettet, dette kan forklares ved at telefonsamtaler blir kuttet ved 4000 Hz.
Jeg velger å bruke plott av signalet, da jeg synes dette best viser kvantiseringseffektene. Man kan tydelig se at kurven blir grovere og spissere. Amplitude-toppene viser antydning til å bli firkantede jo færre bits man bruker.
Skrevet av Mili Orucevic (Gruppe 1) og Morten H Bakken (Gruppe 12)