Naltreksonimplantat - hva er det og hvordan fungerer det? (01.08.05)

Jakten på alternativer til kortvirkende tabletter har pågått siden slutten av 1990-tallet. Blant de første mulighetene man så på, var å legge langsomt oppløselige kapsler med naltrekson under huden på brukere, altså som implantat. Målet var kapsler som ga jevn og langvarig beskyttelse mot opioider, samtidig som de skulle ha få bivirkninger og komplikasjoner.

I dag er naltreksonkapsler i bruk flere steder i verden, og de er i bruk på forskrivingsfritak i land som Storbritannia, Spania og Australia. Nesten uten unntak skjer dette i regi av dyre privatklinikker som ikke tilbyr nevneverdig oppfølging. Innimellom hører vi om norske opioidbrukere som sparer opp penger og får foretatt implantering i et annet europeisk land. Ordinær godkjenning som medikament forutsetter som regel at det er foretatt forskningsprosjekter av god kvalitet.

I Norge gikk Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer i gang med det første pilotstudiet på en type amerikansk naltreksonimplantat i 2001. Ti personer fikk innoperert denne typen implantat og foretatt jevnlige målinger av rusmidler og naltreksonnivå i blod, urin og spytt. Noen hadde god effekt av implantatet, men selve kapselen så ut til å ha varierende virketid fra person til person. I tillegg utviklet to personer allergiske reaksjoner på selve implantatet. Resultatene av studien ble publisert i Tidsskrift for den Norske Lægeforening i 2003 (Waal og kolleger, 2003) og internasjonalt (Olsen og kolleger, 2004).

I 2002 gikk vår seksjon i gang med et nytt pilotprosjekt med en annen type naltreksonimplantat av australsk fabrikat. Dette er den samme typen som vi benytter i de to større forskningsprosjektene som søker deltagere i dag. Implantatet fra O'Neill ga jevnere og lengre beskyttelse, samtidig som det ga relativt få bivirkninger. De 13 brukerne ble generelt sett gladere enn tidligere, og et flertall ville anbefale implantat til andre. Resultatene fra forsøket er nå akseptert for publisering. Det overordnet viktige for oss var at denne typen implantat viste seg trygt og effektivt i bruk.

O'Neills implantat, produsert av GoMedical, kommer som naltreksonkapsler i en steril hylse (bildet). Etter at det er gitt lokalbedøvelse, lages det et lite snitt og kapslene dyttes inn og spres forsiktig utover. Såret sys igjen med ett sting. I naltreksonprosjektene som pågår nå, får personer lagt inn to rader med kapsler for å få varighet i 5-6 måneder.

Alle får en halv naltreksontablett før inngrepet, slik at eventuell fysisk avhengighet kan oppdages på et tidlig stadium. Ved abstinenssymptomer fra naltreksontabletten, gjøres en ny avtale om implantering dersom personen fortsatt ønsker det. En person vil normalt være fri for fysisk avhengighet 4-7 dager etter siste opioidinntak, avhengig av type opioid, mengde, kroppsvekt, og flere andre faktorer. Inngrepet for å operere inn implantat tar rundt 30 minutter, men det settes av en time.

Personen som har fått implantat, kan som regel merke at naltreksonkapslene ligger under huden. Kapslene går i oppløsning en stund etter at de er ferdige med å skille ut naltrekson, og er i de fleste tilfeller helt borte etter 12-18 måneder etter innoperering. Det blir et arr på rundt 1 cm etter hvert inngrep. Nye inngrep kan ikke gjøres på samme sted to ganger, slik at det vil bli flere arr etter gjentatte implanteringer.

Det er noen bivirkninger av naltreksonimplantat, slik som det også er med naltreksontabletter. De vanligste er lett hodepine, noe mageproblemer, og noe muskeluro. Imidlertid er vår erfaring at disse er milde og går over 1-2 uker etter implantering. Kroppen bruker denne tiden på å venne seg til naltreksonen, i tillegg til at utskillingen av naltrekson jevner seg ut. Denne jevnheten i dosering gjør også at det antagelig er færre bivirkninger enn med naltreksontabletter, som har en "topp" og "bunn" i dosering hvert døgn. Noen få pasienter kan få en allergisk reaksjon mot implantatet med kløe og utslett. Dette blir behandlet som vanlige lokale allergireaksjoner, og bare i ekstreme tilfeller må kapslene opereres ut.

Deltagere får med seg et attestasjonskort på at de har implantat, slik at helsepersonell kan ta tilpasse behandlingen ved behov for smertelindring eller narkose.

Alle som deltar i naltreksonprosjektene gjør dette på frivillig basis, og de som får implantat kan kreve å få operert kapslene ut i regi av oss. Dette er imidlertid en mer komplisert operasjon enn innoperering, vil gi større arr og ta lengre tid.