En ting kan jeg si helt sikkert: har du en gammel bil, blir du aldri arbeidsledig. Nå har jeg hatt to, og de har begge to vært en sann kilde til både læring og sysselsetting. Den første, en VW transporter 1972-modell så ut som en skraphaug da jeg kjøpte den for 2000,-. Biltilsynet hadde en del å sette fingeren på, så det var bare å spytte i nevene og gyve løs. Ett år senere lakkerte jeg hele bilen, og et halvt år etter det igjen overhalte jeg og satte inn en større motor. Hvis du skynder deg kan du kanskje fortsatt få tak i noen molekyler fra denne bilen. 2" dykk er det sikreste tipset...
Mye kan sies om gamle folkevogn transportere: De går ikke fort oppover bakker, de har to stillinger på varmeapparatet - kaldt og iskaldt, de har et hav av plass og så sitter du omtrent like beskyttet som på en sykkel. Da jeg fikk tilbud om en tilsynelatende bra Volvo 245/265 til en høvelig pris, så var valget enkelt. Jeg slo til. Den har de egenskapene som folkevogna ikke hadde, pluss at den har også har det folkevogna ikke har: motorkraft i lange baner, et veldig godt varmeapparat, god plass (dog ikke så bra som i folkevogna, men det skal jo godt gjøres) og sikkerheten i Volvo er ofte referansen for alle de andre merkene.
Nå har ikke alt vært bare rosenrødt med Volvoen heller og dette skal jeg fortelle litt mer om senere.