Oppgaver:
1. Unntakstilstand
Dødsstraff i krig var hjemlet i norsk lov inntil for noen år siden (1978). Hvilke lovbrudd kunne eventuelt være så alvorlig at dødsstraff var ble ansett for å være påkrevet? Hvordan kunne dødsstraff i krig for denne type lovbrudd begrunnes etisk? Hvilken etisk relevant forskjell er det mellom dødsstraff i krig og i fred?

2. Likvidasjon
Under 2. verdenskrig samarbeidet en del nordmenn med den tyske okkupasjonsmakt. Noen av dem var angivere som førte til at mange motstandsfolk ble arrestert av tyskerne. I Milorg ble det tatt opp hva de skulle gjøre for å hindre deres virksomhet. I flere tilfeller ble det avgjort at angivere skulle likvideres. I løpet av krigsårene ble flere nordmenn drept av Milorg. Antallet er omdiskutert, men det antas at det er på minst 60..
Var Milorgs hemmelige "dødsdommer" og de etterfølgende henrettelser av angivere moralsk forsvarlig? Er det avgjørende at drapene var drøftet og vedtatt av hjemmefrontens ledelse i Norge? Hvorfor (ikke)? Ta stilling til vurderingen: Det er bedre at angivere blir drept enn at gode nordmenn blir drept. Begrunn tesen i lys av en etisk teori om straff og dødsstraff. Er det etisk relevant at Gestapo nesten alltid foretok omfattende represalier? Hvorfor (ikke)?

3. Militærdomstol
Under 2. verdenskrig opprettet tyskerne militærdomstoler i de okkuperte land. Ved oppslag på offentlige plasser ble det gjort kjent at enhver form for hjelp til fienden ville bli straffet med døden. Lektor Ingvald Garbo, fra Bergen, ble arrestert i 1941, og stilt for en tysk domstol, der han ble dømt til døden og senere henrettet fordi: "Han hadde lyttet tll London og spredt rapporter som var egnet til å opphisse folket" (20.11. 1941). Flere hundre norske kvinner og menn ble år om annet dømt av tyske militærdomstoler, og svært mange av dem fikk, etter en summarisk rettsak, dødsdom.
Er det en etisk relevant forskjell mellom de dødsdommer og henrettelsers som en okkupasjonsmakt utfører og det en motstandsbevegelse utfører? Hvorfor (ikke)? Er det en etisk relevant forskjell på hva som er en adekvat, rimelig eller rettferdig straff i krigtid og i fredsstid? Hvorfor (ikke)?

4. Midlertidig lov
I norske aviser kom det 17.8-1943 en melding fra Quislings "ministerium": "Midlertidig lov til opprettholdelse av ro og orden i krigstid er 14. august vedtatt av Ministerpresidenten". Ut fra denne lov var det dødsstraff for en rekke brudd på disse lover og forskrifter.
Er dødsdommer gitt etter denne lov, justismord, ugyldig og/eller moralsk uforsvarlig? Ville det være moralsk og/eller juridisk uforsvarlig å la være å gripe inn, for eksempel ved å benåde personer som er dømt for brudd mot denne lov? Hvorfor (ikke)? (Jfr. Quislings forsvar i 1945 for ikke å ha hindret at sjefen for sivilpolitiet, Gunnar Eilifsen, som nektet å adlyde en tjenestelig ordre utferdiget av politipresidenten, 9. august 1943 ble dømt til døden etter den midlertidige militære straffelov og deretter henrettet). Er dette en lov som oppfyller kravene som Thomas Aquinas stiller til en menneskelig lov? Hvorfor (ikke)? Er den gitt av en legitim autoritet?
Hvorfor (ikke)?

5. Rettsoppgjøret i Norge
I 1945 ble Quisling og andre ledende NS ­ folk stilt for retten, og Quisling og flere andre ble dødsdømt og kort tid senere henrettet. Biskop Eivind Bergrav gav offentlig uttrykk for at NS-folk burde benådes og ikke henrettes. Han ble sterkt kritisert for dette.
Var det etisk forsvarlig den gang å dømme disse mennesker til døden? Hvorfor (ikke)? Var det rett å ikke benåde dem? Hva ville være et moralsk forsvar for benåding? Hva ville kunne være en etisk begrunnelse for ikke å benåde? Hvilken etisk teori er det mulig å legge til grunn for rettens vurdering?

6. Justismord
Det har forekommet at uskyldige er blitt dømt til døden for et mord de ikke har begått. Det har også forkommet at personer som har bltt dømt til langvarig fengsel, har drept enda et menneske etter å ha sonet dommen.
Bør slike fakta være av stor betydning for om en stat bør ha lover som gir dødsstraff for alvorlige lovbrudd? Ville dødsstraff være en rettferdig straff for mord om justismord var utelukket? Vil en prinsipiell usikkerhet i skyldspørsmålet dermed også ha relevans for hvordan dødsstraff skal moralsk vurderes? Hvorfor eller hvorfor ikke?

7. Staff eller hevn
Den franske fordatteren Victor Hugo har i sin fortelling om galeislaven gitt uttrykk for at tilgivelse er en bedre behandling av lovbrytere enn straff.
Er samfunnets idømmelse av straffer mot lovbrytere en moralsk berettiget reaksjon? Hvorfor (ikke)? Bør ikke også samfunnet følge normene: "Ikke gjengjeld ondt med ondt", "Ikke skade noen"? Er ikke all straff dermed umoralsk? Hvorfor (ikke)?

8. Internasjonal straffedomstol
Baltasar Garsón har vært etterforskende dommer i den spanske høyesterett der han blant annet har arbeidet med rettsforfølgningen av baskiske terroristgrupper. Han har uttalt seg om Haagdomstolen: "-Den internasjonale straffedomstolen er det viktigste fredsiniativet i løpet av de siste 55 årene. Det er første gang man forsøker å gå rettens vei for å forsøke å forhindre og straffe de verste forbrytelser mot menneskeheten og brudd på internasjonal lov. Alle demokratiske land bør være med i domstolen"(Intervju i Morgenbladet, 18. -24. juli 2003, s. 8). USA har ikke villet anerkjenne at dens egne borhgere skal kunne stilles for denne domstol.
Hva kan være begrunnelsen for USA's holdning? Hvordan kunne holdningen begrunnes i lys av en etisk teori? Hva er en rettferdig straff for mennesker som har deltatt i folkemord? Vil en slik domstol kunne forhindre folkemord og andre brudd på menneskerettighetene? Hvorfor (ikke)?